Dyreforsøk — et likevektig syn
SELV om det er strid om prisen, mener de fleste at det forskningsarbeidet som har vært utført med dyr som forsøksobjekter, har ført til enorme goder for menneskeheten. Også de som er talsmenn for voldelig motstand mot dyreforsøk, har nytt godt av ny medisinsk viten, nye kirurgiske metoder og nye medikamenter.
Martin Stephens, som er knyttet til en amerikansk dyrevernorganisasjon, sa: «Vi er nødt til å være ærlige og innrømme at dyreforsøkene har medført visse goder. Men vårt endelige mål er å få avskaffet all bruk av dyr.» (Parade Magazine, 9. oktober 1988) Vicki Miller, som er leder for en dyrevernorganisasjon i Toronto, sa: «Jeg innrømmer at det kom noe godt ut av bruken av dyr omkring århundreskiftet. Det er ingen tvil om at man fikk kontroll med sukkersyke som følge av dyreforsøk. Men det er ikke noe behov for dyreforsøk nå, da vi har all slags alternativ teknologi.» — The Sunday Star, Toronto, Canada.
Vicki Miller ble spurt om hva hun ville svare dem som kommer med dette argumentet: Hvis en rotte må dø for å redde et lite barns liv, er det verdt det. Hvis dyrene blir holdt utenfor forskningen, vil små barn komme til å dø for å redde rotter. Hun svarte, slik det ble gjengitt i Toronto-avisen Globe and Mail: «Det er et slikt følelsesladet spørsmål, og sett fra den synsvinkelen er det nesten umulig å finne et svar . . . Det er dette med rotten eller barnet, og du taper hver gang.»
I den forrige artikkelen stilte vi spørsmålet: «Hvis dyreforsøk kunne redde deg eller en av dine nærmeste fra en ulidelig sykdom eller fra døden, ville du da avslå?» John Kaplan, en jusprofessor ved Stanford universitet i California, skrev et svar i bladet Science for november 1988: «De som er motstandere av dyreforsøk, har sjelden holdt fast ved sine prinsipper og sagt til sine leger at de ikke skal benytte resultatene av biokjemisk forskning med dyreforsøk, når det kan være til gagn for deres nærmeste eller dem selv. De har heller ikke vært villige til å gi avkall på resultatene av eventuelle framtidige fremskritt innen denne forskningen. Vi kan beundre de prinsippene som får Jehovas vitner til å nekte blodoverføring . . . og motstanderne av jakt på pelsdyr til ikke å bruke pels. Men vi må sterkt bekjempe den ideologi som får dem som er imot dyreforsøk, til å fremme sin sak, ikke ved sitt eksempel, men ved at de med uærlige argumenter kjemper for å berøve alle mennesker godene.»
I en lederartikkel i bladet Science for 10. mars 1989 stod det: «Offentligheten bør informeres om at dyreforsøk også er til gagn for andre dyr. En vaksine mot kvegpest, et virus som angriper millioner av kveg og gjør at de dør en langsom og smertefull død, ble utviklet som et resultat av dyreforsøk; Verdens helseorganisasjon bruker nå denne vaksinen på millioner av kveg i Afrika.»
Et bibelsk synspunkt
Etter den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid kom Jehova Gud med denne kunngjøringen til Noah og hans etterkommere, vår generasjon innbefattet: «Alt som lever og rører seg, skal være til føde for dere. Likesom jeg gav dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette. Men kjøtt med blod i, det som livet er knyttet til, skal dere ikke spise.» (1. Mosebok 9: 1, 3, 4) Dyreskinn kunne brukes til klær. Dette var ikke i strid med menneskets gudgitte herredømme over dyreriket. — 1. Mosebok 3: 21.
Våkn opp! for 22. oktober 1980 skrev: «Når menneskene kan bruke dyr til mat for å opprettholde livet, virker det ikke urimelig å bruke dem til medisinske forsøk for å redde liv. Dette berettiger imidlertid ikke til å utføre forsøk i ubegrenset utstrekning. Forsøk som ofte gjentas gang på gang, er verdiløse og påfører dyrene store smerter.» Ifølge Bibelen kan hjerteløs grusomhet mot dyr ikke forsvares. — 2. Mosebok 23: 4, 5, 12; 5. Mosebok 25: 4; Ordspråkene 12: 10.
Mange leger og forskere innrømmer at det har kommet noe godt ut av motstanden mot dyreforsøkene. «Svært mange av de poengene dyrevernerne kommer med, er ytterliggående, men riktige,» innrømmet én forsker. «Dyrenes liv og lidelser må avgjort telle,» sa den amerikanske forskeren Jeremy J. Stone. «Det finnes viten som man må betale en altfor høy pris for,» sa den britiske fysiologen dr. D. H. Smith. «Vi er enige i ønsket om å gjøre forsøkene mindre smertefulle, stelle pent med dyrene og bruke færre dyr i forsøk,» sa dr. J. B. Wyngaarden, som er tilknyttet de amerikanske helseinstitusjoner. Og en dyrevernaktivist innrømmet: «Før var det nesten barskt og mandig å bruke dyr og ikke tenke mer på det. I dag er det det å tenke ut alternativer som er tingen.»
«Alternativer» er nøkkelordet. Forskerne innrømmer at de kanskje aldri kommer dit hen at det blir helt slutt på bruken av forsøksdyr, men der hvor det lar seg gjøre, er de hele tiden på utkikk etter alternativer. Man bruker for eksempel ikke lenger kaniner ved graviditetstester. Nå har man kjemiske metoder til rådighet. Man bruker ikke lenger marsvin når man skal isolere tuberkelbakterien. Kulturmetoder bidrar nå til at mange marsvins liv blir spart. Andre vevskulturmetoder har erstattet visse museforsøk. Og mange kaniner kan bli spart for den smertefulle Draize-testen fordi man nå foretar prøvene på hønseegghinner. Ja, folk som reagerer på at dyr blir utsatt for lidelser, håper at det vil bli funnet mange flere alternativer, og det snart.
Det beste alternativet til dyreforsøkene er imidlertid det jordiske paradiset som de sanne kristne i lang tid har ventet på og bedt om. Jehova Gud, vår kjærlige Skaper, har lovt at sykdom og død skal fjernes for bestandig. I Guds lovte nye verden kommer mennesker og dyr i all evighet til å leve i fred med hverandre, og ingenting skal skremme dem. Ingen kommer til å være syke lenger, og det blir derfor ikke noe behov for dyreforsøk. Grusomhet vil være noe som hører fortiden til. — Jesaja 25: 8; 33: 24; 65: 25; Matteus 6: 9, 10.