Hva Bibelen sier

Kan protestaksjoner og demonstrasjonstog forandre verden?

«VI MÅ ta bladet fra munnen, vi må ut på gaten.» Slik lød overskriften til en lederartikkel i den katolske avisen National Catholic Reporter like før krigen i Persiabukta brøt ut i 1991. Artikkelen oppfordret leserne til å delta i fredsmarsjer og demonstrasjoner over hele USA og fortsatte: «Det må millioner av mennesker og konstante fredsbestrebelser til for å trenge igjennom myndighetenes uvitenhet og arroganse. . . . Folk må ut på gaten.»

Man hører ofte slike oppfordringer i dag. Det er så mange politiske, økonomiske og miljømessige kriser som truer menneskenes ve og vel, at folk føler seg tvunget «ut på gaten» for å være med på protestaksjoner, våkenetter og demonstrasjoner. Det kan dreie seg om alt fra å stoppe kriminaliteten i nabolaget til å skape verdensfred. Interessant nok får mange av disse demonstrasjonene støtte av kirkelige organisasjoner og religiøse ledere.

Men sømmer det seg for kristne å delta i slike demonstrasjoner? Og kan protestaksjoner — enten de blir holdt i form av opprørske demonstrasjonstog eller dystre våkenetter med levende lys — egentlig forandre verden til det bedre?

Det kristne syn på demonstrasjoner

En sosiolog beskrev demonstrasjoner som «en særlig effektiv måte å gi uttrykk for politiske meninger på . . . for å tilskynde fastkjørte byråkratier til å gå til handling og gjøre det som er nødvendig». Ja, de som er med i protestmarsjer eller iverksetter demonstrasjoner, gjør det vanligvis i håp om at de gjennom forente anstrengelser vil kunne rette på de urettferdige forholdene og den korrupsjonen som vi kan se i dagens sosiale og politiske systemer.

Men hvilket eksempel foregikk Jesus Kristus sine etterfølgere med? Jesus levde på en tid da jødene var underlagt Romerrikets tyranniske åk. Folket hadde helt klart et sterkt ønske om å bli kvitt dette undertrykkende åket. Likevel oppfordret aldri Jesus disiplene sine til å iverksette demonstrasjoner, delta i protestmarsjer eller på noen annen måte bli involvert i politikk. Tvert imot sa han gjentatte ganger at disiplene ikke skulle være «en del av verden». — Johannes 15: 19; 17: 16; se også Johannes 6: 15.

Da representanter for myndighetene arresterte Jesus på et urettferdig grunnlag, forsøkte han heller ikke å sette i gang en protestaksjon, selv om han kunne ha gjort det hvis han hadde ønsket det. I stedet sa han til den romerske stattholderen: «Mitt rike er ikke en del av denne verden. Hvis mitt rike var en del av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke herfra.» (Johannes 18: 33—36) Ja, da det oppstod en kontrovers, avholdt Jesus seg fra å gjøre noe for å protestere, for han visste at han måtte la være å blande seg opp i politikk. Og han oppfordret disiplene sine til å følge hans eksempel.

Det å delta i demonstrasjoner ville derfor være et brudd på det grunnleggende prinsippet om kristen nøytralitet, som Jesus framholdt. I tillegg ville det kunne føre til at man tok del i andre former for ukristen oppførsel. På hvilken måte? Jo, demonstrasjoner som blir satt i gang i en god hensikt, får ofte et svært opprørsk preg over seg, slik at deltagerne blir krigerske og begynner å rope ukvemsord eller tyr til vold. Hvis noen deltar i ulovlige aksjoner og aksjoner som går ut på å hindre myndighetene i å gjennomføre sine planer, vil de kanskje skape blest, men det kan neppe sies at en slik handlemåte harmonerer med Bibelens formaning om at man «skal underordne seg under de høyere myndigheter» og ’holde fred med alle mennesker’. (Romerne 12: 18; 13: 1) Bibelen oppfordrer ikke til sivil ulydighet, men tilskynder de kristne til å fortsette å ha en god oppførsel blant nasjonene og fortsette å underordne seg under menneskelige regjeringer, også når de som styrer, er vanskelige å gjøre til lags eller er urimelige. — 1. Peter 2: 12, 13, 18.

’Men det er ikke alle demonstrasjoner som har et krigersk eller voldelig preg,’ sier kanskje noen. Det er sant, og noen demonstrasjoner ser virkelig ut til å føre til noe godt. Men kan protestaksjoner — selv når de er fredelige og er til støtte for en god sak — egentlig forandre verden til det bedre?

Kan det forandre verden?

De kristne har omtanke for sine medmennesker og ønsker å hjelpe dem. Men er det å ta del i demonstrasjoner virkelig den beste måten å gi hjelp på? Boken Demonstration Democracy sier: «Uansett hvilket politisk virkemiddel man bruker, er det begrenset hva man kan oppnå.» Ingen kan benekte at de problemene menneskene står overfor, er så alvorlige at det er nødvendig med store forandringer for at de skal bli løst. Disse problemene lar seg ikke løse ved hjelp av protestaksjoner eller demonstrasjonstog.

Jesus kom med et lignende poeng da han snakket om det mange hundre år gamle religiøse systemet på hans tid. Han sa følgende om fariseernes hyklerske system for tilbedelse: «Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på en gammel ytterkledning; for dens fulle styrke ville rive den fra ytterkledningen, og riften ville bli verre.» (Matteus 9: 16) Hva mente Jesus med dette? Han mente at den sanne kristendom ikke ville rette seg etter onde, utslitte systemer for tilbedelse som snart skulle bli fjernet. Han visste at det ville være fåfengt å forsøke å lappe på et ubrukelig system.

Dette gjelder også denne verdensordning, som i mange hundre år har utsatt menneskene for urettferdighet, grusomhet og undertrykkelse. Bibelen sier treffende i Forkynneren 1: 15: «Det som er kroket, kan ikke rettes.» Nei, dagens verdensordning kan ikke «rettes», uansett hvilke prisverdige anstrengelser noen gjør seg. Hvorfor ikke? Grunnen er, som det sies i 1. Johannes 5: 19, at «hele verden ligger i den ondes [Satan Djevelens] makt». Jesus viste at Satan er «verdens hersker». (Johannes 12: 31) Så lenge denne verdensordning står under Satans innflytelse, vil ingen forsøk som blir gjort på å lappe på den, føre til noen varig løsning på problemene.

Det betyr ikke at de kristne er likegyldige til problemene i verden, eller at de ikke vil gjøre noe aktivt. De kristne blir faktisk oppfordret til å være svært aktive, ikke ved å delta i protestaksjoner, men i det arbeidet som består i å forkynne det gode budskap om Guds rike og undervise folk om dette riket. Det var dette riket, denne regjeringen, Jesus lærte sine etterfølgere å be om. (Matteus 6: 10; 24: 14) Bibelen viser at dette riket ikke kommer til å forsøke å redde denne verden, som ikke lar seg forandre; det kommer til å fjerne de onde regjeringene og de sosiale forholdene som virker tyngende på menneskene, og erstatte dem med en regjering som kan skape virkelig rettferdighet over hele jorden. (Daniel 2: 44) Under en slik regjering vil ingen føle behov for å delta i protestmarsjer, for Jehova Gud, som «metter alt som lever, med det som godt er», vil sørge for at alle våre behov blir dekket på en fullkommen måte. — Salme 145: 16.

[Bilderettigheter på side 18]

Streik, Leslieʼs