En ung manns søken etter svar

MORGENSOLEN skinte sterkt, og lyset sivet gjennom løvverket og ned på en gutt som knelte i inderlig bønn. Fjorten år gamle Joseph var forvirret på grunn av den religiøse striden på hans tid. Tradisjonelle kirkesamfunn var i høy grad preget av splittelse. Det var nye sekter overalt. Hvilken gruppe skulle han slutte seg til? Mens han bad, spurte han: «Hvilket av alle disse trossamfunn har rett, eller er ingen av dem sanne? Dersom det finnes ett iblant dem som er sant, hvilket er det, og hvorledes kan jeg få vite det?»

Slik beskrev Joseph Smith den åndelige krisen han opplevde i ung alder. Det er ikke så rart at han var forvirret. Han bodde nemlig på landsbygda i den nordøstlige delen av USA, et område som glødet av religiøs nidkjærhet på den tiden, i begynnelsen av 1800-tallet.a Folk trengte noe å håpe på. For mange bønder var livet en kamp som var like hard som den steinete jorden de pløyde. Fordi de lengtet etter noe bedre, lot de seg besnære av historier om at det skulle finnes en nedgravd indianerskatt. De finkjemmet derfor haugene væpnet med magiske seersteiner, trylleformularer og ønskekvister. Det verserte lokale legender om indianersivilisasjoner som var blitt utryddet i et forferdelig slag et eller annet sted i staten New York.

Datidens populære predikanter nørte spekulasjonene ved å hevde at de amerikanske indianerne var etterkommere av Israels ti forsvunne stammer. I 1823 skrev for eksempel Ethan Smith boken View of the Hebrews; or the Tribes of Israel in America (Synet på hebreerne; eller Israels stammer i Amerika).

Gullplater og en profet

I dette frodige folkloristiske og glødende religiøse miljøet vokste Joseph Smith opp. De andre i familien lot seg også oppsluke av spenningen. Josephs mor skrev om hvordan de hadde opplevd helbredelser og mirakler og hadde fått syner. Men da hun og noen av barna sluttet seg til et kirkesamfunn, nektet Joseph å slå følge med dem. Da han senere skrev om sitt liv, fortalte han om den bønnen han hadde bedt om hjelp, og om det svaret han hadde fått.

Joseph fortalte at han hadde fått et syn hvor Gud forbød ham å slutte seg til noen av sektene, fordi de alle tok feil. Så, en høstdag i 1823, sa den 17 år gamle Joseph til de andre i familien at en engel ved navn Moroni hadde vist ham et sett med gamle gullplater. Fire år senere hevdet han at han hadde fått platene og også en eksklusiv guddommelig makt til å oversette dem. For å kunne gjøre det måtte han bruke en spesiell stein, kalt «en seerstein», og magiske sølvbriller — to glatte, trekantete diamanter i glassinnfatning. Andre ville dø øyeblikkelig hvis de fikk se platene på det tidspunktet, advarte Smith.

Smith kunne lese godt, men var ikke særlig flink til å skrive, så han dikterte «oversettelsen» til flere skrivere. Han satt bak et forheng og fortalte en beretning som skulle være satt sammen av en hebreer som het Mormon. Smith opplyste at teksten på platene var på «reformert egyptisk», og at det var mer kompakt enn hebraisk. Det ble sagt at Mormon og hans sønn Moroni var blant de siste overlevende av et folk kalt den nephitiske nasjon, lyshudete etterkommere av hebreere som skal ha emigrert til Amerika omkring år 600 f.v.t. for å unnslippe Jerusalems ødeleggelse.

Det fortelles at Jesus hadde vist seg for dette folket i Amerika etter sin død og oppstandelse, og at han hadde valgt ut tolv apostler blant nephitene. Lamanitene, et folk som også var av hebraisk herkomst, var opprørske og krigerske, så Gud forbannet dem med mørk hud. Mormons beretning handler først og fremst om de stadige slagene mellom disse to nasjonene. Nephitene ble etter hvert onde, og til slutt ble de utslettet av lamanitene, som ble indianernes forfedre.

Ifølge Joseph Smith hadde Mormons sønn Moroni, som nå var en åndeskapning, gitt ham denne beretningen nedskrevet på gullplater, samt det oppdraget som ledet til gjenopprettelsen av Kristi kirke. Smith fikk snart tilhengere. En velstående troende finansierte utgivelsen av Smiths manuskript med tittelen «The Book of Mormon» (Mormons Bok). Boken forelå ferdig trykt våren 1830. To uker senere offentliggjorde Joseph Smith sin offisielle tittel: «Seer, en oversetter, en profet, en Jesu Kristi apostel.» Den 6. april 1830 ble mormonkirken, eller Jesus Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, til.b

Joseph Smith hadde et bydende vesen og vant mange av tilhengernes hengivenhet. Men hans ukonvensjonelle religion skaffet ham også fiender. Den nye kirken ble forfulgt, og medlemmene flyktet først fra New York til Ohio og så til Missouri på jakt etter sitt «nye Jerusalem». Som profet kunngjorde Smith hva som var Guds vilje i mange forskjellige spørsmål, og han kom med den ene åpenbaringen etter den andre, om alt fra donering av økonomiske midler til guddommelige fullmakter til å ta seg flere koner. Det var særlig den sistnevnte åpenbaringen som utløste forfølgelse. Mormonene støtte på mistenksomhet og fiendtlige holdninger hvor de enn vendte seg, og grep til våpen for å forsvare seg.

De intrigene og det oppstyret som preget Joseph Smiths ungdom, stilnet aldri av. I byene langs koloniseringsgrensen gjorde man hard motstand når Smiths tilhengere ankom i stort antall. Man hadde ikke bruk for enda en hellig bok, og heller ikke for noen selvoppnevnt profet. I 1839 opprettet så mormonene en blomstrende koloni, komplett med møller, fabrikk, universitet og milits i Nauvoo i Illinois, noe som vakte stor misnøye blant lokalbefolkningen. Da det brøt ut fiendtligheter, ble Smith arrestert og satt i fengsel i Carthage i Illinois. Den 27. juni 1844 stormet en pøbelgjeng fengselet og skjøt ham.

Kirken overlever sin profet

Historien slutter på ingen måte i og med Joseph Smiths død. Brigham Young, som var president for «De tolv apostlers råd», tok raskt kommandoen og ledet mange av de troende ut på en farefull reise til Great Salt Lake i Utah, hvor mormonene har hatt sitt hovedsete helt fram til denne dag.c

Den kirken som Joseph Smith grunnla, tiltrekker seg fremdeles nye medlemmer, og ifølge kirkens egne kilder har den nå omkring ni millioner medlemmer verden over. Den har spredt seg langt utenfor staten New York, hvor dens vugge stod, og er nå representert i så ulike land som Filippinene, Italia, Uruguay og Zaïre. Til tross for at motviljen har vedvart, har den bemerkelsesverdige mormonkirken vokst. Kan dette være gjenopprettelsen av den sanne kristendom, som de troende har lengtet etter?

[Fotnoter]

[Bilderettigheter på side 17]

Foto: Gjengitt med tillatelse av Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints/Dictionary of American Portraits/Dover