De unge spør . . .
Hvorfor vil ikke alle lære?
JOAN hadde alltid gjort det bra på skolen. Hun var interessert i å lære og fullt engasjert i timene. Men da familien til Joan flyttet til et annet sted, fikk hun nye venner, som ikke var opptatt av å lese og gjøre lekser.
«De var stolt over at de så vidt klarte seg i teoretiske fag og aldri behøvde å åpne en bok,» sier Joan. «De gjorde narr av dem som gjorde lekser og fikk gode karakterer.» Joan følte seg presset til å være lik de andre og lot det gå ut over skolearbeidet. «Jeg ville ikke at de skulle tro jeg forsøkte å være bedre enn dem,» innrømmer hun. «Den gangen visste jeg innerst inne at det bare gikk ut over meg selv, men jeg var altfor redd for å miste vennene mine.»
Denne episoden ble gjengitt i bladet ’Teen for august 1983, og den er på ingen måte enestående. En pike som heter Ana Paula, husker at noen også forsøkte å hindre henne i å lære, men på en mindre snedig måte. Hun sier: «Det hender at de som ikke vil lære, rotter seg sammen mot en flink elev som svarer på lærerens spørsmål i timene, og truer eller slår ham fordi han gjør det som er rett!» En slik fiendtlig holdning er ikke alltid rettet mot elever. Ana Paula sier videre: «En gang slo en pike læreren med knyttneven mens hele klassen så på.»
Skoler hvor det er vanskelig å lære
I bladet Today’s Education beklager Kenneth A. Erickson seg over det alarmerende antall «elever som nekter å arbeide, som bruker et uanstendig eller grovt språk, som truer sine skolekamerater med fysisk vold, som utløser falske brannalarmer, som er i besittelse av våpen, som ringer inn bombetrusler, og som angriper både andre elever og lærere». Erickson sier: «Den nedbrytende eleven nekter flertallet av elevene deres rett til å oppleve den undervisningsatmosfære som bidrar til at de kan tilegne seg lærdom. . . . Skolenes effektivitet når det gjelder undervisning, blir sabotert i dag.»
Skribenten Vance Packard melder om lignende forhold: «Den mest påfallende forandring som har funnet sted spesielt i de offentlige skolene i byene i løpet av de siste 20 årene, er en tiltagende økning i bråk og spetakkel. Mange lærere rapporterer at vold, masseulydighet eller opposisjon i klasserommet er et problem. . . . På mange store skoler blir det gjort hærverk i tillegg til at elever selger narkotika til sine klassekamerater.» Mange mener at misbruk av narkotika, for eksempel marihuana, bidrar sterkt til elevenes sløvhet.
Du er kanskje interessert i å få så mye ut av skolen som mulig, men er omgitt av skolekamerater som erter deg for de gode karakterene dine og gjør alt de kan for å forstyrre undervisningen i klassen. ’Hvorfor vil de ikke lære?’ tenker du kanskje. Ja, hvorfor er de så likegyldige — til og med fiendtlig innstilt — til det å lære? Er det noe du kan gjøre med det?
Hva som ligger til grunn for uroen i klassen
Ungdommens opprør mot skolen er bare enda et uttrykk for den ånd eller mentale holdning som gjennomsyrer hele verden. (Efeserne 2: 2) Mangel på respekt for all slags myndighet er alminnelig utbredt. Tidlig i tenårene er de unge spesielt utsatt for å bli påvirket av denne opprørske ånd. Pedagogen James Marshall sier at «i denne perioden skal det ikke så mye til før man får en fiendtlig innstilling». Ettersom skolen synes å komme i veien for deres tiltagende ønske om uavhengighet, er det noen unge som føler at de blir «fratatt retten til selv å bestemme over sitt liv. De går til motangrep. Det er ikke overraskende at det er blant denne gruppen på skolen det oftest blir begått lovbrudd, for eksempel hærverk». — The Devil in the Classroom.
En erfaren rådgiver ved en offentlig skole i New York sa til Våkn opp!: «Det virker som om mange unge blir helt ’sprø’ i alderen fra 11 til 13 år. De handler og reagerer svært ufornuftig fordi de fortsatt prøver å ha kontroll over de tanker og følelser som de raske forandringene i kroppen deres frembringer.»
Men hvorfor kan ikke skolen ganske enkelt straffe uregjerlige ungdommer? Det er ofte lettere sagt enn gjort. I USA har for eksempel domstolene ikke hatt noe større til overs for å gripe inn når det gjelder elevenes «rettigheter». Skolene holder derfor disiplin på eget ansvar. Som følge av det blir det ofte ikke gjort noe for å sette en stopper for uroen i klasserommet.
Utbredte sosiale tendenser
Den avtagende interessen for å lære er også et resultat av at ’denne verdens scene’ skifter. (1. Korinter 7: 31, NW) Som følge av et økende antall skilsmisser og barn født utenfor ekteskap vokser utallige unge opp i hjem med bare én av foreldrene. Stadig flere mødre har dessuten arbeid utenfor hjemmet. Hva blir resultatet av disse verdensomspennende tendensene? Et sammenbrudd i familielivet og i disiplinen i hjemmet, sier mange eksperter.
En annen skolerådgiver sa til Våkn opp!: «Det blir flere og flere matriarkater [familier hvor moren er overhodet], og barn ser og opplever mer og mer vold i hjemmet. At dette vil gi seg utslag i klasserommet, er bare hva en kan vente.» Forfatterne av boken To Save Our Schools, To Save Our Children sier: «Skolene blir bedt om å gjøre barn som ikke har myndighet og disiplin, kjent med disse begrepene.» Derfor er det forståelig hvorfor mange av klassekameratene dine opponerer mot tanken om å måtte sitte stille i timene.
Men kanskje den tilsynelatende likegyldigheten fra dine klassekameraters side, skyldes at de rett og slett er for trette når de kommer på skolen. En artikkel i tidsskriftet Educational Leadership omtaler «den enorme økningen i antall unge som har jobber. . . . Det er ikke bare stadig flere unge som arbeider, men de arbeider nå i flere timer». Artikkelen refererer deretter til en undersøkelse som «viste at når de unge arbeider, fører det til dårligere skoleprestasjoner og reduserer deres engasjement i skolearbeidet».
Hvorfor er det så mange tenåringer som sliter seg ut med å jobbe etter skoletid? Noen ganger kan det være nødvendig av økonomiske grunner. Men artikkelen sier videre: «De fleste unge føler at de må ha like mange eiendeler som kameratene, og det tvinger dem ut i arbeidslivet.» Men når det resulterer i dårlige karakterer, illustrerer det godt sannheten i ordene i 1. Timoteus 6: 10: «Kjærlighet til penger er en rot til alt ondt.»
Elever som kjeder seg, og kjedelige lærere
Men kan det tenkes at elevene kjeder seg fordi lærerne deres er kjedelige? En pedagog sa: «En udugelig lærer blir straks straffet av barna i klasserommet. De blir rastløse og uoppmerksomme, går bevisst inn for å være ulydige og er ofte bråket og uregjerlige.» En undersøkelse blant 160 000 amerikanske tenåringer bekrefter på den annen side at «en interessant lærer har sjelden disiplinære problemer».
Det er riktignok ofte mangel på dyktige og interessante lærere. Men til lærernes forsvar må det sies at mange av dem arbeider under svært vanskelige forhold. Noen blir frustrert på grunn av byråkratiske fremgangsmåter som vanskeliggjør undervisningen. «Det er så mye papirarbeid,» sa en utslitt lærer til en av Våkn opp!s medarbeidere. «Arbeideren er sin lønn verd», men mange lærere føler at de ikke får tilstrekkelig lønn for sitt arbeid. (1. Timoteus 5: 18) Lærerne er dessuten bare mennesker. Er ikke et klasserom fylt med gjespende — eller truende — elever nok til å drepe entusiasmen til hvem som helst?
Det er således flere grunner til at skolen får mange unge til å miste interessen. Hvis du er en som virkelig liker å lære, kan det derfor godt være at andre betrakter deg som merkelig eller rar. Ettersom «den som rolig tenker seg om, blir mislikt», kan det til og med være at klassekamerater som ikke gjør det så bra, har en fiendtlig innstilling til deg. (Ordspråkene 14: 17) De kan gjøre narr av deg fordi du leser lekser, eller de forstyrrer deg kanskje i timene når du forsøker å konsentrere deg.
Hva bør du gjøre? Du kan tydeligvis ikke gjøre så mye for å forandre deres holdning til det å lære. Og hvis du går inn for å få dårlige karakterer bare for å tekkes klassekameratene dine, vil du spolere hele hensikten med at du går på skolen, nemlig for å lære! Du bør sette pris på den muligheten du har til å lære. Men hvordan kan du lære når andre ikke vil? Det vil bli tatt opp i en senere artikkel.
[Uthevet tekst på side 15]
«Den mest påfallende forandring som har funnet sted spesielt i de offentlige skolene i byene i løpet av de siste 20 årene, er en tiltagende økning i bråk og spetakkel. Mange lærere rapporterer at vold, masseulydighet eller opposisjon i klasserommet er et problem.» — «Our Endangered Children» av Vance Packard.