God helse — hva kan du gjøre for å få det?

«DELVIS som følge av noen bemerkelsesverdige suksesser som den moderne legevitenskap har hatt, er det blitt en vanlig holdning i mange deler av verden at helse er noe som legene sørger for, istedenfor at det er noe som et lokalsamfunn og enkeltpersoner selv oppnår.» Det skrev dr. Halfdan Mahler i World Health, Verdens helseorganisasjons offisielle tidsskrift.

Leger og sykehus bidrar selvfølgelig for en stor del til vår helse og vårt velvære. Men de spiller for det meste en helbredende rolle. Vi oppsøker dem når det er noe i veien, men vi tenker sjelden på dem når vi har det bra. Hva kan vi så selv gjøre for å få god helse?

Retningslinjer for et sunt liv

Eksperter er i alminnelighet enige om at god helse avhenger av tre vesentlige faktorer: et sunt og variert kosthold, regelmessig mosjon og en fornuftig livsstil. Det mangler så visst ikke på informasjon om disse emnene, og mye av den er praktisk og nyttig. Noen aktuelle og gjengse oppfatninger av hvordan kosthold og mosjon har sammenheng med helsen, er oppført i rammene «Kosthold og helse» og «Mosjon, god form og helse».

Selv om mye nyttig informasjon er tilgjengelig, viser kjensgjerningene dessverre at de fleste ikke prioriterer god helse særlig høyt. «Alle vet hva en må gjøre for å gå ned i vekt,» sa dr. Marion Nestle ved kontoret for sykdomsforebyggelse og fremme av helsen i Washington, «likevel ser det ikke ut til at forekomsten av overvekt forandrer seg noe særlig.» Ifølge det kontoret hvor hun arbeider, er hver fjerde person i USA mer enn 20 prosent overvektig.

En undersøkelse som er foretatt av det amerikanske senter for helsestatistikk, viser likeledes: «Generelt ser det ut til at det mellom 1977 og 1983 var en økning i vaner som har en ugunstig virkning på helsen.» Hva slags vaner var det snakk om? Dette er ikke problemer som folk ikke har kontroll over, for eksempel underernæring, epidemier eller forurensning. Nei, det er faktorer som folk har det hele og fulle ansvar for selv — slike vaner som det å røyke, spise for mye, misbruke alkohol eller misbruke narkotika.

Det er tydelig at vi trenger mer enn medisinsk eller vitenskapelig informasjon om hva vi må gjøre for å få god helse. Vi trenger også større motivasjon for å påta oss det ansvar hver og en av oss har. Vi må ikke bare være motivert til å gjøre det som bidrar til god helse, men også til å unngå det som ødelegger den. Hva er det som kan motivere oss til å leve sunt?

En lege som er forfatter, S. I. McMillen, skrev i forordet til sin bok None of These Diseases: «Jeg er sikker på at leseren vil finne det interessant å oppdage at Bibelens retningslinjer kan hindre ham i å pådra seg bestemte infeksjonssykdommer, mange dødelige kreftformer og en lang rekke psykosomatiske sykdommer som stadig øker til tross for alle bestrebelser som blir gjort innen den moderne legevitenskap. . . . Fred kommer ikke i form av piller.»

Vi ser av hans kommentar at selv om Bibelen ikke er en lærebok i medisin eller en håndbok for hvordan en kan oppnå god helse, inneholder den prinsipper og retningslinjer som kan føre til sunne vaner og god helse. Hva går noen av disse prinsippene ut på?

Følelser og synet på livet

«Legevitenskapen erkjenner at de fleste av våre sykdommer skyldes slike følelser som frykt, sorg, misunnelse, sinne og hat,» sa dr. McMillen. «Beregningene varierer fra 60 prosent til nærmere 100 prosent.»

Hva kan vi gjøre for å bøte på det? Det er interessant å merke seg at Bibelen påpekte for over 3000 år siden: «Sinnets ro gir kroppen liv, lidenskap [misunnelse, NW] er som råttenskap i ben.» (Ordspråkene 14: 30) Men hvordan kan en få et ’rolig sinn’? Bibelens veiledning lyder: «Slutt med all slags hardhet, hissighet, sinne, skrål og spott og all annen ondskap.» (Efeserne 4: 31) For å kunne ha en god fysisk helse må vi med andre ord lære oss å få kontroll over følelsene våre.

Dette er i strid med det enkelte moderne psykiatere og psykologer råder til. De anbefaler ofte at vi skal gi utløp for våre følelser istedenfor å prøve å ha kontroll over dem. En som føler seg hemmet og urolig, kan nok erfare en midlertidig lettelse ved å gi sitt sinne fritt løp. Men hva fører det til for forholdet til dem han har rundt seg, og hva slags reaksjon kan det utløse hos dem? Det er ikke vanskelig å forestille seg den spenning som kan oppstå, og de frynsete nerver det kan forårsake, for ikke å snakke om de mulige fysiske skadene det kan føre til hvis alle gir sine følelser fritt løp istedenfor å prøve å ha kontroll over dem. Det skaper bare en ond sirkel som aldri slutter.

Det er selvfølgelig ikke lett å være herre over disse skadelige følelsene, særlig ikke hvis en har lett for å bli sint. Det er derfor Bibelen videre sier: «Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre.» (Efeserne 4: 32) Den sier med andre ord at vi bør erstatte de skadelige, negative følelsene med positive følelser.

Hvilken virkning har slike positive følelser overfor andre på oss? «Det å bry seg om andre er biologisk,» skriver dr. James Lynch i sin bok The Broken Heart. «Budet om å ’elske din neste som deg selv’ er ikke bare et moralsk bud — det er et psykologisk bud.» Robert Taylor, som er psykiater, sier om fordelene ved å ha en slik positiv innstilling til andre: «Det at du vet at du har noen du kan vende deg til når du trenger det, kan gi deg noen svært viktige følelser — det kan gi deg trygghetsfølelse, gjøre deg optimistisk og gi deg et håp — og alt dette kan være viktige ting som motvirker stress.» Mens den moderne legevitenskap kanskje prøver å finne fram til helbredelsesmetoder for noen av de sykdommene som kalles psykosomatiske sykdommer, kan de enkle retningslinjene som Bibelen kommer med, bidra til å forhindre at en i det hele tatt får disse sykdommene. En som er villig til å følge Bibelens retningslinjer, vil ha gagn av det, både følelsesmessig og fysisk.

Vaner og avhengighet

Noe annet som virker inn på vårt følelsesmessige og fysiske velvære, er den måten vi behandler kroppen vår på. Hvis vi gjør oss rimelige bestrebelser — spiser riktig kost, sørger for nødvendig mosjon og hvile, er renslige og så videre — vil kroppen klare seg selv. Men hvis vi har for vane å vanskjøtte den, vil den før eller senere bli ødelagt, og vi vil lide under følgene av det.

Bibelens råd er: «La oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel.» (2. Korinter 7: 1) Hvordan kan vi følge det rådet, og hva er fordelene ved å gjøre det? Tenk over denne meldingen, som kommer fra Worldwatch Institute: «Røyking er en epidemi som øker med 2,1 prosent i året, fortere enn verdens befolkning. . . . Økningen i tobakksforbruket foregikk langsommere en kort periode i begynnelsen av 1980-årene, først og fremst av økonomiske grunner, men nå tar det seg raskt opp igjen. Det er nå over en milliard mennesker som røyker. De forbruker nesten fem billioner sigaretter i året, gjennomsnittlig over en halv pakke hver om dagen.»

Hva har denne ’økende epidemien’ ført til? Rammen på neste side inneholder noen tankevekkende opplysninger. Listen er på ingen måte fullstendig, men budskapet er tydelig: Det grep tobakken har på en fordi en er avhengig av den, er sterkt og koster en hel del. Røyking er en vane som gjør kroppen uren og skader både røykerens helse og helsen til dem han har rundt seg.

Hva med forsøk på å avlegge vanen? Til tross for alle kampanjene mot tobakksrøyking har resultatene vært minimale i verdensmålestokk. Det er fordi det å avlegge denne vanen er en slitsom og anstrengende kamp. Forskning viser at bare én av fire som røyker, noen gang klarer å slutte. Alle advarslene om at røyking er helsefarlig, er tydeligvis ikke en sterk nok spore.

Den bibelske veiledningen som er sitert ovenfor, og Bibelens formaning om at de kristne skal elske sin neste som seg selv, har imidlertid fått tusenvis av mennesker som nå er Jehovas vitner, til å slutte å røyke. Enten du ser dem i deres Rikets saler, hvor de kommer sammen flere timer i uken, eller på stevnene deres, hvor tusenvis av dem kommer sammen i noen dager, vil du ikke se en eneste av dem med en sigarett. Det at de er villige til å godta og følge Bibelens påbud, har gitt dem den besluttsomhet de har trengt for å klare det som andre ikke klarer.

Andre skadelige vaner innbefatter det å nyte for mye alkohol, det å misbruke narkotika og det å leve et seksuelt utsvevende liv, som kan føre til dødelige sykdommer og en rekke andre helseproblemer og sosiale problemer. Helsemyndigheter har vanskelig for å løse disse problemene, men du vil finne at Bibelen kommer med råd som både er fornuftige og praktiske.a — Ordspråkene 20: 1; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29; 1. Korinter 6: 13, 18.

Når det blir slutt på all sykdom

Uansett hvor godt vi prøver å bevare en god helse, hører det nå med til livets harde realiteter at vi blir syke og dør. Men menneskenes Skaper, Jehova Gud, forteller oss ikke bare hvorfor menneskene blir syke og dør, men også om den tid som er nær forestående, da all sykdom og til og med døden skal bli borte. — Romerne 5: 12.

En bibelsk profeti i Jesaja 33: 24 lover: «Ingen borger skal si: ’Jeg er syk.’» Åpenbaringen 21: 4 lover: «Han [Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte.» Ja, Skaperen lover en ny verden her på jorden, hvor menneskeheten vil bli løftet opp til menneskelig fullkommenhet. Da vil alle strutte av sunnhet og ha mulighet til å leve evig! — Jesaja 65: 17—25.

[Fotnote]

[Ramme på sidene 8 og 9]

Kosthold og helse

«Hvis du . . . ikke røyker eller ikke drikker for mye, kan ditt valg av kosthold få større innvirkning på helsen din på lang sikt enn en hvilken som helst annen forholdsregel du måtte ta.» — Dr. C. Everett Koop, tidligere helsedirektør i USA.

I de senere år har sunnhetseksperter sunget ut om de helseskadelige virkningene av bestemte sider ved kostholdet i industrilandene. I tillegg til at oppmerksomheten er blitt henledet på slike ting som tobakk, alkohol, salt og sukker, er det blitt lagt spesiell vekt på at mange har et kosthold som inneholder for mye fett og kolesterol og for lite fiber.

Dr. Koop sier videre: «Det som gir grunn til størst bekymring, er at vi spiser for mye fett, og at dette er forbundet med risiko for å få slike kroniske sykdommer som sykdommer i hjertets pulsårer, noen former for kreft, sukkersyke, høyt blodtrykk, slag og fedme.» Den britiske kirurgen dr. Denis Burkitt og andre har likeledes henledet oppmerksomheten på sammenhengen mellom det å spise for lite fiber og det å få sykdommer i hjertets pulsårer, tarmkreft, sykdommer i magen og tarmene, sukkersyke og andre sykdommer.

Man forstår ikke alle detaljer med hensyn til hvordan kostholdet virker på helsen, og det er heller ikke full enighet blant alle sunnhetseksperter. Likevel er det noen medisinske fakta vi gjør vel i å merke oss.

Spis mindre fett

Mye kolesterol i blodet har en direkte sammenheng med høy risiko for å få en hjertesykdom. De som har en hjertesykdom eller har hatt det i familien, og de som vil redusere risikoen, bør holde blodkolesterolen på et trygt nivå. Hva kan gjøres?

Det første en vanligvis blir anbefalt å gjøre for å beskytte seg, er å ha et kosthold som inneholder lite kolesterol, som finnes i alle animalske matvarer, for eksempel kjøtt, egg og melkeprodukter, men ikke i vegetabilske matvarer. Nyere undersøkelser har imidlertid vist at det å spise mat som er rik på kolesterol, bare har en moderat virkning på blodets kolesterolinnhold. Men hvis kosten også er rik på mettet fett (for eksempel animalsk fett og palme- og kokosolje), øker blodets kolesterolinnhold betydelig hos de fleste. Nå for tiden blir det derfor lagt vekt på å spise mindre fett. Spis mindre kjøtt og spis magrere kjøtt, skjær bort det synlige fettet, fjern skinnet på fjørfeet og begrens inntaket av eggeplommer, helmelk, harde oster og behandlede matvarer som inneholder palme- eller kokosolje.

Mens mettet fett har en tendens til å øke kolesterolinnholdet i blodet, gjør umettede oljer (olivenolje, soyaolje, saflorolje, maisolje og andre vegetabilske oljer), fet fisk og skalldyr akkurat det motsatte. Noe av dette kan kanskje til og med bidra til å øke den relative mengden av en såkalt god kolesterol, HDL (high density lipoprotein), i blodet eller redusere konsentrasjonen av den skadelige kolesteroltypen, LDL (low density lipoprotein).

Spis mer fiber

Å skjære ned på fettinntaket er bare en del av det hele. Matvarer som er svært foredlet og behandlet — som er fulle av hvetemel, sukker, kjemiske tilsetningsstoffer og så videre — inneholder altfor lite fiber. Det har ført til de såkalte sivilisasjonssykdommene: forstoppelse, hemorroider, brokk, divertikulose (utposninger i tarmen), kreft i tykktarm eller endetarm, sukkersyke, hjertesykdommer og andre. «Menn som spiste lite fiber, løp en tre ganger så stor risiko for å dø av alle årsakene som menn som spiste mye fiber,» sier en rapport i det medisinske tidsskriftet The Lancet.

Fiber i kosten er viktig av to grunner. Fiberen absorberer vann etter hvert som den beveger seg gjennom fordøyelsesapparatet, og den passerer raskt gjennom fordøyelseskanalen. Sunnhetseksperter mener at den tar med seg mange av de skadelige stoffene og sørger for at de fortere blir fjernet fra kroppen. Man har funnet at noen oppløselige fibrer holder konsentrasjonen av sukker og LDL-kolesterol i blodet på et lavt nivå— en velsignelse for diabetikere og hjertepasienter.

Hvordan kan du dra nytte av denne kunnskapen om fiber? Hvis du kan, bør du spise mer frukt, grønnsaker og helkornprodukter. Erstatt loff med helkornbrød og sett også en kornblanding på frokostbordet. Bønner er også fiberrike. Og stivelse — poteter og ris — kan ha egenskaper som motvirker kreft.

Det er selvfølgelig mange andre sider ved kostholdet som også virker inn på helsen. Men det som de fleste trenger å vie oppmerksomhet straks, er å skjære ned på fettet og spise mer fiber.

[Ramme på sidene 10 og 11]

Mosjon, god form og helse

En undersøkelse som gikk over 40 år, og som omfattet 17 000 menn, viste at dødsprosenten blant dem som mosjonerte bare en time eller to i uken (og brukte opp omkring 500 kalorier), var 15 til 20 prosent lavere enn blant dem som ikke mosjonerte. Blant dem som trente hardt (og forbrente 2000 kalorier i uken), var dødsprosenten en tredjedel lavere. Andre undersøkelser har kommet til samme konklusjon: Regelmessig mosjon reduserer risikoen for å få høyt blodtrykk, sykdommer i hjertets pulsårer og kanskje til og med kreft. Regelmessig mosjon hjelper også i kampen mot overvekt, mot lav selvaktelse, stress, engstelse og depresjon.

Grunnen til at regelmessig mosjon tydeligvis gjør alt dette, er at det øker ens fysiske kapasitet og utholdenhet. Regelmessig mosjon fører med andre ord til at en kommer i god fysisk form. Det at en er i god form, er riktignok ikke en garanti for at en har god helse, men en kropp som er i god fysisk form, er mindre utsatt for lidelser og sykdommer. Dessuten kommer en seg fortere når en av og til blir syk. Det at en er i god fysisk form, kan også bidra til psykisk og følelsesmessig velvære og dessuten til å forsinke virkningene av aldringen.

Hva slags mosjon, og hvor mye?

De vanlige spørsmålene angående mosjon er: Hva slags mosjon, og hvor mye? Det kommer an på hva en ønsker å oppnå. En olympiadeltager må trene lenge og hardt for å holde seg i form. For de fleste er målet kanskje å gå ned i vekt, å komme i form, å få bedre helse eller rett og slett å føle seg vel. De fleste sunnhetseksperter er enige om at i slike tilfelle er det nok med 20—30 minutters mosjon tre ganger i uken for å holde seg i form. Men hva slags mosjon?

Det å være i god form har med ens fysiske kapasitet, alder og utholdenhet å gjøre, så formålet med mosjonen bør være å øke hjerte- og lungekapasiteten under treningsøkten. Det er dette som vanligvis kalles aerobisk trening. Løping, rask gange, aerobisk dans, tauhopping, svømming og sykling er vanlige former for aerobisk trening som har hver sine fordeler og ulemper når det gjelder letthet, utgifter til utstyr og treningssted, risiko for å pådra seg skade, og så videre.

Andre former for mosjon styrker musklene og former kroppen. Det gjelder blant annet trening med apparater og vekter. Slik trening gjør at en blir fysisk sterkere og mer utholdende og kan også forbedre kroppsholdningen og utseendet — alt sammen fordeler som følger med når en går inn for å holde kroppen i god form.

Hva med de gymnastikkøvelsene de fleste av oss husker så altfor godt fra skoledagene? De gjorde godt på mange måter, enten vi likte dem den gangen eller ikke. Strekking og bøying myker opp kroppen. Hopping og sparking får hjertet til å pumpe fortere. Sit-ups og armhevinger styrker musklene. En stor fordel ved slike øvelser etter hvert som en blir eldre, er at en kan holde seg myk og lenger kan fortsette å holde seg aktiv.

Til slutt har vi forskjellige former for avkobling som kan drives som mosjonsaktiviteter — en kan spille tennis, gå på ski eller skøyter og holde på med mange andre aktiviteter. Fordelen med slike aktiviteter er at de er morsommere enn de ensformige former for mosjon. Kanskje er det nettopp det som skal til for at en skal mosjonere regelmessig. Avhengig av hvor dyktig en er, og hvor intenst en driver slike aktiviteter, er de kanskje eller kanskje ikke så krevende som andre former for mosjon. Uansett bidrar de til at kroppen kommer i bedre form, til at koordineringen blir bedre, og til at en blir mer smidig og spenstig.

Når det er så mange former for mosjon å velge mellom, ligger hemmeligheten ved å lykkes i å bestemme seg for én av dem, eller en kombinasjon av dem, som en liker. Det vil hjelpe en til å holde fast ved sitt forsett. Undersøkelser viser nemlig at mellom 60 og 70 prosent av voksne som begynner å mosjonere, slutter innen en måneds tid. Husk at det er regelmessigheten, ikke bare mengden, som teller når en trimmer. Hvis du driver med forskjellige former for mosjon til forskjellige tider, vil du også kunne utvikle kroppen din på mange områder og derved komme i bedre form.

Du bør også ta hensyn til alderen din og hvordan den generelle helsetilstanden er, når du bestemmer deg for hvordan du skal mosjonere. De som har helseproblemer, bør naturligvis rådføre seg med legen før de går i gang med et trimopplegg. I alle tilfelle bør du begynne i det små og øke etter hvert som du blir flinkere. Lær om de formene for mosjon du velger — det mangler ikke på bøker og råd om dette emnet — så vil du få både glede og gagn av de bestrebelsene du gjør deg.

[Ramme på side 12]

Hva røykingen koster

◻ Tobakk forårsaker flere lidelser og dødsfall blant voksne enn noe annet giftstoff i miljøet.

◻ Tobakken koster nå på verdensbasis nærmere 2,5 millioner mennesker livet hvert år, det vil si nesten fem prosent av alle som dør.

◻ Helseutgiftene pluss de økonomiske tapene i [USA] varierer fra 38 milliarder dollar til 95 milliarder dollar, eller fra 1,25 dollar til 3,15 dollar pr. pakke. Disse summene innbefatter ikke det selve tobakken koster — omkring 30 milliarder dollar i året.

◻ Risikoen for at passive røykere skal dø av lungekreft, er kanskje tre ganger så stor som den ville ha vært hvis de ikke var blitt utsatt for røyk.

◻ Mødre som røyker, reduserer sine barns fysiske og mentale evner, og i mange land blir mer enn hvert femte barn utsatt for røyk på denne måten.