Imponerende skuespill på himmelen

8 000 000 FORESTILLINGER DAGLIG

BARN sender opp draker uten at det er farlig for dem. Benjamin Franklin sendte opp en drake og kunne ha mistet livet. Barna har det gøy. Franklin gjorde noe virkelig risikabelt. I 1752 sendte han en drake laget av silke opp i en tordensky og oppdaget at det slo gnister fra en nøkkel som var festet til draken. De uskadelige gnistene kunne ha vært en dødelig lynstråle. Men Franklins drakeforsøk fikk en lykkelig slutt — han utviklet lynavlederen. Men i lang tid etterpå var selve lynet fortsatt et mysterium.

For 100 år siden begynte man å få større kunnskap om lyn, men selv i dag vet man ikke helt hva lyn er. Det kan gå lyn mellom ulike deler av samme sky, mellom forskjellige skyer og mellom jordoverflaten og en sky. Men hvordan oppstår de positive og negative elektriske ladningene som utlades? En teori går ut på at det skjer som følge av at regndråper og ispartikler kolliderer med vanndråper og iskrystaller i de enorme tordenskyene, som kan bli flere kilometer høye. Tordenskyene er i stadig bevegelse på grunn av opp- og nedadgående luftstrømmer og tårner seg opp til de ligner kjempestore blomkålhoder.

I en artikkel om elektrisitet og tordenvær i tidsskriftet Scientific American stod det angående disse bevegelsene: «Den grunnleggende mikrofysikken som ligger til grunn for dem, er fortsatt et uløst og lite prioritert problem. Den mest alvorlige hindringen for å kunne forstå elektrisiteten i en tordensky, er at vi ikke har noen mikrofysisk beskrivelse av hvordan statisk elektrisitet oppstår.» Artikkelen kom imidlertid med en svært interessant sammenligning: «Den grunnleggende fysiske mekanisme kan godt ses i sammenheng med det som gjør at skoene blir elektrisk ladet når man går på et teppe, eller at en glasstav blir ladet når den gnis mot ullstoff.»

Mens man fortsatt diskuterer hvordan lynet oppstår i en tordensky, lyner det stadig vekk. I en artikkel i Det Beste stod det: «Mens du leser dette, er det omtrent 1800 tordenvær under utvikling rundt om på jorden. Hvert sekund gir de fra seg omtrent 600 elektriske glimt og gnister, noe slikt som 100 av dem slår ned på jordoverflaten. Det tilsvarer åtte og en halv million lynnedslag i døgnet.» Dette tallet ligger nær opptil det tallet Scientific American oppgir, nemlig åtte millioner.

Selve lynglimtet er klimakset på følgende hendelsesforløp: En tordensky danner negative ladninger på skyens underside og gjør jordoverflaten under skyen positivt ladet. Denne positive ladningen på bakken følger skyens bevegelser, over trær, åser, høye bygninger, ja, til og med over mennesker, og ’’søker å nå den negativt ladede undersiden av skyen. Når det har bygd seg opp et potensiale på 100 millioner volt i skyen — det kan være så mye som 300 millioner volt — strømmer elektronene ut i såkalte etappevise forutladninger (ledelyn), som følger en kroket og sterkt forgrenet bane ned mot jorden.

Skuespillet begynner

Ledelynet, som har en strømstyrke på noen hundre ampere, er sterkt forgrenet og for svakt til at det er synlig for mennesker. Mindre enn 100 meter over jordoverflaten stopper det. Nå er den positive ladningen på jordoverflaten i stand til å foreta det endelige spranget. Den møter ledelynet, og med et voldsomt lysglimt lyser den opp den banen som ledelynet har fulgt, og når opp til skyen. På vei opp til skyen strømmer det elektrisk ladning også ut i forgreningene og blindgatene som ledelynet har dannet, og vi ser dermed det lysende, forgrenede mønstret som vi alle kjenner så godt — et lyn som synes å gå fra skyen til bakken, men som i virkeligheten går fra bakken til skyen. Umiddelbart etter dette første lynglimtet beveger lyn og ledelyn seg fram og tilbake gjentatte ganger mellom skyen og jordoverflaten. Et typisk lynglimt har tre—fire slike nedslag, men Scientific American meldte om et som hadde 26 nedslag!

Lyn lager torden, en av de høyeste lyder i naturen. Men hvordan kan et lyn som lager et tordenskrall, som i utgangspunktet inntreffer samtidig med lynet, sette i gang den rekken av bulder og brak, smell og rumling som varer i flere sekunder? Det er ikke rart at lyn forårsaker tordenskrall. Luft har elektrisk motstand, og luften blir derfor i likhet med en ledning oppvarmet av den elektriske strømmen som passerer. Lynet kan varme opp luften til 30 000 grader, noe som gjør at den utvides raskt og danner en enorm sjokkbølge med et trykk på fra 10 til 100 atmosfærer, som snart blir til torden. Ettersom lyd beveger seg så mye langsommere enn lys, er det ikke rart at man kan høre tordenskrallene flere sekunder etter at man har sett lynet.

«Små tordenskrall» blir store tordenskrall

Men hvorfor er tordenskrallene så forskjellige? Lynet følger ikke en rett bane, men mange deler av banen er av varierende lengde og forholdsvis rette. Hver av disse delene peker i forskjellig retning, er av forskjellig lengde, lager sin egen spesielle lyd og sender ut lydbølger som er tilnærmet parallelle med den tilhørende delen. Mange ulike «små tordenskrall» med forskjellig styrke og retning danner derfor de drønn, brak og rullinger som du kan høre i det ene lange tordenskrallet. Alle de små tordenskrallene lyder nesten samtidig, men det som er nærmest, er det som høres først, og som buldrer mest, mens andre som er forårsaket av lynbanen høyere oppe, følger etter senere — alt etter hvor langt borte de er. Lyden fra «et tordenskrall avhenger i høy grad av hva som er karakteristisk for det spesielle lynet som forårsaker lyden,» forklarer artikkelen «Torden» i tidsskriftet Scientific American.

Det er mange forskjellige typer lyn, som alle sammen lager forskjellige slags tordenskrall; noen kan vi høre, andre ikke. Det finnes for eksempel linjelyn, båndlyn, gaffellyn, varmelyn (kornmo), flatelyn, lyn fra klar himmel og superlyn. Mens et vanlig lyn utløser omkring en milliard watt energi, kan superlynet, som man nylig oppdaget, og som er svært sjeldent, være på alt fra 100 milliarder til kanskje ti billioner watt!

Lyn kan gjøre stor skade. «Bare i USA forårsaker lyn hvert år 150 dødsfall, skader på eiendommer for 20 millioner dollar og 10 000 skogbranner som ødelegger salgbart tømmer for 30 millioner dollar,» sier Scientific American.

Førsteklasses gjødning, globale batterier

Men de gjør også godt. Over hele verden flerrer daglig åtte millioner lyn atmosfæren. De ioniserer luften og lager nitrogenoksider, som løses opp i regn og faller ned på jorden som salpetersyre i væskeform. Der løser salpetersyren opp de mineralene som plantene trenger. Den sørger også for at plantene kan nyttiggjøre seg nitrogenet. Bønder tilsetter jorden årlig titalls millioner tonn kunstgjødsel — så mye at det tar livet av organismer i jordsmonnet. Avløpsvann fra landbruket dreper også dyr og fisker i innsjøer, bekker og elver. Men det milde ’regnet som faller i tordenvær’, tilfører nitrogenforbindelser i passe mengder, og sammenligningstester har vist at dette regnvannet øker avkastningen med 50 prosent i forhold til kunstgjødsel. «Lyn skaffer til veie halvparten av den totale mengde nitrogenforbindelser i verden, ifølge to amerikanske kjemikere. Det er nesten fem ganger så mye som man tidligere trodde,» sier New Scientist.

Tordenvær danner også de «batterier» som opprettholder den globale «strømkretsen». New Scientist sier angående dette: «Mellom den negativt ladede jordoverflaten og den positivt ladede atmosfæren er det en stabil spenningsforskjell på omkring 300 000 volt. . . . Det er nå en alminnelig oppfatning at denne 300 kilovolt store ’ionosfæriske spenningen’ er et resultat av tordenværets lading, som danner ’batteriene’ i den globale ’strømkrets’. Elektriske strømmer på omkring én ampere pr. tordenvær strømmer opp fra de positivt ladede toppene av tordenskyene og vender tilbake til jorden i de deler av atmosfæren hvor været er pent. . . . En strøm på én ampere må [da] bevege seg fra jordoverflaten til skyens underside. . . . koronautladning og lyn bidrar til denne overføringen av ladning.»

Men hvem er det som egentlig står bak det storslagne tordenværet? Det er Jehova Gud som har skapt de imponerende skuespillene som ærefryktinngytende lyn og dundrende torden er. Bibelen omtaler lyn og torden i situasjoner hvor han handlet med menneskene, som en utsmykning av hans himmelske trone og som et varsel om hans kommende dom. «Han lar lynet fare under hele himmelen, han sender det til jordens ender. Etterpå ruller tordenen, det er hans mektige røst som runger.» — Job 37: 3, 4, 11—13; 40: 4, EN; 2. Mosebok 19: 16; 20: 18; Salme 18: 14, 15; 29: 3—9; Åpenbaringen 11: 19.

[Bilder på sidene 16 og 17]

Lyn i «regntiden» i Arizona

[Bilder på sidene 16 og 17]

Under: To yuccapalmer opplyst av lynet

En brann forårsaket av lynnedslag

[Rettigheter]

John Kamenchuk

[Bilderettigheter på side 15]

Tucson, Arizona; foto: Manley Studios