Hva har skjedd med verdiene?
I en tale general Omar N. Bradley holdt i 1948 på minnedagen for våpenhvilen etter den første verdenskrig, sa han blant annet: «Vi har for mange mennesker som tjener vitenskapen, og for få som tjener Gud. Vi har avslørt atomets hemmelighet og forkastet Bergprekenen. . . . Vår verden er en verden med kjemper på kjernefysikkens område og puslinger på det etiske område. Vi vet mer om krig enn om fred, mer om å drepe enn om å leve.» Han sa videre: «Menneskeheten står i fare for å gå i en felle i denne verden av moralske lettvektere.»
EN GANG hadde samfunnet tradisjonelle verdier som var tuftet på Bibelen. Men slik er det ikke lenger. Nå blir disse verdiene forkastet som noe som er avleggs. Folk vil ha en ny livsstil. «Sannheten» er relativ. Det er ikke lenger noe som heter riktig og galt; det er ingen grunn til å vise kritisk sans. Alle har sine private verdinormer; alle bestemmer selv hva som er riktig i deres tilfelle, og gjør det som behager dem. Ingen bebreides for utukt. Ingen bebreides for ekteskapsbrudd. Ingen bebreides for skilsmisser. Ingen bebreides fordi de forsømmer sine barn. Og ingen lastes for noen av følgene av alt dette — det stigende antall svangerskap blant tenåringer, de mange millioner aborter, barns ødelagte liv. Og ettersom ingen bebreides eller lastes, er det ikke noe som heter skyld. På denne måten kaster verden vrak på sanne verdier.
Det første menneskepar bestemte at de selv ville avgjøre hva som var rett, og hva som var galt. (1. Mosebok 2: 17; 3: 5) I vår tid har millioner av mennesker bestemt at det ikke skal være noe som heter rett og galt. De drives av et ønske om å gjøre som de lyster, og de ser derfor bort fra tradisjonelle moralverdier og roper: «Endelig er vi frie! Alt er tillatt!» De kaster alle hemninger — og problemene strømmer på.
En overskrift i et kjent amerikansk tidsskrift var formet som et spørsmål: «Et folk av løgnere?» Deretter fulgte denne kraftsalven: «Embetsmenn opptrer fordekt. Vitenskapsmenn forfalsker forskningsresultater. Arbeidssøkere pynter på sine attester for å få arbeid. Hva er det som er i ferd med å skje? Stadig flere samfunnsforskere frykter at det som finner sted, er en skremmende svekkelse av den alminnelige ærlighet.»
Et annet kjent tidsskrift har hatt en artikkelserie om etikk, ispedd delikate innslag om blant annet: Skandalepregede forretningstransaksjoner, svik i forbindelse med offentlig tillit, menneskelige feiltrinn av alle kategorier. Feil innrømmes, men ikke grove feil, og ikke noe så alvorlig som synd.
Etter artikkelserien trekkes følgende konklusjon: «Hvis det amerikanske folk ønsker å oppnå en sannere etisk balanse, kan det være påkrevd å gå til en fornyet gransking av de verdier som samfunnet lokker med: toppstillinger, politisk makt, seksuelle fristelser, en drømmebolig i en taketasje eller på en strandeiendom, en kjempegevinst på aksjemarkedet. Den virkelige utfordringen vil da bestå i å omdefinere behovene slik at de tjener både samfunnet og den enkelte, og trekke opp rammene for en enkel etikk som styrer midlene og samtidig fører til riktige mål.»
En overskrift i The New York Times hadde følgende ordlyd: «Offentlige tjenestemenn rundt omkring i denne staten tok imot 105 av 106 bestikkelser som ble tilbudt, sier FBI.» Ble den 106. bestikkelsen tilbudt en ærlig mann? Nei, «han syntes ikke beløpet var høyt nok».
Et forhenværende byrådsmedlem, en demokratisk leder i Queens i New York, talte til en gruppe universitetsstudenter over emnet «Korrupsjon og redelighet i styre og stell». Han sa blant annet at bestikkelser er utbredt. Stemmer til statens førstekammer blir byttet mot dommerstillinger. «Den vanlige prisen for en dommerstilling i statens høyesterett var 75 000 dollar, mens lavere dommerstillinger gikk for 35 000 dollar.»
Forfatteren James A. Michener kaster lys over en rekke bedrøvelige forhold: Forherligelsen av økonomiske eventyrere som krafser til seg veldige millionbeløp på andre folks bekostning, skandaler i forbindelse med innsidehandel, eksperter på eiendoms- og bedriftsovertagelser som slår til seg store verdier ved behendige manipulasjoner på aksjemarkedet, religiøse grupper som tyr til skandaløse krumspring for å skaffe penger, AIDS-frykten i befolkningen, terrorister som bryter ned samfunnet, politikere som redder nasjonalparker og tillater økologiske katastrofer, en administrasjon som selger våpen til en erklært fiende og deretter illegalt kanaliserer fortjenesten til en revolusjonær bevegelse i Mellom-Amerika.
Her følger Micheners egen konklusjon: «1980-årene vil bli husket som et uhyggens tiår på grunn av alle de avskyelige handlingene som er blitt avdekket.» Og alt sammen skyldes den enkle kjensgjerning at folk har kastet vrak på sanne verdier.
Forhenværende undervisningsminister i De forente stater, William J. Bennett, kritiserte skolen for å ha forsømt å overbringe moralske verdier til de unge. Han satte opp en liste over de ungdomsproblemer som er en følge av denne forsømmelsen:
«Omkring 40 prosent av de jenter som i dag er 14 år, vil bli gravide minst én gang før de fyller 21, og flere enn halvparten av de resulterende fødsler vil skje utenfor ekteskap.
Et rekordstort antall tenåringer begår selvmord, og selvmord er den nest vanligste dødsårsak blant tenåringer.
De forente stater har det prosentvis største antall unge narkotikabrukere av alle industrilandene.
Kan skolene våre ’løse’ disse problemene? Nei. Kan de være til hjelp? Ja. Gjør de hva de kan, for å hjelpe? Nei.
Hvorfor ikke? Delvis fordi de viker tilbake for å sikte mot et av de viktigste oppdragelsesmål: moralsk oppdragelse. En artikkel siterte for en tid siden flere skolefolk i New York-området som skal ha uttalt at ’de bevisst unngår å si til elever og studenter hva som er riktig og hva som er galt etisk sett’.
Artikkelen forteller om en veiledningstime hvor 15 elever i den videregående skole deltok. I løpet av denne timen trakk elevene den konklusjon at det ville ha vært tåpelig av en medelev å levere tilbake en veske med 1000 dollar som hun hadde funnet på skolen.» Veilederen uttalte seg ikke fordømmende om deres konklusjon, men forklarte: «Hvis jeg uttaler meg med autoritet om hva som er rett, og hva som er galt, da er jeg ikke deres veileder.»
Bennetts kommentar til denne uttalelsen: «Tidligere kom en veileder med veiledning. Han veiledet elevene i mange spørsmål — blant annet angående rett og galt.»
Svikt i hjemmene, skolene og kirkesamfunnene
Hjemmene svikter mer og mer når det gjelder å lære de unge å sette pris på sanne verdier. Oppløsningen av familiene gjør hjemmene til dårlige læresteder — med begge foreldrene ute på arbeid, skilsmisser, utearbeidende enslige foreldre, barn som er overlatt til barnevakter eller fritidshjem, eller barn som er alene i et tomt hus uten annet selskap enn TV, som lærer dem å gi seg av med sex som en form for atspredelse og å løse problemer ved å ty til vold. Spaltisten Norman Podhoretz kommenterer resultatene slik: «Virkningene er blant annet en økning i den kriminelle aktivitet, en økning i narkotika- og alkoholforbruket, en økning i antall svangerskap blant tenåringer, aborter og kjønnssykdommer hos tenåringer, og en økning i antall voldsomme dødsfall blant tenåringer (på grunn av drap, trafikkulykker og selvmord). Det eneste som det later til å ha gått tilbake med, er skoleprestasjonene.»
Podhoretz fortsetter: «To sosiologer finner utvetydige statistiske beviser for det som vi alle er klar over bare vi ser oss omkring. De finner flere og flere mennesker som setter ’selvrealisering’ over alle andre verdier. De finner færre og færre mennesker som tror på det å ofre seg for barna eller endog gi avkall på sin egen bekvemmelighet for å dekke sine barns behov. En overraskende stor del av alle amerikanske foreldre, to tredjedeler av dem, mener at ’foreldre bør ha frihet til å leve sitt eget liv selv om det betyr at de får mindre tid til å være sammen med sine barn’.»
Mens John D. Garwood var undervisningsleder ved Fort Hays statsuniversitet i Kansas, kom han med følgende uttalelse om tapet av sanne verdier: «Våre hjem, skoler og kirkesamfunn har ikke klart å overbringe solide og varige verdinormer til dem de har innflytelse over, og det har ført med seg mange av de problemer vi sliter med i dag. Den store britiske historikeren Arnold Toynbee mener at den vestlige verden i vår tid er preget av sviktende ærlighet, mangel på nasjonal vilje og en katastrofal satsing på materialisme, sviktende yrkesstolthet og en tilbøyelighet til høyt personlig forbruk med vekt på det som tjener egeninteressen. I vår nasjons livsstil gjenfinner han mange av de elementer som førte til Romerrikets fall.»
Det at de sanne verdier er blitt vraket, har ført til at vi nå befinner oss i en verden som blindt jager etter mer av alt. Menneskene er blitt rike på ting, men fattige på ånd, og de virrer omkring uten mål og mening. Det eneste som kan redde dem, er at de vender tilbake til kilden til sanne verdier.