Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g89 22.3. s. 6–7
  • Kilden til sanne verdier

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Kilden til sanne verdier
  • Våkn opp! – 1989
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • En intelligens bak livets opprinnelse
  • Kilden til sanne verdinormer
    Våkn opp! – 1992
  • Behovet for moralske verdier
    Våkn opp! – 2019
  • Forankret i tidløse verdier
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2007
  • Hva er det som skjer med moralnormene?
    Våkn opp! – 1993
Se mer
Våkn opp! – 1989
g89 22.3. s. 6–7

Kilden til sanne verdier

ALLE menneskelige samfunn har en moralkodeks. Enten folk vil innrømme det eller ikke, har alle mennesker et iboende behov for en veileder som står over og utenfor dem selv. De søker instinktivt en høyere makt som de kan tilbe eller tjene. Det kan for noens vedkommende være solen, månen, en stjerne, et fjell, en elv, et dyr, et menneske eller en organisasjon. Deres moralkodeks er kanskje basert på en av de mange forskjellige kulturers hellige skrifter. Behovet for normer gjør seg gjeldende hos folk overalt. Det er nedlagt i menneskene.

Ifølge den berømte psykiateren C. G. Jung er religion «en instinktiv holdning som er eiendommelig for mennesket, og hvis manifestasjoner lar seg følge gjennom hele åndshistorien». Den kjente vitenskapsmannen Fred Hoyle skrev en gang om «den moralkodeks som finnes i alle menneskelige samfunn», og tilføyde: «Det ville være lett å finne solide argumenter for at menneskenes moralske sans fortsetter å bestå trass i alle fristelser [og all forfølgelse] som til enhver tid utgjør en trussel mot den.»

Den best kjente og mest utbredte av alle de hellige bøker, Bibelen, omtaler også menneskenes iboende moralske sans. Den sier i Romerne 2: 14, 15: «Når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet, når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem.»

Hoyle betrakter utviklingslæren som «et carte blanche til å følge en hvilken som helst opportunistisk atferd», og han fortsetter: «For å si det rett ut er jeg urolig fordi jeg er overbevist om at den nihilistiske filosofi som den såkalte åndselite valgte å anta etter at ’Artenes opprinnelse’ ble utgitt, har ført menneskeheten inn på en vei som fører til automatisk selvutslettelse. En dommedagsmaskin ble da satt i gang. . . . Det er ikke så få mennesker som nå for tiden innser at det er noe fundamentalt galt med samfunnet, men de øder dessverre sine krefter på å protestere mot den ene trivielle saken etter den andre.»

En intelligens bak livets opprinnelse

Deretter framlegger Hoyle matematiske beviser for at mulighetene er lik null for at livet på jorden kan ha oppstått ved en tilfeldighet. Han sier at ortodokse vitenskapsmenn på grunn av «fortidens religiøse eksesser» har kommet til å se bort fra tanken om en skapende kraft, men han tror at livet ble skapt av en fornuftutstyrt kraft ute i verdensrommet. Han tror at det som var umulig på jorden, var mulig i verdensrommet — men han forutsetter at det selv der ute var en slags intelligens i virksomhet. Selv den enkleste form for liv, en bakterie, er så overveldende komplisert at det er nødt til å stå en intelligens bak dens skapelse, men han kan ikke få seg til å kalle denne intelligensen for Gud.

Andre som «innser at det er noe fundamentalt galt med samfunnet», er ikke like tilbakeholdende i så henseende. En av dem var psykiateren Jung, som vi har sitert ovenfor. Han har også sagt: «Det individ som ikke er forankret i Gud, formår ikke på grunnlag av sin personlige vurdering å yte noen motstand mot verdens fysiske og moralske makt. Til det behøver mennesket det vitnesbyrd han har i sin indre transcendente erfaring, som er det eneste som kan bevare ham fra uunngåelig å synke ned i massetilværelsen.»

En amerikansk dommer, Francis T. Murphy, sier at vår tids mennesker «ikke kjenner den egentlige mening med sitt liv og tviler på at livet har en mening. Uansett hva slags moralske mål de sikter mot, har de i realiteten drevet Gud ut av sitt liv, ut av sitt arbeid, ut av sitt hjem. De mangler derfor et moralsk sentrum». Fra sportens verden har Howard Cosell gitt uttrykk for en lignende oppfatning i en utredning om narkotikamisbruket blant idrettsutøvere. Han sa: «Det finnes ikke lenger noe definerbart moralsk sentrum i Amerika . . . og det utgjør et problem for hele kulturen.»

En spaltist som skriver for mange aviser, Georgie Anne Geyer, hevder at «det er umulig å oppnå et moralsk samfunn eller en moralsk nasjon uten troen på Gud, for alt vil snart dreie seg om ’meg’, og ’meg’ alene er meningsløst. . . . Når ’jeg’ blir målestokk for alle ting — på bekostning av Gud, kirken, familien og de aksepterte normer for sivilisert og samfunnsgagnlig menneskelig atferd — da befinner vi oss i et uføre».

Aleksandr Solsjenitsyn har sagt at hvis han ble bedt om å gi en kortfattet karakteristikk av det 20. århundres viktigste særpreg, da ville han si: «Menneskene har glemt Gud.» Han sa videre: «Det 20. århundre blir suget inn i ateismens og selvdestruksjonens malstrøm. . . . Alle forsøk på å finne en vei ut av den tilstand verden nå befinner seg i, vil være fruktesløse hvis vi ikke på nytt vender våre tanker i anger til alles Skaper. Hvis ikke det skjer, vil det ikke åpenbare seg noen utvei, og vi vil søke den forgjeves.»

I 6000 år har menneskene forsøkt å gå sine egne veier og selv bestemme hva som er rett, og hva som er galt. Nå er det blitt til at alle kan følge sine egne innfall — det er ikke noe som heter rett og galt. Historien viser de uhyggelige følger av begge fremgangsmåter og bekrefter at det ikke står til menneskene å styre sine skritt. «Om mannen mener at veien er rett, kan den likevel ende i døden.» (Ordspråkene 14: 12; Jeremia 10: 23) Jehova Gud har skapt mennesket, han kjenner det ut og inn, og han har sørget for at det finnes en vei til lykke: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» (Salme 119: 105) Hans Ord, Bibelen, beskriver de sanne verdier som bringer velsignelser til menneskene. Noen av de bibelske kravene er oppført i rammen på denne siden.

[Ramme på side 7]

Verdier som gir oss en rettesnor i livet

▸ Elsk Jehova Gud av hele ditt hjerte og sinn, av hele din sjel og styrke.

▸ Elsk din neste som deg selv.

▸ Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg.

▸ Ha Jesus som forbilde.

▸ Tilgi andre slik du selv ønsker å bli tilgitt.

▸ Hedre din far og din mor.

▸ Vis andre aktelse.

▸ Vær hederlig i all din ferd.

▸ Jag etter fred med alle.

▸ Streb etter mildhet, godhet og selvbeherskelse.

▸ Gjengjeld ingen ondt med ondt.

▸ Overvinn det onde med det gode.

▸ Tilbe ikke falske guder.

▸ Henfall ikke til billeddyrkelse.

▸ Gjør deg ikke skyldig i mord.

▸ Stjel ikke.

▸ Avlegg ikke falskt vitnesbyrd.

▸ Misbruk ikke Guds navn.

▸ Begjær ikke din nestes eiendom.

▸ La ikke solen gå ned over din vrede.

    Norske publikasjoner (1950-2026)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2026 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del