1945–1995 — 50 år med framskritt?

SYNES du at livskvaliteten er blitt bedre for deg personlig i løpet av de siste 50 årene?a Tenk på forholdene innen helsesektoren. I noen land, for eksempel Storbritannia, Canada, Cuba, Norge og Sverige, har innføringen av velferdsstaten sikret alle adgang til å få hjelp av leger og sykehus, uansett pasientenes økonomiske situasjon.

Også noen av utviklingslandene har klart å bedre helsetilbudene for sine innbyggere. JAMA, den amerikanske legeforenings tidsskrift, opplyser at «helsemyndighetene i noen av landene i den tredje verden har klart å skaffe alle adgang til grunnleggende helsetjenester til en pris som landene kan overkomme. . . . Det har skjedd bemerkelsesverdige framskritt når det gjelder å redusere spedbarns- og barnedødeligheten på Sri Lanka, i Kina, Costa Rica og den indiske staten Kerala».

Framskritt på det materielle område

Sammenlignet med den økonomiske situasjonen i 1945 er mange mennesker langt bedre stilt materielt sett i 1995. Mange millioner mennesker som for 50 år siden ikke hadde råd til noen form for luksus, har nå biler, fjernsynsapparater, videomaskiner, CD-spillere, kjøleskap, mobiltelefoner og andre moderne innretninger. Dette gjelder kanskje også deg.

Forfatterne av bokserien A History of Private Life sier det slik: «I 30 år etter den annen verdenskrig var det en jevn økonomisk vekst i Frankrike [og andre vesteuropeiske land]. Selv om den ikke opphevet klasseskillene, brakte den ny velstand til alle samfunnslag. Med ’anstendige’ boforhold, en ’beskjeden’ bil, fjernsynsapparat og de velsignelser som fulgte med velferdsstaten og medisinske nyvinninger, kunne alle oppleve — om ikke paradiset på jorden — så i det minste en jevnt bra tilværelse.»

Spørsmålet er likevel: Betyr flere materielle ting at folk har det bedre på alle måter? Blir livet automatisk bedre eller tryggere ved at man oppnår flere materielle fordeler? Selv om noen får flere eiendeler, er det likevel mange fattige som mangler det mest nødvendige. Stadig flere lar seg friste til å stjele, rane, bedra og begå andre og voldsommere forbrytelser. Noen av de fattige er så oppsatt på å bli rike at de ikke skyr noen midler for å oppnå det. I New York blir det for eksempel stjålet over 100 000 biler hvert år. Materiell velstand er ingen garanti for et tryggere liv.

Det har skjedd forbedringer på andre felt, men ikke i så høy grad som mange skulle ønske.

Kvinner — da og nå

Den annen verdenskrig førte med seg at noen kvinner fikk en ny rolle. Mange var vant til å være mødre og husmødre, mens mannen tjente til livets opphold. Dette ble det mange steder en forandring på under den annen verdenskrig. Mennene ble sendt ut i krigen, og konene deres befant seg plutselig i arbeid i rustningsindustrien eller i andre stillinger som mennene hadde forlatt. I den senere tid har noen gått inn i væpnede styrker og lært å drepe. Millioner av kvinner ble lønnsmottagere og fikk et glimt av en annen livsstil med økonomisk uavhengighet. Dette ble den spede begynnelse til kvinnenes frigjøringsbevegelse. De har kjempet for likestilling, og noen kvinner mener at det i mange land fremdeles er langt igjen før de har oppnådd det. De sier at det finnes et «glasstak» som hindrer dem i å avansere til høyere stillinger.

Folkevandringer skaper problemer

En annen stor forandring som har funnet sted i løpet av de siste 50 årene, er at mange har forlatt landsbyer og jordbruksområder for å søke en bedre tilværelse i byene. Noen har oppnådd det de drømte om. Men hvordan har det gått med mange andre?

Hvert år flytter millioner av mennesker til byer som fra før av er overbefolket, og hvor det er boligmangel og høye boligpriser. Det har blant annet ført til at det har grodd opp slumforsteder fulle av primitive skur, og disse forstedene har gitt grobunn for sykdommer, kriminalitet og politiske uroligheter. De hjemmelagde skurene, som noen steder blir kalt barracas eller chabolas (spansk), er slått sammen av kasserte biter av kartong, tre eller bølgeblikk. De huser verdens fattige underklasser som kjemper en hard kamp for tilværelsen. Disse slumforstedene — favela på portugisisk og gecekondu på tyrkisk (det vil si «bygd på en natt») — finnes i Afrika, India, Sør-Amerika og andre steder og er en del av virkeligheten som ikke kan ignoreres.

Hvordan nåtiden og framtiden fortoner seg i noen afrikanske land

Hva kan man si om Afrika? To leger skrev en artikkel i JAMA med overskriften «Afrika på avgrunnens rand — en skremmende, men ikke helt håpløs framtid». De innså at de politiske og sosiale forholdene over det meste av Afrika utgjør et minefelt av problemer. De skrev: «For den delen av Afrika som ligger sør for Sahara [et område som omfatter 45 land], har de siste 20 årene vært katastrofale. Området har vært hjemsøkt av hungersnød, tørke, borgerkriger, politisk korrupsjon, AIDS, en sterk befolkningstilvekst, minkende matproduksjon og miljøødeleggelser . . . Ekspertene er samstemmige i sin forutsigelse av at en fortsatt økonomisk nedgang og fattigdom og fortsatte lidelser ikke er til å unngå, iallfall ikke på kort sikt.» Den samme artikkelen opplyser at 32 av verdens 40 fattigste land ligger i Afrika sør for Sahara.

Hvordan ligger det så an med det moralske klimaet i verden? Verdens «framgang» på dette området vil bli drøftet ganske kort i den neste artikkelen.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 6]

Foto: USAF

[Bilderettigheter på side 7]

Foto: NASA