«Vår skam er tydelig for hele verden»
THE New York Times for 20. juli 1990 hadde en overskrift som lød: «Kanadisk prelat trekker seg på grunn av presters sex-skandale.» Hva var dette? Enda et tilfelle da geistlige ble anklaget for seksuelt misbruk av gutter. Ved denne anledningen skjedde skandalen i provinsen Newfoundland i Canada, og prestene var katolske. Hvorfor var dette tilfellet annerledes?
The New York Times skrev: «Erkebiskopen av Newfoundland har trukket seg fra sin stilling etter anklager om at den romersk-katolske kirkes hierarki ignorerte eller unnlot å beskjeftige seg på en virkningsfull måte med en skandale som har pågått i tre år, og som gjelder beskyldninger om at romersk-katolske prester og kirkelige lekfolk har misbrukt altergutter, foreldreløse barn og andre seksuelt.» En prest som ble anklaget for utukt første gang i 1979, ble nylig dømt til fire års fengsel etter å ha erkjent seg skyldig i 36 tiltalepunkter!
Vanligvis blir disse sakene dysset ned, og ingen vesentlige disiplinære forføyninger blir truffet. Kanskje en prest blir forflyttet til et annet sogn eller et annet verv, hvor det moralske forderv kanskje begynner igjen. Dette tilfellet fikk erkebiskopen til å trekke seg fra sin stilling etter at han hadde sagt: «Vi er en syndig kirke. Vi er nakne. Vårt sinne, vår smerte, våre kvaler og vår skam er tydelig for hele verden.» — Jevnfør Åpenbaringen 17: 15—18.
En rettsundersøkelse brakte på det rene at det var blitt rettet anklager i løpet av en periode på 15 år, men at politiet og statstjenestemennene hadde unnlatt «å ta affære overfor lovbryterne». Og noe som var enda verre, var at kirkens hierarki hadde unnlatt å ta affære. De ble anklaget for å ha vært mer bekymret for de lovløse prestene enn for ofrene. Men hva sier katolske bibeloversettelser om slik umoralsk oppførsel?
Det nye testamente oversatt av Erik Gunnes (katolsk) sier om dem som gjorde seg skyldige i perverse handlinger: «Derfor har Gud også overlatt dem til deres egne begjær, til en vanhellig og fornedrende ferd, . . . mennene [har] begynt å oppgi det naturlige forhold til kvinnene, for i stedet å begjære hverandre og gjøre skjendige ting med hverandre . . . De . . . vet at de som gjør denslags, fortjener døden; allikevel ikke bare gjør de det onde, men bifaller også at andre gjør det.» — Romerne 1: 24—32.
Hva sier katolske bibeloversettelser vil skje med dem som gjør slikt og ikke angrer? «Vet dere kanskje ikke at de som gjør urett, får ikke del i Guds rike? Men ta ikke feil! Hverken usedelige mennesker . . . eller kvinnaktige eller gutteskjendere . . . skal få del i Guds rike.» Bibelen forklarer hvordan slike personer skal tuktes: De skal utstøtes av den kristne menighet. Paulus sa: «Jeg skrev til dere i brevet at dere ikke skulle omgås noen som lever i utukt . . . dere skulle unngå å ha samkvem med slike som bærer kristennavn, og likevel er usedelige . . . og ikke engang spise sammen med dem. . . . Så ’støt den onde ut av deres samfunn’.» — 1. Korinter 5: 9—13; 6: 9, 10, Erik Gunnes’ oversettelse.