Julen — en kristen høytid?

JULEN er alminnelig godtatt som en kristen høytid av kirkesamfunnene i verden. Den blir feiret av flere hundre millioner mennesker.

Men er det virkelig en kristen høytid? Har julen sin opprinnelse hos Gud? Ble denne høytiden innstiftet av Jesus Kristus eller av hans disipler? Ble Jesus født den 25. desember? Og har det noen betydning om vi feirer den eller ikke?

Har julen sin opprinnelse hos Gud?

Tenk over følgende kommentarer fra religiøse og historiske kilder når det gjelder julens opprinnelse og tidspunktet for Kristi fødsel:

«Julen fantes ikke blant kirkens tidligste høytider.» — The Catholic Encyclopedia.

«Julefeiring blir første gang nevnt i 336 e.Kr. på en tidlig romersk kalender.» — The World Book Encyclopedia.

«Julefeiringen er ikke innstiftet av Gud, og den har heller ikke sin opprinnelse i NT [Det nye testamente]. Datoen for Kristi fødsel kan ikke med sikkerhet fastslås ved hjelp av NT eller av noen annen kilde. Fedrene i de første tre århundrer nevner ingen feiring av Jesu fødsel.» — Cyclopædia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature av M’Clintock og Strong.

«Datoen for Jesu fødsel er ikke kjent, så merkelig det enn høres ut. Evangeliene sier ingen ting om verken dagen eller måneden.» — New Catholic Encyclopedia.

Hvis julen hadde vært en viktig høytid for de kristne, ville ikke Jesus eller disiplene hans da ha nevnt den? Bibelen sier dessuten: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig . . . for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» (2. Timoteus 3: 16, 17, NW) Hvis julen har sin opprinnelse hos Gud, ville ikke Gud da ha inspirert bibelskribentene til å skrive i det minste noe om den, slik at de kristne kunne bli «fullstendig utrustet til all god gjerning»?

Grunnen til at julen ikke blir nevnt i Bibelen, er at den ikke hører med til de kristne læresetninger eller skikker. Den har ikke sin opprinnelse hos Gud. I Daily News, som kommer ut på Sri Lanka, stod det: «Det er viktig å merke seg at det ikke står noen steder i Det nye testamente at en spesiell dag kalt julen var satt av til feiring av Kristi fødsel. . . . Det er menneskene som har skapt julen. Den har ikke noe med Bibelen å gjøre.»

Jesus ble ikke født den 25. desember

Når det gjelder datoen, den 25. desember, som gjerne blir oppgitt som datoen for Jesu fødsel, finnes det ingen beviser som tyder på at den er riktig. Kjensgjerningene viser snarere det motsatte.

I boken Celebrations, som er skrevet av Robert J. Myers, kan vi lese: «Den bibelske beretning om Jesu fødsel inneholder ingen hentydninger om datoen da denne begivenheten fant sted. Lukas’ beretning [Lukas 2: 8] om at gjeterne ’var ute og holdt nattevakt over sauene sine’, tyder imidlertid på at Jesus kan ha blitt født om sommeren eller tidlig på høsten. Siden desember er en kald og våt måned i Judea, er det sannsynlig at gjeterne ville ha søkt ly for sauene sine om natten.»

I boken Daily Life in the Time of Jesus av Henri Daniel-Rops står det noe lignende: «Hjordene . . . tilbrakte vinteren under tak; og bare dette viser at det er lite trolig at den tradisjonelle datoen for julen, om vinteren, er riktig, ettersom evangeliet sier at hyrdene var ute på marken.»

The Encyclopedia Americana sier om 25. desember: «Denne datoen ble i Vesten først bestemt i midten av det fjerde århundre og i Østen omkring 100 år senere.» Jesus ble derfor ikke født på den datoen. Og han gav ingen tillatelse til å feire jul. Det gjorde heller ikke disiplene hans eller bibelskribentene.

Hvor oppstod julefeiringen?

Hvor oppstod så julefeiringen? Det er alminnelig enighet om det spørsmålet. U.S. Catholic sier: «Det er umulig å skille julen fra dens hedenske opprinnelse.» Bladet sier videre: «Romernes mest populære høytid var saturnalia, som begynte den 17. desember og sluttet med ’den ubeseirede sols fødselsdag’ (Natalis solis invicti) den 25. desember. En eller annen gang i den andre fjerdedel av det fjerde århundre bestemte smarte embetsmenn i kirken i Roma at 25. desember skulle være en passende dag for feiringen av fødselsdagen til ’rettferdighetens sol’. Julen ble til.»

Den hedenske festen saturnalia ble feiret ved vintersolverv. Det latinske ordet for solverv er solstitium, som kommer fra to latinske ord: sol (navnet på en solgud) og sistere (å stanse). Vintersolverv er det tidspunkt da dagen er på sitt korteste, for så å begynne å bli lengre. Ifølge en gammel juliansk kalender var tidspunktet for vintersolverv den 25. desember.

The World Book Encyclopedia sier derfor: «Denne feiringen [julen] ble sannsynligvis påvirket av hedenske (ikke-kristne) høytider som ble feiret på den tiden. De gamle romerne feiret høytider ved slutten av året til ære for Saturn, innhøstningsguden, og Mithra [solguden].» New Catholic Encyclopedia sier: «Den 25. desember i år 274 utropte [den romerske keiser] Aurelianus solguden [Mithra] til rikets fremste skytshelgen . . . Julefeiringen oppstod på en tid da soltilbedelsen stod spesielt sterkt i Romerriket.» Boken Celebrations sier: «Geistligheten brakte til slutt . . . saturnalias verden inn i selve kirken.» Og Encyclopædia Britannica skriver at 25. desember ble ansett for «å være fødselsdagen til . . . [sol]guden Mithra».

De fleste skikker som er forbundet med julen — mistelteinen, juletreet, julenissen, massevis av gaver og fester — har også tilknytning til hedendommen. De har ingenting med Kristus å gjøre. I Encyclopædia of Religion and Ethics sier James Hastings: «De fleste av de juleskikker som nå er utbredt . . . er ikke ekte kristne skikker, men hedenske skikker som er blitt antatt eller tolerert av kirken. . . . Romernes saturnalia utgjorde forbildet for de fleste av julens lystige skikker. Denne gamle romerske festen ble feiret i tiden 17.—24. desember.»

Når vi derfor fra tid til annen hører folk si: ’La oss få tilbake julens opprinnelige betydning’ eller ’La Kristus få en plass i julefeiringen igjen’, så husk at julen opprinnelig var en høytid til ære for naturen, og at Kristus aldri har hørt hjemme i julefeiringen. Og når noen retter voldsomme anklager mot kommersialiseringen av julen, så husk at feiringen og gavene i forbindelse med saturnalia-festen var innbringende for kjøpmennene på den tiden. Så vintersolverv har vært kommersialisert i tusener av år.

I 1643 erklærte til og med det engelske parlament julen for forbudt ved lov på grunn av dens hedenske bakgrunn, men senere ble julen gjeninnført. I 1659 ble julen også forbudt ved lov i Massachusetts, men også her ble den gjeninnført senere. U.S. Catholic sier: «De kristne i De forente stater . . . forbandt julen med hedenske skikker, og de feiret derfor ikke julen i stor utstrekning før i midten av det 19. århundre.»

Den bringer vanære over Gud og Kristus

De som feirer jul, ærer derfor verken Gud eller Kristus, men hedenske høytider og hedenske guder. Og ved å fremme slike myter som myten om julenissen fremmer de løgner. Det bringer ikke ære til Jesus, som lærte at den som tilber Gud, må tilbe i sannhet. (Johannes 4: 23, 24) Jesus sa også: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» — Johannes 8: 31, 32.

Guds Ord sier dessuten: «Hva har rettferd med urett å gjøre, og hva samfunn har lyset med mørket? Hvordan kan Kristus og Beliar [Satan] være enige? Hva forener en troende og en vantro?» Svaret på disse spørsmålene er at trofaste kristne ikke har noe med slike ting å gjøre; hvis de hadde det, ville de miste Guds gunst. Guds Ord gir derfor følgende råd: «Derfor sier [Jehova]: Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere, . . . og dere skal være mine sønner og døtre.» — 2. Korinter 6: 14—18.

Ekte kjærlighet til Gud har hjulpet folk til å rive seg løs fra ugudelige skikker, for eksempel julefeiringen, selv om slike feiringer appellerer til oss følelsesmessig sett. De føler seg ikke snytt ved å unnlate å feire en skikk som bringer vanære over Gud og Kristus, og som i virkeligheten ærer falske guder. De ser på julen som det den egentlig er — en hedensk høytid som går for å være kristen — og de tar avstand fra den.

[Bilde på side 18]

Det at gjeterne var ute hele natten med sauene sine, viser at Kristus ikke kan ha blitt født i desember