Hvordan er verden i dag?
HAR du som er gammel nok til å huske tilbake til 1945, sett noen forandring på det moralske område? Millioner av mennesker har antatt den «nye moral», som formentlig tilbyr dem større frihet. Men til hvilken pris?
En 70 år gammel mann som tjenestegjorde i den amerikanske marine under den annen verdenskrig, kommer med følgende bemerkning: «I 1940-årene var det lettere å stole på andre, og naboer hjalp hverandre. Der vi bodde i California, trengte vi ikke engang å låse dørene våre. Det var ingen gatekriminalitet, og slett ingen voldelig våpenbruk på skolene. Siden den tiden har tillitsfullheten praktisk talt forduftet.» Hvordan forholder det seg i dag der hvor du bor? Om forholdene i New York opplyses det at halvparten av de unge mellom 14 og 19 år bærer våpen. Noen skoler benytter metalldetektorer for å forsøke å hindre elevene i å ta med kniver og skytevåpen. Hvert år blir omkring en million tenåringer i USA gravide, og hver tredje av dem får framkalt abort. Unge tenåringer blir mødre — barn får barn.
Mektige pressgrupper for homoseksuelle og lesbiske har kjempet så effektivt for å vinne forståelse for sin livsstil at flere og flere tolererer den og aksepterer den. Men de og andre har også måttet betale en høy pris i form av sykdom og død som skyldes seksuelt overførte sykdommer, for eksempel AIDS. AIDS-epidemien har spredt seg til den heteroseksuelle del av befolkningen og til narkotikamisbrukere. Den har hjemsøkt Afrika, Europa og Nord-Amerika som en dødelig svøpe, og det er ikke noe som tyder på at den vil ta slutt.
I A History of Private Life heter det: «Vold, alkoholisme, narkotikamisbruk: Dette er de viktigste formene for atferdsavvik i det svenske samfunn.» Denne uttalelsen kan anvendes om de fleste landene i den vestlige verden. De religiøse verdier har mistet sin betydning for mange, og resultatet er blitt et sterkt moralsk forfall, også blant mange geistlige.
Narkotikamisbruk før og nå
I 1940-årene var narkotikamisbruk et nesten ukjent fenomen blant vanlige mennesker i den vestlige verden. Folk hadde naturligvis hørt om morfin, opium og kokain, men det var forholdsvis få som misbrukte disse stoffene. Det var ingen narkotikabaroner eller langere slik det er i vår tid. Det var ingen misbrukere på gatehjørnene. Hvordan er så situasjonen i 1995? Mange av våre lesere kan besvare dette spørsmålet ut fra sine erfaringer i sitt eget lokalmiljø. Narkotikarelaterte drap hører til dagens orden i mange av verdens storbyer. Politikere og dommere blir holdt i sjakk av mektige narkotikabaroner som kan bestille og få utført likvidasjon av enhver innflytelsesrik person som ikke er samarbeidsvillig. Den senere tids begivenheter i Colombia er en bekreftelse på dette.
Narkotikaondet krever omkring 40 000 liv hvert år bare i USA. Dette problemet fantes ikke i 1945. Etter at myndighetene i tiår etter tiår har forsøkt å bekjempe narkotikamisbruket, skrev Patrick Murphy, en tidligere politimester i New York, en artikkel i Washington Post med den ikke så overraskende overskriften «Krigen mot narkotika er over — de narkotiske stoffene vant». Han sier at «narkotikahandelen . . . er nå blant de mest lønnsomme virksomheter [i USA], med et utbytte som kan komme helt opp i 150 milliarder dollar i år». Problemet er kompakt og virker uløselig. Narkotikamisbruket har et voksende klientell, og i likhet med mange andre onder et trellbundet klientell. Det er en industri som undergraver økonomien i flere land.
John K. Galbraith, som er professor i økonomi, skriver i sin bok The Culture of Contentment: «Narkotikahandel, vilkårlig skyting og annen kriminalitet, familieproblemer og familieoppløsninger er nå dagligdagse fenomener.» Han hevder at minoritetsmiljøer i mange store amerikanske byer nå «er sentre for terror og desperasjon». Han skriver at «man kan vente større misnøye og sosial uro». Hvorfor er det slik? Han sier at det skyldes at de rike blir rikere, og at de fattige, «underklassen», som vokser i antall, blir fattigere.
Den internasjonale kriminalitetens fangarmer
Et stadig mer overveldende bevismateriale vitner om at forskjellige kriminelle grupper utbrer sin innflytelse over hele verden. Visse grupper, eller «familier», som driver organisert kriminalitet, har i en årrekke hatt sine kontakter mellom Italia og USA. Men nå har FNs generalsekretær Boutros Boutros-Ghali kommet med følgende advarsel: «Organisert kriminalitet i internasjonal målestokk . . . viser forakt for landegrenser og er i ferd med å bli en universell makt.» Han sa: «I Europa, i Asia, i Afrika og i Amerika er mørkets krefter i virksomhet, og ikke noe samfunn blir spart.» Han sa videre at «internasjonal kriminalitet . . . underminerer selve grunnlaget for den internasjonale demokratiske orden . . . forgifter klimaet i forretningslivet, gjør politiske ledere korrupte og undergraver menneskerettighetene».
Kartet er forandret
Vaclav Havel, presidenten i Den tsjekkiske republikk, hevdet i en tale han holdt i Philadelphia i USA, at de to viktigste politiske begivenhetene i annen halvdel av det 20. århundre var kolonialismens sammenbrudd og kommunismens fall i Øst-Europa. Hvis vi sammenligner et kart fra 1945 med et fra 1995 ser vi tydelig hvilke omveltninger som har funnet sted på verdens skueplass, spesielt i Afrika, Asia og Europa.
Sammenlign den politiske situasjonen i de to årene 1945 og 1995. I løpet av de mellomliggende 50 årene har kommunismen nådd sitt høydepunkt og deretter lidd et fullstendig nederlag i de fleste forhenværende kommunistiske land. I disse landene har den totalitære styreform måttet vike plassen for en eller annen form for «demokrati». Men mange mennesker lider under virkningene av overgangen til markedsøkonomi. Arbeidsløsheten er stor, og pengene er ofte verdiløse. I 1989 var en russisk rubel verd omkring ti kroner. Når dette skrives, trenger du over 800 rubler for å få én krone!
Ifølge det amerikanske bladet Modern Maturity lever nå omkring 40 millioner russere under fattigdomsgrensen. En russisk kvinne forteller: «Vi har ikke engang råd til å dø. Vi har ikke råd til å bekoste begravelsen.» Selv en billig begravelse koster omkring 400 000 rubler. Ubegravde lik hoper seg opp i likhusene. Vi kan samtidig merke oss at over 36 millioner amerikanere lever under fattigdomsgrensen i USA.
Will Hutton, som skriver om økonomiske spørsmål i Guardian Weekly, har redegjort for Øst-Europas problemer. I en artikkel med tittelen «Inn i en bekymringsfull tid» hevder han: «Kommunismens sammenbrudd og det at Russland har krympet til sin minste størrelse siden det 18. århundre, er begivenheter som man fremdeles knapt kan forstå rekkevidden av.» Det har framstått 25 nye stater i stedet for det tidligere sovjetimperiet. Hutton sier at «jubelen over kommunismens sammenbrudd er nå blitt avløst av en tiltagende bekymring for framtiden. . . . En tilbakegang som fører til økonomisk og politisk anarki virker stadig mer sannsynlig — og Vest-Europa kan ikke vente å forbli upåvirket av dette».
Når Hutton ser så mørkt på framtiden, er det ikke til å undres over at han avslutter sin artikkel slik: «Verden trenger et kompass som er bedre enn enkle oppfordringer til demokrati og markedsøkonomi — men et slikt kompass er ikke for hånden.» Hvor kan da nasjonene vende seg for å finne en løsning? Dette vil den neste artikkelen gi et svar på.
[Ramme/bilde på side 10]
FN etter 1945
Hvorfor har ikke FN, som ble opprettet i 1945, klart å avverge alle disse krigene? Generalsekretær Boutros Boutros-Ghali uttalte følgende i sin tale med temaet «Et fredsprogram»: «De forente nasjoner ble fratatt muligheten til å ta seg av mange av disse krisene på grunn av alle vetoene — i alt 279 — som ble nedlagt i Sikkerhetsrådet, og som var et tydelig uttrykk for splittelsene i den perioden [under den kalde krigen mellom de kapitalistiske og de kommunistiske regjeringene].»
Er det slik å forstå at FN ikke har forsøkt å bevare freden mellom nasjonene? Organisasjonen har forsøkt, men det har kostet mye. «Tretten fredsbevarende operasjoner ble satt i gang mellom årene 1945 og 1987, og 13 etter den tiden. Anslagsvis 528 000 personer som sorterer under militære styrker, politistyrker og sivile, har tjent under De forente nasjoners flagg inntil januar 1992. Over 800 av dem fra 43 land har dødd i organisasjonens tjeneste. Omkostningene ved disse operasjonene var i 1992 kommet opp i 8,3 milliarder dollar (over 50 milliarder kroner).»
[Rettigheter]
Stridsvogn og rakett: U.S. Army-foto
[Ramme på side 11]
Sprer fjernsynet kunnskap eller forderv?
Forholdsvis få hjem i verden var utstyrt med fjernsynsapparater i 1945. Fjernsynet var fremdeles i sin barndom med bilder i svart-hvitt. I dag er TV en godtatt tidsrøver og inntrenger i nesten hvert eneste hjem i den rike delen av verden og i hver eneste landsby i utviklingslandene. Et lite fåtall av programmene er lærerike og oppbyggende, men de fleste er demoraliserende og tilpasset gjennomsnittsseerens laveste instinkter. Pornografiske og voldspregede videofilmer som det er så stor etterspørsel etter, virker også fordervende på den gode smak og den sunne moral.
[Bilde på side 9]
Vietnamkrigen og lignende kriger har kostet over 20 millioner mennesker livet siden 1945
[Bilderettigheter på side 8]
Patrick Frilet/Sipa Press
[Bilderettigheter på side 8]
Luc Delahaye/ Sipa Press