Tobakkens forsvarere heiser opp sperreballonger

I 1940-ÅRENE ble London utsatt for massive angrep. Bomber fra tyske kampfly og flygende bomber regnet ned over byen og forårsaket skrekk og store ødeleggelser. Men hvis situasjonen ikke hadde vært så forferdelig som den var, ville kanskje innbyggerne ha moret seg over et litt underlig syn.

Tusener av store ballonger som var forankret ved hjelp av lange kabler, svevde høyt oppe i luften. Hensikten var å hindre luftangrep fra lavere høyder og forhåpentligvis fange opp noen flygende bomber før de nådde bakken. Ballongsperringene var et smart tiltak, men ikke særlig effektivt.

Også sigarettselskapene har vært utsatt for massive angrep. De voksende tobakksimperiene, som en gang var uinntagelige bastioner med stor politisk og økonomisk makt, blir nå angrepet fra alle kanter.

Fra medisinsk hold kommer den ene kompromitterende forskningsrapporten etter den andre. Folk i helsesektoren som fører an i kampen mot røyking, utnytter situasjonen. Rasende foreldre hevder at barna deres blir ført bak lyset. Besluttsomme lovgivere har viftet sigarettrøyken ut av kontorbygninger, restauranter, fly og militære anlegg. I mange land er det ikke tillatt med tobakksreklame i radio og TV. I USA saksøker hele stater tobakksselskaper for millioner av dollar på grunn av de økte helsekostnadene. Jurister engasjerer seg også i kampen.

For å parere angrepene har tobakksselskapene heist opp sine egne sperreballonger. Deres argumentasjon har imidlertid vist seg å være nokså innholdsløs.

Det siste året har amerikanere flest kunnet følge med fra orkesterplass mens indignerte lovgivere og representanter for helsemyndighetene har satt inn en kraftig offensiv mot tobakksindustrien. I høringer som ble ledet av et panel bestående av kongressmedlemmer i april 1994, ble direktører for sju store amerikanske konserner konfrontert med den negative statistikken som viser at over 400 000 amerikanere dør som følge av røyking hvert år, mens millioner av andre som er avhengige, er syke eller døende.

Hva hadde de å si til sitt forsvar? De kom med noen interessante uttalelser. «Det er ennå ikke bevist at røyking . . . er årsak til sykdommer,» påstod en talsmann for Tobacco Institute. Dessuten ble bruk av tobakk framstilt som like harmløst som bruk av alle andre slags nytelsesmidler, for eksempel sukkertøy og kaffe. «At sigaretter inneholder nikotin, gjør dem ikke til et rusmiddel, og det betyr heller ikke at røyking medfører avhengighet,» sa direktøren for et tobakksselskap. «Den forutsetning at nikotinen i sigaretter er vanedannende uansett mengde, er ikke riktig,» hevdet en forsker som representerte et tobakksselskap.

Hvis sigaretter ikke er vanedannende, innvendte komiteen, hvorfor har da tobakksselskapene prøvd å manipulere med nikotininnholdet i produktene sine? «Smaken,» opplyste en annen direktør. Finnes det vel noe verre enn en sigarett som ikke smaker noe? Da han ble gjort oppmerksom på bunker med forskningsrapporter fra sitt eget selskaps arkiver som tydet på at nikotin er vanedannende, stod han på sitt.

Både han og andre vil tydeligvis holde fast ved dette synet uansett hvor raskt kirkegårdene fylles opp med tobakksofre. I begynnelsen av 1993 kom dr. Lonnie Bristow, formannen for den amerikanske legeforenings styre, med en interessant utfordring. Den amerikanske legeforenings tidsskrift (JAMA) forteller: «Han inviterte direktører for de største tobakksselskapene i USA til å bli med ham på noen sykehusavdelinger for å se på en av følgene av røyking — lungekreftpasienter og andre med alvorlige lungeskader. Det var ingen som tok imot invitasjonen.»

Tobakksindustrien skryter av at den skaffer gode arbeidsplasser mens verdensøkonomien er preget av økende arbeidsledighet. I Argentina har tobakksindustrien skapt en million arbeidsplasser, mens ytterligere fire millioner har indirekte tilknytning til den. De store skatteinntektene har i mange land ført til at tobakksselskapene nyter myndighetenes velvilje.

Ett tobakkskonsern har spesielt tilgodesett minoritetsgrupper med rundhåndete pengebidrag — tilsynelatende et uttrykk for god samfunnsånd. Interne dokumenter fra firmaet avslørte imidlertid hva som var det egentlige motivet bak dette — å skape velvilje blant potensielle velgere.

Det samme konsernet har også skaffet seg venner i kunst- og kulturkretser ved å donere store summer til museer, skoler, danseskoler og musikkinstitusjoner. Representanter for kulturorganisasjoner stålsetter seg og tar imot de sårt tiltrengte tobakkspengene. Nylig ble noen i det kulturelle miljøet i New York stilt overfor et ubehagelig dilemma, da dette tobakkskonsernet bad dem om å støtte deres lobbyvirksomhet mot antirøykelover.

Og de mektige tobakksgigantene sjenerer seg selvsagt ikke for å strø om seg med penger til politikere, som kan bruke sin innflytelse til å stemme mot alle forslag som går på tvers av tobakksindustriens interesser. Høytstående personer i statsforvaltningen har stått på barrikadene for tobakksselskapene. Noen har økonomisk tilknytning til tobakksindustrien eller føler seg forpliktet til å gjøre noe til gjengjeld for den rundhåndete valgkampstøtten fra tobakksindustrien.

Et kongressmedlem i USA skal ha mottatt over 21 000 dollar i bidrag fra sigarettselskaper, og han stemte derfor mot en rekke antirøykelover.

En tidligere senator og storrøyker som har drevet lobbyvirksomhet for tobakksindustrien og fått godt betalt for det, oppdaget for ikke så lenge siden at han hadde fått kreft i halsen, lungene og leveren. Nå angrer han bittert og sier sørgmodig at «å ligge der med noe man selv har forårsaket», får en til å føle seg som en tosk.

Med all den makt som kan kjøpes ved å sprøyte inn dollar i reklame, går tobakksgigantene energisk til angrep på sine motstandere. Én reklame spiller på folks ønske om frihet og advarer høytidelig: «I dag gjelder det sigaretter. I morgen — ?» Den antyder at koffein, alkohol og hamburgere vil bli de neste ofrene for fanatiske forbudstilhengere.

I avisannonser har man prøvd å dra i tvil en ofte sitert forskningsrapport fra det amerikanske miljøverndirektoratet, som betegner passiv røyking som kreftframkallende. Tobakksindustrien meldte om planer om å gå til rettssak. I et TV-program ble et selskap anklaget for å regulere nikotinnivået i den hensikt å fremme avhengighet. Det TV-selskapet som sendte programmet, ble umiddelbart saksøkt for 10 milliarder dollar.

Tobakksselskapene har kjempet voldsomt, men beskyldningene blir bare flere og flere. I løpet av de siste 40 årene er det foretatt omkring 50 000 undersøkelser, og resultatet har vært et stadig voksende berg av beviser om farene ved bruk av tobakk.

Hvordan har sigarettselskapene prøvd å vri seg unna de anklagene som er blitt rettet mot dem? De har hardnakket holdt fast ved noe de mener er en kjensgjerning: Mange slutter å røyke, så nikotin kan ikke være vanedannende. Statistikken viser imidlertid noe annet. Det er sant at 40 millioner amerikanere har sluttet. Men det er fremdeles 50 millioner som røyker, og 70 prosent av dem sier at de ønsker å slutte. Av de 17 millioner hvert år som prøver å slutte, sprekker 90 prosent innen et år.

Nesten 50 prosent av alle amerikanske røykere som er blitt operert for lungekreft, begynner å røyke igjen. Av de røykerne som har hatt hjerteinfarkt, har 38 prosent tatt fram lighteren igjen allerede før de har forlatt sykehuset. Førti prosent av alle røykere som har fått fjernet strupehodet på grunn av kreft, vil prøve å begynne å røyke igjen.

Tre fjerdedeler av de flere millioner tenåringer som røyker i USA, sier at de har gjort minst ett seriøst forsøk på å slutte, uten å lykkes. Statistikken viser også at tobakk for mange unge er et springbrett til hardere stoffer. Det er over 50 ganger så stor sannsynlighet for at unge røykere skal bruke kokain, som for at ikke-røykere skal gjøre det. En 13-åring som røyker, er enig i det. «Det er ikke tvil i min sjel om at sigaretter er en innfallsport til andre stoffer,» skrev hun. «Så å si alle jeg kjenner, bortsett fra tre, hadde begynt å røyke før de begynte med stoff.»

Hva med sigaretter med lavt tjæreinnhold? Undersøkelser viser at de faktisk kan være enda farligere, og det av to grunner: For det første inhalerer man gjerne dypere for å trekke ut den nikotinen kroppen krever, noe som medfører at mer av lungevevet blir eksponert for røykens skadelige virkninger. For det andre kan den uriktige oppfatningen at man nå røyker en «sunnere» sigarett, få en til å la være å prøve å slutte i det hele tatt.

Det er foretatt over 2000 undersøkelser bare om nikotin. De avslører at nikotin er et av de mest vanedannende stoffer vi kjenner til, og også et av de mest skadelige. Det får hjerterytmen til å øke og får blodkar til å trekke seg sammen. Det blir tatt opp i blodomløpet på sju sekunder — faktisk raskere enn en injeksjon direkte inn i en vene. Det påvirker hjernen, slik at man føler trang til mer, en trang som noen hevder er dobbelt så sterk som trangen til heroin ved herionmisbruk.

Er tobakksselskapene, til tross for sine benektelser, i virkeligheten klar over hvor vanedannende nikotin er? Mye tyder på at de lenge har vært det. En rapport fra 1983 viser for eksempel at en forsker ved et tobakksselskap la merke til at laboratorierotter viste klassiske symptomer på avhengighet; de forsynte seg regelmessig med nikotindoser ved å dra i spaker. Det fortelles at tobakksindustrien raskt gjemte bort rapporten. Det er først nå i den senere tid den er blitt kjent.

Tobakksgigantene har ikke sittet med hendene i fanget mens beskyldningene har haglet fra alle kanter. The Council for Tobacco Research (rådet for tobakksforskning) i New York står for noe som avisen The Wall Street Journal kaller «den mest langvarige desinformasjonskampanjen i amerikansk forretningshistorie».

Under foregivende av å drive seriøs forskning har rådet investert millioner av dollar i kampen mot angriperne. Det hele startet i 1953, da dr. Ernst Wynder ved Memorial Sloan-Kettering Cancer Center oppdaget at tobakkstjære som ble smurt på ryggen på mus, framkalte svulster. Tobakksindustrien opprettet da dette rådet for å nøytralisere de klare bevisene som ble lagt fram mot produktet deres, ved å motsi dem ved hjelp av egne vitenskapelige undersøkelser.

Hvordan kunne rådets forskere komme til konklusjoner som var så i strid med det som resten av forskermiljøet fant ut? Nylig frigitte dokumenter avslører omfattende intriger. Mange av rådets forskere, som var bundet av kontrakter og ble holdt under oppsyn av en mengde skarpsynte advokater, oppdaget at de bange anelsene angående tobakkens helseskadelige virkninger var berettiget. Men hva skjedde når kjensgjerningene ble presentert for rådet? The Wall Street Journal sier at rådet «noen ganger overså eller til og med avbrøt egne undersøkelser, når undersøkelsene viste at røyking var helsefarlig».

I all hemmelighet arbeidet man i mange år med å utvikle en mindre farlig sigarett. Å gjøre det i all offentlighet ville jo ha vært jevngodt med å innrømme at det virkelig var helsefarlig å røyke. På slutten av 1970-tallet anbefalte en av juristene til et tobakksselskap at arbeidet med å framstille en «ufarlig» sigarett skulle innstilles, fordi det var fåfengt, og at alle dokumenter som hadde tilknytning til arbeidet, skulle stues vekk.

Det var to ting som kom klart fram som følge av de eksperimentene som ble gjort disse årene: Nikotin er vanedannende, og sigarettrøyking dreper virkelig. Selv om tobakksselskapene energisk benekter dette offentlig, viser de ved det de gjør, at de bare vet det så altfor godt.

David Kessler, som er kommissær for den amerikanske næringsmiddel- og medisinkontroll, kommer med anklager om overlagt manipulering. Han sier: «Noen av dagens sigaretter kan faktisk betraktes som høyteknologiske nikotindoseringssystemer som avleverer nikotin i nøyaktig beregnede mengder . . . , tilstrekkelig til å skape og opprettholde avhengighet.»

Kessler avslørte at tobakksselskaper er innehavere av en rekke patenter som viser hva som er deres hensikt. Det er for eksempel tatt patent på en tobakkssort som er utviklet ved genmanipulering, og som gir den høyeste nikotindosen man kjenner til. I en annen sigarett er filteret og papiret behandlet med nikotin, slik at virkningen blir større. En tredje gir mer nikotin gjennom de første dragene enn de siste. Dessuten viser noen av industriens egne dokumenter at det blir tilsatt ammoniakkforbindelser i den hensikt å frigjøre mer nikotin fra tobakken. «Nesten dobbelt så mye som normalt kom inn i røykerens blodomløp,» heter det i en artikkel i The New York Times. Den amerikanske næringsmiddel- og medisinkontroll har erklært at nikotin er et vanedannende stoff, og har som mål å få innført strengere lovregulering for sigaretter.

I mange land er også myndighetene avhengige av tobakk, om enn på en litt annen måte. Den amerikanske staten innkasserer for eksempel tolv milliarder dollar hvert år i form av tobakksavgifter. Office of Technology Assessment (et organ som utarbeider konsekvensanalyser for Kongressen) beregner imidlertid at røykingen koster det amerikanske samfunnet 68 milliarder dollar hvert år, i form av helsekostnader og tapt produktivitet.

Påstander om økonomiske fordeler og mange arbeidsplasser, rundhåndete bidrag til kulturformål, voldsomme benektelser angående skadevirkningene — tobakksindustrien har virkelig heist opp noen merkelige sperreballonger for å forsvare seg. Om disse viser seg å være mer effektive enn sperreballongene over London, gjenstår å se.

Noe som imidlertid er klart, er at de store selskapene ikke lenger kan skjule sitt sanne ansikt. De har håvet inn millioner, og de har drept millioner. At deres virksomhet har en forferdelig pris i form av tap av menneskeliv, ser ikke ut til å gjøre noe som helst inntrykk på dem.

[Uthevet tekst på side 8]

De prøver å vri seg unna anklagene

[Uthevet tekst på side 9]

Forskningsrapport betegner passiv røyking som kreftframkallende

[Uthevet tekst på side 10]

Nikotin er et av de mest vanedannende stoffer man kjenner til

[Uthevet tekst på side 11]

De har håvet inn millioner, og de har drept millioner

[Ramme på side 10]

50 000 undersøkelser — hva er kommet fram?

Her følger et lite utvalg av de farene som forskere mener er forbundet med bruk av tobakk:

LUNGEKREFT: Hele 87 prosent av alle som dør av lungekreft, er røykere.

HJERTESYKDOMMER: Røyking medfører 70 prosent høyere risiko for å få hjerte-karsykdommer.

BRYSTKREFT: For kvinner som røyker 40 eller flere sigaretter hver dag, er risikoen for å dø av brystkreft 74 prosent høyere enn for kvinner som ikke røyker.

NEDSATT HØRSEL: Spedbarn som har en mor som røyker, har vanskeligere for å oppfatte og tolke lyder.

RISIKO FOR DIABETIKERE: For diabetikere medfører røyking eller tygging av tobakk økt risiko for nyreskader og for at eventuell retinopati (sykelige forandringer i netthinnen) skal utvikle seg raskere.

KREFT I TYKKTARMEN: To undersøkelser som omfattet over 150 000 personer, viste at det var en tydelig sammenheng mellom røyking og kreft i tykktarmen.

ASTMA: Passiv røyking kan føre til forverret astmabesvær for barn.

TILBØYELIGHET TIL Å RØYKE: Det er fire ganger så stor sannsynlighet for at jenter som har en mor som røykte under svangerskapet, skal begynne å røyke, som for at andre jenter skal begynne å røyke.

LEUKEMI: Det ser ut til at røyking kan forårsake myelogen leukemi.

TRENINGSSKADER: Ifølge en forskningsrapport fra den amerikanske hæren er det større risiko for at røykere skal pådra seg skader under trening, enn for at ikke-røykere skal gjøre det.

HUKOMMELSEN: Høye nikotindoser kan føre til nedsatte mentale evner mens man utfører vanskelige oppgaver.

DEPRESJON: Psykiatere undersøker nå noen indikasjoner på at det er en sammenheng mellom røyking og alvorlig depresjon og schizofreni.

SELVMORD: En undersøkelse viste at selvmordshyppigheten var dobbelt så høy blant sykepleiere som røykte, som blant sykepleiere som ikke røykte.

Andre farer som kan føyes til listen: Kreft i munnhulen, strupehodet, halsen, spiserøret, bukspyttkjertelen, magesekken, tynntarmen, urinblæren, nyrene og livmorhalsen; hjerneslag, hjerteanfall, kroniske lungelidelser, sirkulasjonskollaps, magesår, sukkersyke, ufruktbarhet, lav fødselsvekt, benskjørhet og ørebetennelse. Det er også verdt å ta med økt brannfare, i og med at røyking er en av de viktigste årsakene til branner i bolighus og på hoteller og sykehus.

[Ramme på side 12]

Røykfri tobakk — en farlig erstatning

Det omsettes snus for sju milliarder kroner i året. Det ledende selskapet lokker varsomt til seg nye brukere ved hjelp av snus med populære smakstilsetninger. Den «milde tobakksrusen» de gir, er tilfredsstillende til å begynne med, men det varer ikke lenge. En tidligere varaformann i styret i dette tobakksselskapet sa: «Mange begynner med de produktene som er tilsatt mer smaksstoff, men de ender til sjuende og sist opp med [det sterkeste produktet].» Denne snusen markedsføres som «sterk skrå for sterke menn», og reklamen sier: «Den har den gode virkningen.»

The Wall Street Journal redegjorde for denne strategien og siterte selskapets benektelse av at de «justerer nikotininnholdet». Avisen sa også at to tidligere tobakkskjemikere hos dette selskapet som uttaler seg om emnet for første gang, har uttalt at «selv om selskapet ikke manipulerer med nikotininnholdet, manipulerer det med den mengden av nikotin som brukeren opptar». De sa også at selskapet tilsetter kjemiske stoffer som øker snusens alkalitet. Jo mer alkalisk snusen er, «desto mer nikotin blir frigjort». The Wall Street Journal tilføyer følgende klargjørende bemerkning om snus og skrå: «Snus, som av og til blir forvekslet med skrå, er finmalt tobakk som brukeren suger på, men ikke tygger. Brukeren tar en klype, eller ’pris’, og legger den mellom leppen og tannkjøttet. Han flytter den omkring med tungen og spytter nå og da.»

I nybegynnerprodukter blir bare mellom 7 og 22 prosent av nikotinen frigjort og tatt opp i blodomløpet. Det sterkeste produktet kan få nye brukere til å brekke seg. Det er en finmalt snus for «ekte» menn. Hele 79 prosent av nikotinen i den er «fri» og kan straks bli tatt opp i blodomløpet. I USA begynner brukerne gjennomsnittlig i niårsalderen. Og hvilken niåring vil i lengden kunne motstå fristelsen til å gå videre og begynne med sterkere produkter og bli med blant «de store gutta»?

Nikotindosen er faktisk sterkere enn den dosen man får ved å røyke en sigarett. Faren for å få kreft i munnhulen skal være fire ganger så stor, og risikoen for å pådra seg strupekreft 50 ganger så stor for brukere som for ikke-brukere.

Det kom sterke reaksjoner fra offentligheten i USA da en kvinne reiste søksmål mot en tobakksfabrikant etter at sønnen hennes, som hadde vært friidrettsstjerne på high school, døde av kreft i munnhulen. Han hadde fått en gratis eske med snus på en rodeo da han var tolv år, og begynte etter hvert å bruke fire esker i uken. Etter en rekke smertefulle operasjoner hvor han ble skåret opp i tungen, kjeven og halsen, gav legene ham opp. Han døde 19 år gammel.

[Ramme på side 13]

Hvordan klare å slutte å røyke

Millioner av mennesker har klart å frigjøre seg fra nikotinslaveriet. Hvis du røyker, kan også du kvitte deg med denne skadelige vanen, selv om du har røykt lenge. Her er noen tips som kan være til hjelp:

• Vær på forhånd klar over hva du kan vente deg. Abstinenssymptomene kan omfatte angst, irritabilitet, svimmelhet, hodepine, søvnløshet, magebesvær, sultfølelse, en sterk trang til å røyke, nedsatt konsentrasjonsevne og skjelving. Ikke lyse utsikter, det er sikkert, men de verste symptomene varer bare noen dager, og de svekkes gradvis etter hvert som nikotinen forsvinner ut av kroppen.

• Nå begynner den mentale kampen for alvor. Ikke nok med at kroppen har vært avhengig av nikotin, sinnet er også påvirket av vaner som har vært forbundet med røykingen. Analyser din daglige rutine for å finne ut når du automatisk har pleid å rekke ut hånden etter en sigarett, og gjør om på dette mønsteret. Hvis du for eksempel har hatt for vane å røyke etter et måltid, kan du bestemme deg for å reise deg med én gang og ta en spasertur eller vaske opp.

• Når den sterke trangen melder seg, kanskje på grunn av en stressituasjon, så husk at impulsen vanligvis vil gi seg før det har gått fem minutter. Vær forberedt på å beskjeftige sinnet med å skrive et brev, mosjonere eller spise litt sunn snacks. Bønn kan i høy grad bidra til å styrke din selvkontroll.

• Hvis du føler deg motløs på grunn av mislykkede forsøk på å slutte, så fatt mot! Det er viktig å fortsette å prøve.

• Hvis du er redd for at du skal legge på deg, bør du ha i tankene at fordelene ved å slutte å røyke langt oppveier ulempene ved å veie et par kilo ekstra. Det kan være nyttig å ha frukt eller grønnsaker for hånden. Og drikk mye vann.

• Én ting er å slutte å røyke. Noe helt annet er det å la være å begynne igjen. Sett deg stadig nye mål for hvor lenge du skal være røykfri — en dag, en uke, tre måneder, for alltid.

Jesus sa: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Markus 12: 31) Elsk din neste, stump røyken. Elsk deg selv, stump røyken. — Se også artikkelen «Det kristne syn på røyking» i Våkn opp! for 8. juli 1989, sidene 13—15.