De nyttige kartene

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I STORBRITANNIA

DET kan være en utfordring å finne fram i et fremmed land eller en fremmed by. Først må en orientere seg og finne ut hvor en er. Så må en bestemme seg for hvilken vei det lønner seg å ta. Hvordan kan en finne ut det? Ved hjelp av et kart!

Kart — siden når, og hvorfor?

Karttegning, eller kartografi, som det heter, har en lang og skiftende historie. Noen fagfolk fører kartframstillingen 4300 år tilbake i tiden, til de kartene som ble risset inn på leirtavler i Babylonia. Men det var oldtidens grekere som tegnet de kartene som var forløperne for moderne kart. Etter at Klaudios Ptolemaios hadde tegnet oldtidens verden i det andre århundre etter vår tidsregning, gikk det nedover med karttegningen i den mørke middelalder. Uutforskede områder ble framstilt som uhyrenes og kjempenes land. Religionen hadde så stor innflytelse på karttegningen at mange av kartene framstilte en verden dominert av Edens hage. Jerusalem og Midtøsten begynte å figurere øverst på kart av den da kjente verden.

Tidlige britiske kart gjenspeilte også innflytelse fra kirkelig hold. Ett slikt kart viste hvilken vei pilegrimene fulgte til helligdommene i England. Dette kartet over «Pilegrimens store Nordvei» angav ruten fra byen Durham i nord til havnebyen Dover på sørkysten.

Grunnleggeren av den moderne kartografi var Gerhard Mercator (1512—1594). Han oppfant en metode for kartprojeksjon som er godt kjent blant navigatører for sin nøyaktighet, og mange moderne atlas benytter Mercator-projeksjon.

Kartene ble til stor nytte for grunneiere. Når de kunne vise til tydelige grenser som var tegnet på kartet, kunne de lettere avgjøre rettstvister. Myndighetene fikk større interesse for kartene, ettersom skatter og avgifter ble fastsatt på grunnlag av nøyaktige opptegnelser av eiendomsforhold.

I dag har vi kart som er nyttige i hverdagen. Atlas hjelper skolebarn til å forstå grunnleggende sider av geografien. Kart setter meteorologene i stand til å vise grafisk hva slags vær vi kan vente oss. Et kart kan hjelpe oss til å bruke offentlige kommunikasjonsmidler på beste måte. Og hvis familien skal ut på tur, kan et kart vise hva som er den mest naturskjønne ruten.

Spesialister har også nytte av kart. Byplanleggere gjør bruk av kart over befolkningstettheten. Kart over sjøbunnen er til hjelp for dem som er på utkikk etter skipsvrak eller leter etter mineralressurser. Arkeologiske kart er nyttige for dem som graver i fortiden. Romforskerne har til og med kart over månen og noen av planetene! Ettersom det er så mye informasjon å hente fra kart, er det en fordel å være flink til å lese kart.

Hvordan et kart skal leses

Å få så mye som mulig ut av et kart kan sammenlignes med det å lære et fremmed språk. Når en studerer et fremmed språk, må en lære seg et nytt ordforråd og en annerledes grammatikk. I «kartspråket» kan symbolene sammenlignes med ordene, mens høydekurvene og rutenettet fungerer som grammatikken. De fleste kart har en tegnforklaring. Den er som en slags ordbok, for den forklarer de symbolene som er brukt på kartet.

Symbolene er valgt med omhu for at vi skal skjønne hva de står for. Hvis vi for eksempel skal finne et fyr, kan vi se etter et symbol som ligner et fyr. Kirker og moskeer er ofte angitt som svarte firkanter eller sirkler med et kors eller en halvmåne inni.

Hvordan kan vi lære oss å huske hva disse symbolene betyr? John Wilson, som har skrevet en bok om kart (Follow the Map), anbefaler som «et hyggelig tidsfordriv» å kikke litt her og litt der på et kart. Han sier: «La blikket fare tilfeldig over kartet, og oversett symbolene etter hvert som du kommer over dem.»

Synes du at hjemstedet ditt ser helt annerledes ut i virkeligheten enn det gjør på kartet? Hva er grunnen til det? Normalt ser vi jo våre omgivelser fra vår egen høyde, fra 1,5 til 1,8 meter over bakkenivå. Men kartene viser områdene fra et annet perspektiv, langt ovenfra hvert punkt. For å skjønne hvordan det virker, må vi forstå kartets grammatikk.

Målestokk, høyde og posisjon

Karttegnerens utfordring ligger i å gjengi høydeforskjeller over havnivå og eventuelle menneskelagde trekk på bakken. Alt dette må trykkes på et ark i håndterlig størrelse. For å oppnå dette må alt forminskes, og denne forminskningen kalles kartets målestokk. En populær britisk kartserie viser landet i målestokk 1: 50 000 — det betyr at én centimeter på kartet svarer til 50 000 centimeter (500 meter) i terrenget.

Men hvordan kan et plant kart få fram høydeforskjeller? Skyggelegging er én teknikk som blir brukt for å få fram den tredje dimensjonen. Skyggen er lagt som om solen skinner fra en posisjon over hjørnet øverst til venstre på kartet, fra nordvest. Skråninger som heller mot øst og sørøst, ligger da i skyggen og blir tegnet i mørkere farger. Moderne kart er ofte utstyrt med høydekurver, som forbinder punkter med lik høyde over det gjennomsnittlige havnivå. Disse partiene er trykt i dempede farger for ikke å ta oppmerksomheten bort fra de andre trekkene ved kartet.

Mange kart bruker et system med linjer, et gradnett eller annet rutenett, for å hjelpe deg til å fastslå din posisjon nøyaktig. Dette systemet gjør at et hvilket som helst sted kan angis ved hjelp av bokstaver og tall. En by som for eksempel har posisjonen G-13, ligger i den ruten hvor en loddrett linje fra G og en vannrett linje fra 13 møter hverandre. Men hvordan kan du være sikker på at kartet gir deg et nøyaktig bilde?

Kart i dataalderen

Militære hensyn har ofte ført til at det er blitt utgitt svært nøyaktige kart. De siste 40 årene har man kunnet lage nøyaktige kart ved hjelp av stereoskopisk sammenligning av flyfotografier. Mange land har fulgt lignende teknikker.

Det finnes allerede noen biler som har dataskjerm hvor man kan få fram kartutsnitt, og det finnes detaljerte reisekart til hjemmedatamaskiner. «Mikrobrikker overtar rattet,» stod det i en overskrift i The Observer. Avisen fortalte om et forsøksprosjekt hvor det blir brukt CD-plater med kartinformasjon som er knyttet til talegeneratorer. Bilføreren bare velger bestemmelsesstedet på kartet på dataskjermen. Han trenger ikke å bekymre seg for de vanskelige veikryssene. Hvorfor ikke? Nei, for hver gang bilen nærmer seg et kryss, forteller en stemme bilføreren hvilken vei han skal ta. Kompass- og rattfølere holder rede på hvilken vei bilen kjører. Nyere utvikling har ført til enklere og enda mer pålitelige metoder.

Hva vil dette bety for kartenes framtid? Vil papirkart bli samlerobjekter? Det vil tiden vise. Uansett vil kartet fortsette å være et nyttig hjelpemiddel når du er på reise.

[Kart/bilde på side 23]

Mange kart har en tegnforklaring

Høydeforskjellene blir angitt ved hjelp av høydekurver, vanligvis i dempede farger

Et rutenett gjør det lett å finne et sted på kartet

De fleste kart oppgir hva én centimeter på kartet tilsvarer i terrenget (vises ikke her)

Ved hjelp av målestokken kan du måle avstander

[Rettigheter]

Crown Copyright Reserved

[Bilderettigheter på side 22]

Fra boken Die Heiligkeit der Gesellschaft Jesu