Mormonkirken — en gjenopprettelse av alt?

FOR de Siste Dagers Hellige (SDH) er mormontemplet i Salt Lake City i Utah et stolt trossymbol. Flid, familieverdier og økonomisk selvhjulpenhet er kjente mottoer blant mormonene. Mormonmisjonærer med navneskilt er et vanlig syn verden over. Men visse indre anliggender som er hellige for mormonene, holdes skjult for utenforstående. Kirken blir derfor den dag i dag utsatt for sensasjonelle rykter. En saklig vurdering skal imidlertid ikke bygge på vulgære beretninger, men på fakta. Hva kan vi så få vite om dette utskjelte trossamfunnet?

Joseph Smiths kirke i dag

Mormonene mener at deres religion utgjør gjenopprettelsen av den sanne kirke med sitt presteskap og sine ordinanser; herav det offisielle navnet, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. I mormonkirken eksisterer det ikke noe skille mellom presteskap og lekfolk. Ved tolvårsalderen kan alle skikkede mannlige medlemmer begynne å utføre forskjellige plikter i kirken, og når de er 16, kan de bli prester.

De fleste stillinger innen kirken er ulønnet, og familiene deltar i de mange tilstelningene som den lokale menigheten finansierer. På menighetsnivå fører eldste, biskoper og stavspresidenter tilsyn med kirkens velorganiserte affærer. Et råd i Salt Lake City som består av tolv apostler, har global jurisdiksjon. I siste instans er det kirkens president, som blir aktet som profet, seer og åpenbarer, og to rådgivere som utgjør kirkens presidium, kalt Det første presidentskap.

Det er en rekke ordinanser som berører fromme mormoners liv. Når man er åtte år, kan man bli døpt som symbol på anger og lydighet. Ved bad og salving blir den troende renset og helliget. I tempelbegavelsesordinansen inngår det en rekke pakter, eller løfter, og man får et spesielt sett undertøy som man fra da av skal ha på seg hele tiden, som en beskyttelse mot det onde og som en påminnelse om de løftene man har avgitt om hemmeligholdelse. I templet kan dessuten et ektepar besegle sitt ekteskap «for tid og all evighet», slik at familien kan forbli intakt i himmelen, hvor paret kan fortsette å få barn.

Mormonkirken har høstet anerkjennelse for sitt velferdsprogram, som er opprettet i den hensikt «å få bukt med lediggangens forbannelse». Det blir finansiert ved at lokale medlemmer står over to måltider hver måned og gir verdien av dem til kirken. Det kreves at man er nøye med å betale tiende av all inntekt. Misjonærenes familie og venner gir penger til misjonærfond. Vanligvis er det unge menn og kvinner som blir misjonærer, og de tjener i to års tid.

Selvoppofrelse, sammensveiste familier og samfunnsansvar er karakteristiske trekk ved mormonene. Men hvordan er det med trosoppfatningene?

Mormonene og Bibelen

«Vi tror at Bibelen er Guds ord så vidt som den er riktig oversatt,» heter det i mormonenes åttende trosartikkel. Men det tilføyes: «Vi tror også at Mormons Bok er Guds ord.» Mange lurer imidlertid på hvorfor det skulle være behov for hellige skrifter i tillegg til Bibelen.

Eldste Bruce R. McConkie forsikrer: «Det er ingen på denne jord som har så stor aktelse for Bibelen som [mormonene] har. . . . Men vi tror ikke . . . at Bibelen inneholder alt som er nødvendig for at man skal bli frelst.» President Gordon B. Hinckley skrev i pamfletten What of the Mormons? at de ulike sektene og kirkene som det er så mange av, «er et vitnesbyrd om Bibelens utilstrekkelighet».

SDH-forfattere gir uttrykk for at de er betenkt med hensyn til Bibelens pålitelighet på grunn av angivelige utelatelser og oversettelsesfeil. Mormonapostelen James E. Talmage formaner i sin bok A Study of the Articles of Faith: «La derfor Bibelen bli lest med andakt og from forsiktighet, og la leseren alltid søke Åndens lys, så han kan skjelne mellom sannhet og menneskelagde feil.» Orson Pratt, en av de tidlige mormonapostlene, gikk enda lenger: «Hvem vet om et eneste vers i hele Bibelen har unngått besmittelse?»

Her virker det imidlertid som om mormonene ikke sitter inne med alle sakens fakta. Det er jo riktig at bibelteksten har vært skrevet av og oversatt mange ganger i årenes løp. Likevel finnes det overveldende beviser for at dens renhet i alt vesentlig er bevart. Tusener av tidlige hebraiske og greske bibelhåndskrifter er blitt nøye gransket og sammenlignet med nyere håndskrifter. Blant Dødehavsrullene var det for eksempel et Jesaja-håndskrift som er datert til det andre århundre før vår tidsregning. Det ble sammenlignet med et håndskrift som ifølge dateringen er over tusen år yngre. Hadde alvorlige feil sneket seg inn? Nei, tvert imot heter det i en bibelforskers analyse at de få uoverensstemmelsene man fant, «hovedsakelig bestod av åpenbare skrivefeil og variasjoner i stavemåten».a

Etter grundige studier gjennom et langt liv sa sir Frederic Kenyon, tidligere direktør ved British Museum: «En kristen kan holde hele Bibelen i hånden og si uten engstelse og uten å nøle at det er Guds sanne Ord han holder, og at det er overlevert uten vesentlige tap fra generasjon til generasjon i århundrenes løp.» Salmistens ord er altså fremdeles sanne: «Herrens ord er rene ord, lik sølv som er lutret i smelteovnen, sju ganger renset.» (Salme 12: 7) Trenger vi egentlig mer enn dette?

«Du dåre som skal si: En bibel, vi har en bibel og behøver ingen annen bibel,» refser Mormons Bok i 2. Nephi 29: 6. Det er imidlertid mange mormoner som har tenkt over apostelen Paulus’ alvorlige ord i Galaterne 1: 8 (NO) i Bibelen: «Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet!»

SDH-teologer forklarer dette verset ved å si at de nye skriftene ikke går ut over det Bibelen sier, men bare klargjør og utfyller det. «Det er ingen uoverensstemmelser mellom de to,» skriver Rex E. Lee, rektor ved Brigham Young universitet. «Bibelen og Mormons Bok framholder samme frelsesplan.» Er det samsvar mellom de to bøkene? La oss se på hva mormonenes frelsesplan går ut på.

«Som Gud nå er, kan mennesket bli»

«Selv om vi ikke husker det, eksisterte vi som ånder forut for dette livet,» forklarer Lee. Ifølge de Siste Dagers Helliges lære om evig progresjon kan man gjennom streng lydighet bli en gud — en skaper, i likhet med Gud. «Gud har selv en gang vært slik vi er nå, og er et opphøyet Menneske, og han sitter på en trone i hine himler,» sa Joseph Smith. «Dere må lære hvordan dere selv kan være Guder, . . . slik alle Guder har gjort før dere.» Mormonprofeten Lorenzo Snow sa: «Som mennesket nå er, har Gud en gang vært; som Gud nå er, kan mennesket bli.»

Blir en slik framtid holdt fram mellom Bibelens permer? Det eneste løftet om guddommelighet som noen gang ble nedskrevet i den, var Satan Djevelens tomme løfte i Edens hage. (1. Mosebok 3: 5) Bibelen viser at Gud skapte Adam og Eva til liv på jorden, og at han befalte dem å frambringe en fullkommen menneskeslekt som skulle leve lykkelig her i all evighet. (1. Mosebok 1: 28; 3: 22; Salme 37: 29; Jesaja 65: 21—25) Synd og død ble brakt inn i verden ved at Adam med vilje var ulydig mot Gud. — Romerne 5: 12.

Mormons Bok sier at hvis de tidligere åndeskapningene Adam og Eva hadde fortsatt å være uten synd, ville de også ha fortsatt å være barnløse, og de ville ha vært uten glede, alene i paradiset. Den hevder med andre ord at det første ektepars synd hadde med seksuell omgang og barnefødsel å gjøre. «Adam falt for at mennesket skulle bli til, og mennesket er til for å nyte glede.» (2. Nephi 2: 22, 23, 25) Man mener at ånder i himmelen venter på en mulighet til å få leve på en syndig jord som et nødvendig skritt mot fullkommenhet og guddommelighet. SDH-bladet Ensign sier: «Vi er dypt takknemlige for det Adam og Eva gjorde, i stedet for å forakte dem for det.»

«Denne læren [at menneskene har eksistert i åndeverdenen] kan bare skjelnes gjennom en dis eller tåke i Bibelen . . . fordi mange klare, dyrebare ord er fjernet fra Bibelen,» sier Joseph Fielding Smith, en grandnevø av Joseph Smith. Videre sier han: «Denne troen er basert på en åpenbaring som ble gitt til kirken den 6. mai 1833.» Så selv om de Siste Dagers Hellige anerkjenner Bibelens autoritet, tillegger de sine profeters ord større vekt når det er noe som ikke stemmer overens.

Mormons Bok — troens hjørnestein

Joseph Smith hyllet Mormons Bok som «den mest nøyaktige av alle bøker på jorden, og vår religions hjørnestein». Et sett med gullplater skal ha utgjort kilden til hans skrifter. Elleve mormoner vitnet senere om at de hadde sett platene. Smith sa imidlertid at platene ble tatt opp til himmelen da dokumentet var ferdigskrevet. De er derfor ikke tilgjengelige for tekstanalyse.

Den kostelige perle (se rammen på side 20) forteller om en professor Charles Anthon som fikk se en kopi av noen av skrifttegnene og erklærte at de var autentiske, og at oversettelsen var korrekt. Men da han fikk høre om platenes opprinnelse, skal han ha trukket sin vurdering tilbake. Denne historien ser imidlertid ikke ut til å stemme helt med Smiths påstand om at han alene hadde fått den gave å kunne oversette teksten på platene, «en kunnskap som var gått tapt for verden». Kunne professor Anthon bekrefte at teksten var korrekt, når han ikke kunne lese den og derfor ikke kunne oversette den?

Mormons Bok gjør utstrakt bruk av sitater fra bibeloversettelsen King James Version, som med sitt shakespearske engelsk ble betraktet som arkaisk allerede på Joseph Smiths tid. Det har bekymret en del lesere at Mormons Bok, «den mest nøyaktige av alle bøker», har lånt minst 27 000 ord direkte fra denne bibeloversettelsen, som formentlig er full av feil, og som Smith senere gikk i gang med å revidere. — Se rammen på side 20.

Når vi sammenligner førsteutgaven av Mormons Bok med senere utgaver, oppdager vi noe som kommer overraskende på mange mormoner, nemlig at denne boken, som skal være «oversatt . . . ved Guds gave og kraft», selv har gjennomgått en rekke forandringer hva både grammatikk, stavemåte og innhold angår. For eksempel rår det åpenbart forvirring om hvem «den evige Fader» er. I 1. Nephi 13: 40 står det ifølge førsteutgaven at «Guds Lam er den evige Fader». Men i senere utgaver står det at «Guds Lam er den evige Faders Sønn». (Uthevet av oss.) De to originale manuskriptene til Mormons Bok fra 1830 eksisterer fremdeles. I den ene av de to originalene, den som tilhører Den Reorganiserte Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, er ordene «the Son» (Sønnen) tilføyd mellom linjene.

Angående mormonskriftet Lære og pakter sier SDH-teologen Lyndon W. Cook følgende i forordet til sin bok The Revelations of the Prophet Joseph Smith: «I og med at noen åpenbaringer er blitt revidert av de komiteer som har vært nedsatt for å klargjøre dem for utgivelse, ser man betydelige tekstforandringer, både tilføyelser og utelatelser.» Én slik forandring finner vi i Book of Commandments 4: 2, som sier følgende om Smith: «Han har en gave til å oversette boken . . . Jeg vil ikke gi ham nogen annen gave.» Men da denne åpenbaringen ble trykt igjen i 1835 som en del av Lære og pakter, lød den: «For jeg vil ikke gi dig nogen annen gave før dette er fullført.» — 5: 4.

Historiske mysterier

Noen synes det er vanskelig å få det at rundt 20 jøder skal ha forlatt Jerusalem og reist til Amerika i år 600 f.v.t., til å stemme overens med at de under 30 år senere var blitt et stort folk og var delt opp i to nasjoner! (2. Nephi 5: 28) Før det var gått 19 år etter ankomsten, hadde den lille gruppen angivelig bygd et tempel «i samme stil som Salomos tempel . . . og arbeidet på det var meget fint». Litt av en bedrift! Byggingen av Salomos tempel i Jerusalem tok sju år, med 200 000 arbeidere, håndverkere og tilsynsmenn i virksomhet. — 2. Nephi 5: 16; jevnfør 1. Kongebok, kapitlene 5 og 6.

Noen som har lest Mormons Bok nøye, har grublet mye over visse hendelser som virker ukronologiske. Apostlenes gjerninger 11: 26 (NO) sier for eksempel: «Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt kristne.» Men Alma 46: 15, som angivelig beskriver hendelser i år 73 f.v.t., omtaler kristne i Amerika før Kristus i det hele tatt var kommet til jorden.

Mormons Bok utgir seg mer for å være en historisk beretning enn for å være en læremessig avhandling. Frasen «og det skjedde» (med variasjoner) forekommer omkring 1200 ganger i den nyeste utgaven og omkring 2000 ganger i 1830-utgaven (på engelsk). Mange steder som er nevnt i Bibelen, finnes fremdeles, men beliggenheten til så å si alle steder som er nevnt i Mormons Bok, for eksempel Gimgimno og Zeezrom, er ukjent.

Mormons Bok forteller om kjempestore bosetninger over hele det nordamerikanske kontinent. Helaman 3: 8 sier: «Og det skjedde at de formerte seg og utbredte seg . . . så meget at de tok til å fylle hele landet.» «Hele landet var bebygd,» sier Mormon 1: 7. Mange lurer på hvor det er blitt av restene av disse ekspanderende sivilisasjonene. Hvor er kulturgjenstandene etter nephitene, som gullstykker, sverd, skjold og brystharnisker? — Alma 11: 4; 43: 18—20.

Med slike spørsmål i tankene gjør medlemmer av mormonkirken vel i å tenke alvorlig over mormonen Rex E. Lees ord: «Mormonismens autentisitet står og faller med den boken som Kirken har sitt tilnavn fra.» Hvis ens tro skal være basert på grundige kunnskaper om Skriften, ikke bare på en følelsesladet bønneopplevelse, innebærer dette en utfordring for oppriktige mormoner, så vel som for alle andre som hevder å være kristne.

Grunnlaget for gjenopprettelsen

Det var det åndelige kaoset som omgav Joseph Smith, som fikk ham til å vrake de stridende sektene på hans tid. Også andre fromme menn både før og etter ham har søkt å vende tilbake til den sanne tro.

Hvordan kan vi vite hva som er sann kristendom? Er det ikke ved å se på Kristus, som ’etterlot oss et eksempel, for at vi skal følge nøye i hans fotspor’? (1. Peter 2: 21) Jesu Kristi liv og levnet står i skarp kontrast til SDH-teologien. Jesus var ingen asket, men han levde et enkelt liv uten ambisjoner om å tilegne seg rikdom, ære eller politisk makt. Han ble forfulgt fordi han ’ikke var av verden’. (Johannes 17: 16) Jesu Kristi fremste mål med sin tjeneste var å herliggjøre sin Far, Jehova, og å hellige Hans navn. Det samme gjelder Jesu sanne disipler. De betrakter sin egen frelse som noe som kommer i annen rekke.

Jesus underviste i Guds Ord, siterte ofte fra det og levde i samsvar med det. Brigham Young sa om Bibelen: «Vi betrakter denne boken som vår veileder, som vår rettesnor; vi betrakter den som vår tros grunnvoll. Den viser oss veien til frelse.» (Journal of Discourses, bind XIII, side 236) Han kom derfor med følgende oppfordring: «Ta fram Bibelen, sammenlign de Siste Dagers Helliges religion med den, og se om den består prøven.» (Discourses of Brigham Young) Ikke bare mormonene, men alle samfunn som hevder å være kristne, må underkaste seg denne prøven, for Jesus sa: «De sanne tilbedere skal tilbe Faderen med ånd og sannhet.» — Johannes 4: 23.

[Fotnote]

[Ramme på side 20]

Mormonenes hellige skrifter

I TILLEGG til Bibelen og Mormons Bok anerkjenner de Siste Dagers Hellige en rekke andre skrifter.

Lære og pakter: Dette er først og fremst en samling av det Joseph Smith omtalte som åpenbaringer fra Gud. De er til tider blitt revidert, etter hvert som den læremessige og historiske utvikling har gjort det påkrevd.

Den kostelige perle: Denne boken inneholder Joseph Smiths reviderte versjon av 1. Mosebok og Matteus, kapittel 24, foruten Smiths livshistorie. Den inneholder dessuten Smiths oversettelse av en papyrus som han kjøpte i 1835. Han erklærte at det var Abraham som hadde skrevet den, og at den inneholdt en beretning om hvordan en engel hadde reddet Abraham da en prest prøvde å ofre ham på et alter. Papyrusen ble flyttet i 1967 og ble så undersøkt av flere egyptologer. Ifølge en rapport kom de til at «ikke et eneste ord i Joseph Smiths såkalte oversettelse hadde noen som helst likhet med innholdet i dette dokumentet». Det viste seg å være «Åndedragenes bok», et egyptisk gravdokument som ble lagt i graven sammen med døde. Smiths originalmanuskript viser at han benyttet 136 forskjellige engelske ord som oversettelse av den egyptiske hieroglyfen for «innsjø».

Joseph Smiths bibeloversettelse: I 1830 gav Smith seg i kast med å revidere bibeloversettelsen King James Version, et arbeid som han aldri fikk fullført. Han reviderte rundt 3400 vers og tilføyde mye stoff, deriblant en profeti på slutten av 1. Mosebok om sitt eget komme som «en utvalgt seer». Ettersom Smiths enke, som ikke fulgte Brigham Young, beholdt manuskriptet, er det sjelden Salt Lake-kirken siterer fra det, selv om man godtar det som korrekt.

Ytterligere «inspirerte» læresetninger: Slike læresetninger kan bli sendt ut av den som til enhver tid er kirkens profet, og de har samme autoritet som Bibelen. King Follett-foredraget, som ble holdt i 1844, er et eksempel på dette. Det var en begravelsestale som Smith holdt for eldste King Follett, hvor han redegjorde for læren om guddommeliggjorte mennesker og at Gud ble menneskeliggjort. Den finnes i Journal of Discourses, en samling av foredrag som ble holdt av Smith, Young og andre autoriteter på 1800-tallet.

[Ramme på side 21]

Mormonenes familie av guder

Gud: Alle Guders Far, som har et legeme av kjøtt og ben. — Lære og pakter 130: 22.

Elohim: Noen ganger omtalt som én. Også beskrevet som et råd av Guder som ordnet jorden. — Lære og pakter 121: 32; Den kostelige perle, Abraham 4: 1; Journal of Discourses, bind I, side 51.

Jesus: Gud, hele jordens Skaper, Frelseren. — 3. Nephi 9: 15; 11: 14.

Jehova: Gammeltestamentlig navn på Jesus. — Jevnfør Mormon 3: 22; Moroni 10: 34; indeksen til Mormons Bok.

Treenigheten: Gud som tre separate, atskilte åndepersoner: Faderen og Sønnen, som er av kjøtt og ben, og Den Hellige Ånd. — Alma 11: 44; 3. Nephi 11: 27.

Adam: Jesu hjelper i forbindelse med skapelsen. Brigham Young sa: «Vår far Adam kom inn i Edens hage . . . og hadde med seg Eva, en av hans koner. . . . Han er vår Far og vår Gud.» (Journal of Discourses, bind I, side 50, 1854-utgaven) Da Adam hadde syndet, ble han den første kristne på jorden. (Den kostelige perle, Mose bok 6: 64—66; Ensign, januar 1994, side 11) Det er han som er «Den gamle av dager» (Lære og pakter 116), og som er Jesu kjødelige Far i bokstavelig forstand. — Journal of Discourses, bind I, side 51.

Mikael: Et annet navn på Adam, erkeengelen. — Lære og pakter 107: 54.

[Ramme på side 23]

Mormonene, nasjonalisme og politikk

JOSEPH SMITH, som ifølge mormonenes lære var profet, seer og åpenbarer, var også borgermester, skattmester, generalløytnant og presidentkandidat. I samsvar med hans eksempel er mange mormoner energiske politiske aktivister. Kirken er stolt av sin amerikanske arv og hevder at Gud ledet nedskrivningen av den amerikanske grunnloven. Brigham Young sa: «Når . . . Guds rike begynner å herske, skal De forente staters flagg vaie stolt og ubesudlet, ja, uten flekk og lyte, på frihetens og likhetens flaggstang.»

Tolvte trosartikkel sier: «Vi tror at vi må være konger, presidenter og øvrigheter underdanige, samt adlyde, ære og oppholde lovene.» Hvor langt går de i sin underordning? Da USA gikk med i den første verdenskrig, forsikret eldste Stephen L. Richards: «Det er ingen som er mer lojale mot De forente staters regjering enn Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.» «Når vi kjemper, skal vi seire ved Guds makt,» sa en annen eldste.

Trosartikkel 12 gjaldt også på den andre siden av fronten. Professor Christine E. King ved Staffordshire universitet skriver: «Tyske mormoner ble oppfordret til å bære våpen for fedrelandet og til å be om seier for det.» Kirken sa at den ikke kjempet mot britiske og amerikanske mormonbrødre, men mot representanter for myndighetene. «Selv om dette var et kunstig skille, tjente det til å dempe tyske mormoners moralske og religiøse betenkeligheter.»

Da Hitler kom til makten, holdt mormonene fast ved sin politikk og gav ham helhjertet støtte. «Nazistene møtte ingen motstand eller noen antydning til kritikk fra mormonkirken,» skriver dr. King. Det at mormonene la vekt på raserenhet og patriotisme, var meget formålstjenlig for kirken, og for mange mormoner «var båndene mellom deres tro og Det tredje rikes politikk tydelige». Da flere mormoner våget å trosse Hitler, fikk de ingen støtte av kirkens ledelse. «Kirken var patriotisk og lojal og fordømte ethvert angrep mot naziregjeringen.» Kirken ekskommuniserte til og med en meningsavviker etter at nazistene hadde henrettet ham.b

Så forskjellig disse var fra dem som blir hyllet i Alma 26: 32 i Mormons Bok: «De ville heller ofre sitt liv enn å ta endog sin fiendes liv, og de har begravd sine krigsvåpen dypt ned i jorden på grunn av sin kjærlighet til sine brødre.»

Jesus resonnerte med Pilatus og sa: «Hvis mitt rike var en del av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene.» (Johannes 18: 36) Disiplene hans skulle ikke gripe til våpen for å forsvare Guds egen Sønn engang, for ikke å snakke om i en krig mellom forskjellige lands myndigheter. De skulle til og med elske sine fiender. — Matteus 5: 44; 2. Korinter 10: 3, 4.

Det finnes sanne kristne i vår tid som har holdt seg strengt nøytrale, både som enkeltpersoner og som gruppe betraktet. Som boken Mothers in the Fatherland sier: «Jehovas vitner hadde helt fra begynnelsen av resolutt holdt seg atskilt fra enhver stat.» Under Hitlers terrorregime «nektet derfor praktisk talt alle som én å vise noen form for lydighet mot nazistaten».

Selv om flere tusen av disse kristne led martyrdøden, viste de at de tok Jesu ord på alvor: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» — Johannes 13: 35.

[Fotnote]

[Ramme på side 24]

Bibelen og mormonenes skrifter — en studie i kontraster

Bibelen: Man vet ikke nøyaktig hvor Edens hage lå, men det var trolig i Mesopotamia-området, ved elven Eufrat. — 1. Mosebok 2: 11—14.

Lære og pakter: Edens hage lå i Jackson County i staten Missouri i USA. — Lære og pakter 57, ifølge president J. F. Smiths forklaring.

Bibelen: Sjelen dør. — Esekiel 18: 4 (gammel norsk oversettelse, av 1904); Jakob 5: 20.

Mormons Bok: ’Sjelen kunne aldri dø.’ — Alma 42: 9.

Bibelen: Jesus ble født i Betlehem. — Matteus 2: 1—6.

Mormons Bok (ifølge den engelske utgaven): Jesus skulle bli født i Jerusalem. — Alma 7: 10.

Bibelen: Jesus ble avlet ved hellig ånd. — Matteus 1: 20.

Journal of Discourses: Jesus ble ikke avlet, eller unnfanget, ved hellig ånd. Han ble unnfanget i kjødet ved at Adam hadde seksuell omgang med Maria. — Journal of Discourses, bind I, sidene 50, 51.

Bibelen: Det nye Jerusalem skal være i himmelen. — Åpenbaringen 21: 2.

Mormons Bok: Det nye Jerusalem skulle være jordisk, og det skulle bygges av mennesker i staten Missouri i USA. — 3. Nephi 21: 23, 24; Lære og pakter 84: 3, 4.

Bibelen: Bibelskribentene skrev ned Guds tanker under inspirasjon. — 2. Peter 1: 20, 21.

Mormons Bok: Her sies det at profetene skrev i samsvar med sin egen kunnskap. — 1. Nephi 1: 2, 3; Jakob 7: 26.

Bibelen: Moseloven, som innbefattet loven om å betale tiende, ble opphevet ved Jesu død. Det å gi bidrag skal være frivillig og ikke underlagt tvang. — 2. Korinter 9: 7; Galaterne 3: 10—13, 24, 25; Efeserne 2: 15.

Lære og pakter: «Sannelig det er . . . en dag for mitt folk til å gi tiende; for den som betaler tiende, skal ikke opbrennes ved hans [Herrens] komme.» — Lære og pakter 64: 23.

[Bilde på side 25]

Statue av Moroni på mormontemplet i Salt Lake City