Millioner av liv går opp i røyk
DET er en av verdens mest solgte forbruksartikler. Det har hærskarer av lojale kjøpere, og markedet utvider seg raskt. De begeistrede produsentene kan vise til imponerende overskudd, politisk makt og prestisje. Den eneste haken er at de beste kundene dør som fluer!
Bladet The Economist bemerker: «Sigaretter hører med blant verdens mest lønnsomme forbruksartikler. Det er dessuten det eneste (legale) produktet som ved riktig bruk fører til avhengighet hos de fleste brukerne og ofte tar livet av dem.» Det betyr stor fortjeneste for tobakksselskapene og store tap for kundene. Ifølge det amerikanske senter for sykdomskontroll og forebyggelse blir amerikanske røykeres liv til sammen forkortet med omkring fem millioner år hvert år, det vil si cirka et minutt for hvert minutt de røyker. «Røyking koster 420 000 amerikanere livet hvert år,» melder bladet Newsweek. «Det vil si 50 ganger så mange som de illegale rusmidlene.»
På verdensbasis er det hvert år tre millioner mennesker — seks hvert minutt — som dør på grunn av røyking, ifølge boken Mortality From Smoking in Developed Countries 1950–2000, utgitt av det britiske kreftforskningsfondet, Verdens helseorganisasjon (WHO) og den amerikanske kreftforeningen. Denne analysen av tendenser i folks røykevaner dekker 45 land og er den mest omfattende til dags dato. «I de fleste land vil det stadig bli verre,» advarer Richard Peto ved det britiske kreftforskningsfondet. «Hvis dagens røykevaner holder seg, vil antall dødsfall på grunn av tobakksrøyking ha kommet opp i omkring ti millioner i året — ett dødsfall hvert tredje sekund — når dagens unge røykere er blitt middelaldrende eller gamle.»
«Røyking skiller seg ut fra alle andre helsefarer,» sier dr. Alan Lopez i WHO. «Det vil til slutt koste annenhver røyker livet.» Martin Vessey ved avdelingen for folkehelse ved Oxford universitet støtter dette: «Disse oppdagelsene i løpet av en periode på 40 år har ledet fram til den forferdelige konklusjonen at halvparten av alle røykere til slutt vil miste livet på grunn av sin vane — virkelig en skremmende tanke.» Siden 1950-årene har 60 millioner mennesker dødd på grunn av røyking.
Tanken er også skremmende for tobakksselskapene. Hvis det nå er tre millioner årlig som dør av årsaker som har med røyking å gjøre, og mange andre slutter å røyke, må man finne over tre millioner nye kunder hvert år.
Én mulighet til å skaffe nye kunder har oppstått som følge av en utvikling som tobakksselskapene lovpriser som kvinnefrigjøring. At kvinner røyker, har i mange år vært opplest og vedtatt i vestlige land, og uskikken sprer seg nå til steder hvor det har vært betraktet som en skam for kvinner å røyke. Denne oppfatningen akter tobakksselskapene å gjøre noe med. De ønsker å hjelpe kvinnene til å benytte seg av sin nyvunne velstand og frihet. Visse sigarettmerker som hevdes å ha et redusert tjære- og nikotininnhold, lokker til seg kvinnelige røykere som synes at denne røyken er mildere. Andre sigaretter er parfymert eller har en lang, slank fasong — det utseendet kvinner kanskje håper å få ved å røyke. I tobakksreklame i Asia bruker man unge, elegante asiatiske modeller i utfordrende, vestlige klær.
Antall dødsfall som følge av røyking holder imidlertid tritt med den såkalte frigjøringen av kvinner. De siste 20 årene er antall tilfeller av lungekreft blant kvinner blitt fordoblet i Japan, Norge, Polen, Storbritannia og Sverige. I USA og Canada har antallet økt med 300 prosent. «Du er kommet langt nå, baby!» opplyser én tobakksreklame.
Noen tobakkskonserner har sin egen strategi. På Filippinene, som er et overveiende katolsk land, distribuerte et selskap gratis kalendere hvor det var et bilde av et jomfru Maria-ikon, og hvor sigarettlogoene deres var skamløst plassert under ikonet. «Jeg har aldri sett noe lignende,» sa dr. Rosmarie Erben, en rådgiver i helsespørsmål for WHO i Asia. «De prøvde å knytte ikonmotivet til tobakk for å gjøre filippinske kvinner fortrolige med tanken på å røyke.»
I Kina røyker anslagsvis 61 prosent av alle voksne menn, men bare sju prosent av kvinnene. Vestlige tobakkskonserner konsentrerer seg nå om å «frigjøre» disse sjarmerende orientalske damene, alle disse millionene som i så lang tid har vært avskåret fra sine glamorøse, vestlige søstres «gleder». Det er imidlertid én stor dråpe malurt i begeret: Det er det statlige tobakksselskapet som forsyner de fleste av røykerne med sigaretter.
De vestlige selskapene er imidlertid i ferd med å lirke opp døren, litt etter litt. I og med at muligheten til å reklamere for produktene er begrenset, verver noen sigarettselskaper framtidige kunder på en listig måte. Kina importerer filmer fra Hongkong, og mange av skuespillerne i disse filmene mottar betaling for å røyke — det er snikreklame!
Mens motstanden øker på hjemmemarkedet, strekker de framgangsrike amerikanske tobakksfirmaene ut sine fangarmer etter nye ofre. Kjensgjerningene viser at de sikter mot utviklingslandene.
Over hele verden kommer helsemyndighetene med advarsler. Overskriftene lyder: «Afrika kjemper mot en ny farsott — sigarettrøyking.» «Røykevanene i Asia vil føre til kreftepidemi.» «Den nyeste konflikten i den tredje verden gjelder tobakk.»
Det afrikanske kontinentet har vært rammet av tørke, av borgerkriger og av AIDS-epidemien. Likevel, «nest etter atomkrig og hungersnød er sigarettrøyking den største enkeltstående trusselen mot afrikanernes framtidige helse,» sier den britiske hjertespesialisten dr. Keith Ball.
Multinasjonale giganter betaler lokale bønder for å dyrke tobakk. Bøndene hogger ned trær som det er stort behov for til matlaging, oppvarming og husbygging, og bruker dem som brensel i forbindelse med tørking av tobakk. Fordi det er mer lønnsomt å dyrke tobakk enn matvekster, dyrker de tobakk. Fattige afrikanere bruker ofte en stor del av sin magre inntekt på sigaretter. Så mens afrikanske familier sykner hen på grunn av underernæring, håver de vestlige tobakksfirmaene inn penger.
Både Afrika, Øst-Europa og Latin-Amerika er målgrupper for vestlige tobakksfirmaer, som betrakter utviklingslandene som et marked med enorme muligheter. Men det er det folkerike Asia som er den klart største gullgruven. Kina alene har nå flere røykere enn det er innbyggere i hele USA — 300 millioner. De røyker det kolossale antall av 1,6 billioner sigaretter i året, det vil si en tredjedel av totalkonsumet i hele verden!
«Legene sier at de helsemessige konsekvensene av den voldsomme økningen i tobakksforbruket i Asia er intet mindre enn skremmende,» melder The New York Times. Richard Peto anslår at to millioner av de ti millioner tobakksrelaterte dødsfallene som forventes hvert år de neste 20—30 årene, vil finne sted i Kina. Det kan være at 50 millioner nålevende kinesiske barn kommer til å dø av sykdommer som har sammenheng med røyking, sier Peto.
Dr. Nigel Gray oppsummerte det slik: «Ut fra røykingens historie i Kina og Øst-Europa i løpet av de siste 50 årene kan vi si at disse landene er dømt til å oppleve en alvorlig epidemi av tobakksskader.»
«Hvordan kan et produkt som hvert år er årsak til at 400 000 dør en for tidlig død i USA, et produkt som den amerikanske regjering går hardt inn for å hjelpe amerikanere til å slutte å bruke, plutselig være så harmløst utenfor USAs grenser?» spør dr. Prakit Vateesatokit, som deltar i antirøykingsarbeidet i Thailand. «Spiller ikke folks helse noen rolle når det samme produktet blir eksportert til andre land?»
Den voksende tobakksindustrien har en mektig alliert i den amerikanske regjering. De har kjempet side om side for å få fotfeste utenlands, særlig på de asiatiske markedene. I mange år var amerikanske sigaretter utestengt fra Japan, Taiwan, Thailand og andre land, og i noen av landene var det statsmonopol på tobakksvarer. Antirøykegrupper protesterte mot import, men de amerikanske myndighetene truet med å ta i bruk et effektivt våpen: straffetoll.
Under sterkt press fra den amerikanske regjering har mange asiatiske land fra 1985 av åpnet dørene, og amerikanske sigaretter har strømmet inn. Den amerikanske sigaretteksporten til Asia økte med 75 prosent i 1988.
De mest tragiske ofrene for tobakkskrigen er kanskje barna. En forskningsrapport som er gjengitt i den amerikanske legeforenings tidsskrift (JAMA), sier at «barn og tenåringer utgjør 90 prosent av alle nye røykere».
I en artikkel i bladet U.S.News & World Report blir antall røykere i tenårene i USA anslått til 3,1 millioner. Hver dag er det 3000 nye som begynner å røyke — en million i året.
I én sigarettreklame brukes en sorgløs, fornøyelsessyk kamelfigur, ofte med en sigarett i munnviken. Det hevdes at denne reklamen lokker barn og unge inn i nikotinslaveri før de forstår hvilke helsefarer som er forbundet med det. Etter at selskapet hadde kjørt denne reklamekampanjen i cirka tre år, hadde det økt sitt salg til ungdommer med 64 prosent. En undersøkelse foretatt ved Georgia medisinske fakultet viste at 91 prosent av de seksåringene som deltok i undersøkelsen, gjenkjente denne røykende figuren.
Et annet populært sigarettsymbol er en sorgløs, uhemmet macho-cowboy som ifølge en tenåring overbringer budskapet: «Hvis du røyker, kan ingen stoppe deg.» Verdens mest solgte forbruksvare skal være et sigarettmerke som kontrollerer 69 prosent av markedet blant røykere i tenårene. Det er samtidig det merket som det reklameres mest for. Som en ekstra oppmuntring følger det med kuponger i hver pakke, og de kan veksles inn mot dongeribukser, hatter og sportsklær som er populære blant de unge.
Antirøykegrupper er oppmerksomme på reklamens makt og har i mange land lykkes i å få innført forbud mot tobakksreklame i radio og TV. De smarte markedsførerne omgår imidlertid loven, blant annet ved å sette opp reklameplakater under idrettsarrangementer. Under en TV-overført kamp som blir sett av en mengde unge, kan man derfor kanskje se favorittspilleren klar til aksjon i forgrunnen med en kolossal plakat med sigarettreklame i bakgrunnen.
På utesteder og utenfor skoler står kvinner i miniskjørt eller cowboy- eller safariutstyr og deler ut gratis sigaretter til forventningsfulle eller nysgjerrige tenåringer. I spillehaller og på diskoteker og rockekonserter deles det ut gratis prøver. En lekkasje førte til at pressen fikk tak i en markedsføringsplan som et tobakksselskap hadde utarbeidet for det kanadiske markedet. Målgruppen var fransktalende gutter i alderen 12 til 17 år.
Det prangende budskapet går ut på at røyking gir nytelse, sunnhet og virilitet og gjør en populær. «Der hvor jeg arbeidet, gikk vi hardt inn for å påvirke 14-åringer til å begynne å røyke,» sier en markedsføringskonsulent. I sigarettreklame i Asia ser man sunne, atletiske vestlige ungdommer som boltrer seg på stranden eller på et idrettsanlegg — mens de røyker, selvfølgelig. «Vestlige modeller og en vestlig livsstil skaper strålende forbilder som folk ønsker å etterligne,» bemerket et tidsskrift. «Og de asiatiske røykerne kan rett og slett ikke få nok.»
Etter å ha brukt milliarder av dollar på reklame har markedsførerne høstet enorm suksess. En spesiell reportasje i Det Beste viste at økningen i antall unge røykere er urovekkende. «På Filippinene røker nå 22,7 prosent av alle under 18 år,» heter det i artikkelen. «I noen latinamerikanske byer ligger tallet på røkere i tenårene helt oppe i 50 prosent. I Hongkong røker barn helt ned i syvårsalderen.»
Men samtidig som tobakksfabrikantene feirer sine seirer utenlands, er de smertelig klar over at det trekker opp til storm hjemme. Hvor gode sjanser har de til å ri av stormen?
[Uthevet tekst på side 3]
De beste kundene dør som fluer
[Uthevet tekst på side 5]
Asia, tobakkens nye dødsmarker
[Uthevet tekst på side 6]
Hele 90 prosent av alle nye røykere er barn og tenåringer!
[Ramme på side 4]
Den dødbringende oppskriften — hva inneholder en røyk?
Sigarettfabrikanter bruker opptil 700 forskjellige kjemiske tilsetningsstoffer, men loven tillater dem å holde listen hemmelig. Man kjenner imidlertid til at tungmetaller, insektmidler og desinfeksjonsmidler står på listen. Enkelte av ingrediensene er så giftige at det er ulovlig å dumpe dem på en vanlig søppelfylling. De elegante røykvirvlene fører med seg omkring 4000 stoffer, deriblant aceton, arsenikk, butan, karbonmonoksid og cyanid. Lungene til røykere og folk i nærheten blir utsatt for minst 43 kjente kreftframkallende stoffer.
[Ramme på side 5]
Ikke-røykere i faresonen
Bor, arbeider eller reiser du sammen med noen som røyker mye? I så fall kan det være økt fare for at du skal få lungekreft eller en hjertesykdom. I 1993 kom det en forskningsrapport fra det amerikanske miljøverndirektoratet (EPA) som konkluderte med at tobakksrøyk som blir pustet ut, hører med blant de mest kreftframkallende substanser som finnes. Den meget omfattende rapporten analyserte resultatene av 30 undersøkelser hvor man tok for seg den røyken som stiger opp fra en brennende sigarett, og røyk som blir åndet ut.
Ifølge EPA er det hvert år 3000 amerikanere som dør av lungekreft som følge av passiv røyking. Den amerikanske legeforening stadfestet disse konklusjonene i juni 1994 i en forskningsrapport som viste at det er 30 prosent større fare for at kvinner som aldri røyker selv, men som blir utsatt for ekshalert røyk, skal få lungekreft, enn det er for at andre som aldri har røykt, skal få det.
Hos små barn fører passiv røyking til mellom 150 000 og 300 000 tilfeller av bronkitt og lungebetennelse hvert år. Røyken forverrer astmasymptomene for mellom 200 000 og 1 000 000 barn hvert år i USA.
Den amerikanske hjerteforening anslår at det hvert år er hele 40 000 amerikanere som dør av hjerte-karsykdommer forårsaket av passiv røyking.
[Bilder på side 7]
En glamorøs asiatisk modell, og målgruppen