Bor du i et jordskjelvsikkert hus?
Av Våkn opp!s medarbeider i Japan
«HJELP! Hjelp!» I mørket tidlig om morgenen den 17. januar 1994 ropte en mann fra første etasje i en leiegård hvor de to øverste etasjene hadde falt sammen. Et jordskjelv som målte 6,6 på Richters skala, hadde rammet Los Angeles og drept 16 mennesker i denne bygningen. I alt var det over 50 personer som mistet livet i dette området.
Den 30. september 1993 ble delstaten Maharashtra i den vestlige delen av India hjemsøkt av et litt svakere jordskjelv. Det drepte så mange som 30 000 mennesker. «Hvis det hadde inntruffet et annet sted, hvor . . . husene var solide, ville tragedien ikke ha blitt så omfattende,» sa seismologen Sri Krishna Singh. De fleste av husene i det berørte området var laget av murstein av leire.
I 1985 ble på den annen side Tokyo rammet av et jordskjelv som var omtrent like kraftig som det som rystet India. Det var det kraftigste skjelvet som hadde rammet Tokyo-distriktet på 56 år. Likevel var det ingen dødsfall, ingen branner og ingen omfattende materielle skader. Hva skyldtes det?
Svaret ligger delvis i den byggemetoden man bruker. Mange land i jordskjelvutsatte områder krever at bygningsingeniører og byggmestre holder seg til strenge regler med tanke på å gjøre bygningene jordskjelvsikre. La oss for eksempel se på hvordan japanerne bygger jordskjelvsikre bygninger.
Sikringstiltak
Da man tidligere bygde tradisjonelle japanske hus, hadde man uten å vite om det gjort dem jordskjelvsikre. Siden de fleste husene var av tre, var det nødvendig med en rekke skjøter. Det gjorde at husene kunne riste og bevege seg under et jordskjelv, men likevel ikke falle sammen. Pagoder og slott som er blitt bygd på denne måten, har holdt seg oppe siden middelalderen. Undersøkelser av bygningene viser at hemmeligheten ligger i at de er fleksible, ikke stive. Denne teknikken brukes også i moderne bygninger.
Effektiv bruk av stål i konstruksjonen av høyhus bidrar til at de motstår jordskjelv. Det er mulig å bruke bærebjelker av stål og dessuten armeringsstål i søyler, gulv og vegger av betong for å lage et sterkt, men fleksibelt bygg. Stål skaper fleksibilitet, og det holder bygningen sammen når jordskjelvet rammer.
Nyere forskning har også gjort det mulig å finne ut hvordan et jordskjelv virker inn på en bygning. Det har ført til at man har måttet ta en svært viktig ting i betraktning når man bygger jordskjelvsikre bygninger, nemlig vibrasjonsfrekvensen. En liten bygning eller en stiv konstruksjon har en høyere, og dermed farligere, vibrasjonsfrekvens enn en høyere eller mer fleksibel bygning. Det er også viktig at bygningen blir konstruert slik at den vibrerer forskjellig fra grunnen den står på. Det vil redusere virkningen av resonans, som forsterker rystelsene.
Man må også ta hensyn til bygningens fundament og såle. Et firma har med hell utprøvd en konstruksjon satt opp på gummimatter med tykke og seige støtdempere. De absorberer rystelsene og reduserer faktisk den seismiske effekten med omkring 60 prosent i den øvre delen av konstruksjonen. I noen tilfeller må man slå ned pæler for å få feste i den fastere grunnen lenger nede i bakken. Ja, selv en kjeller kan øke stabiliteten såpass at en bygning ikke faller sammen.
Hvordan oppføre en jordskjelvsikker bygning?
I 1989 bygde Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Japan en ny trykkeribygning. Den er nesten 70 meter lang, 45 meter bred og 6 etasjer høy, og den har full kjeller. For å gjøre bygningen jordskjelvsikker satte man 465 betongsøyler ned i grunnen.
I dette tilfellet ble det brukt en støy- og vibrasjonsfri metode for å feste søylene i bakken. Søylene var 12 meter lange og 80 centimeter brede rør. Først senket man et bor med små, bevegelige borkroner ned i den søylen som skulle festes, og så heiste man søylen på plass over det stedet der den skulle være. Når boret begynte å gå, ble jord og stein drevet opp gjennom røret, mens røret litt etter litt ble presset ned i det trange hullet. Hvis man måtte dypere ned enn tolv meter, kunne man sveise en ny rørsøyle oppå den første og bore videre.
Når man hadde kommet langt nok ned, ble borkronen foldet ut, og det ble boret et større hull under røret. Etter at boret var blitt trukket opp, fylte man rørsøylen og gropen under med betong, og så ble søylen holdt på plass mens betongen størknet.
Da alle søylene var blitt festet i bakken, ble de forbundet med hverandre med bjelker som kjellergulvet og kjellerveggene skulle hvile på. Med et slikt fundament skulle bygningen være i stand til å motstå en viss grad av rystelse.
Bor du i et jordskjelvsikkert hus? Det finnes ingen byggeteknikker eller andre foranstaltninger som kan garantere at en bygning vil bli stående uskadet under et jordskjelv. Et jordskjelv kan være så kraftig at selv de best sikrede bygninger ikke kan motstå ødeleggelsene, som det voldsomme skjelvet i Kobe i Japan i januar viste. Men hvis du bor i en bygning som er blitt oppført etter grundig planlegging, kan du likevel føle deg rimelig trygg hvis et jordskjelv skulle ramme dine hjemtrakter.