«En seksualkrise» blant prestene
«EN SEKSUALKRISE tærer på den katolske kirkes sentralnervesystem,» sa Jason Berry, en forfatter i Louisiana i USA, som fikk en pris fra det katolske presseforbund for sin omtale av pedofili i avisen National Catholic Reporter. Berry sa videre i The Washington Post om presters perverse seksualforbrytelser mot barn:
«Siden 1985 er en mengde pedofilisaker hvor prester eller brødre er innblandet, blitt registrert over hele Amerika og Canada. Som følge av det har sogn i USA båret kolossale tap i rettssaker, og den forsikringsmessige dekning for slike handlinger har forduftet. Disse forandringene er kommet samtidig med en rekke rapporter om at så mange som mellom ti og 20 prosent av prestene i USA kanskje er homoseksuelt aktive.»
Avisen The Providence Sunday Journal, som kommer ut i staten Rhode Island i USA, sier: «Biskoper i 29 stater . . . har møtt krav om skadeserstatning fra offer som katolske prester har misbrukt seksuelt, og kirken har hittil betalt minst 60 millioner dollar på grunn av dommer og skadeserstatninger.» I Louisiana innrømmet en prest at han hadde misbrukt 35 gutter, og ble dømt til 20 års fengsel. Men som avisen sier, var det tydelig at han «hadde begått overgrep mot minst 75 barn i løpet av en periode på ti år». Og en prest i Rhode Island erkjente seg skyldig i 26 tiltalepunkter om seksuelt misbruk av unge gutter.
En undersøkelse ved Covenant House, hvor unge i New York som har rømt hjemmefra, søker tilflukt, viste at den ansvarlige presten hadde hatt utuktige forhold til en rekke unge menn og gutter. Og den katolske erkebiskopen av Atlanta trakk seg fra sin stilling etter at han hadde innrømmet at han hadde hatt et forhold til en ugift mor i to år.
En konferanse for nordamerikanske katolske biskoper mottok en rapport om den «katastrofen» som gjaldt rettstvister i forbindelse med pedofile prester. The Providence Sunday Journal sier at rapporten, som var på 100 sider, «gav en inngående fremstilling av en strategi som gikk ut på å begrense kirkens erstatningsansvar i sivile rettssaker til en milliard dollar basert på de 30 sakene som da pågikk». Rettssakene blir ført av de katolske foreldrene til de barna som er involvert. Og psykiatere som behandler de unge ofrene for disse forbrytelsene, melder om langvarige, ofte varige, skader.
Guds Ord omtaler slike «vanærende lidenskaper» som får menn til å ’brenne i begjær etter hverandre og drive utukt med menn’, og tilføyer at «Guds lov sier at de som gjør slikt, fortjener å dø». — Romerne 1: 26, 27, 32; se også 1. Korinter 6: 9, 10.
Mye av problemet skyldes uten tvil den ubibelske regelen om sølibat, som forbyr prester å gifte seg. Men Bibelen, Guds Ord, sier tydelig at de som er opptatt i den kristne tjeneste, kan gifte seg. Som en norsk katolsk oversettelse av Det nye testamente (1938) uttrykker det: «Derfor skal en biskop være . . . en hustrus mann.» (1. Timoteus 3: 2) Den sier også at det å ’forby å gifte seg’ er et tegn på at noen ’faller fra troen fordi de lytter til villfaringens ånder og djevle-lærdommer’. — 1. Timoteus 4: 1—3.