Hvordan du kan gjøre det som er best for barnet

UANSETT hvordan utfallet av en barnefordelingssak blir, trenger barna fortsatt begge foreldrenes kjærlighet og rettledning. Etter at avgjørelsen er tatt, må foreldrene hjelpe barna til å takle konsekvensene. En rettssak er vanskelig for foreldrene, men den er en enda større følelsesmessig påkjenning for barna.

Da Mary Ann var seks år gammel, ble faren tilkjent foreldreansvaret. Men i de ti årene som fulgte, kjempet moren en ubarmhjertig kamp for å få henne tilbake. Etter å ha vært i retten over 40 ganger var Mary Ann følelsesmessig medtatt. Da kom hun med sin løsning: «Hvorfor deler de meg ikke i to? Mor kan få forsiden og far baksiden.»

Det er innlysende at en langvarig rettssak ikke alltid er til barnets beste. Direktøren for den institusjonen som hjalp Mary Ann, forklarte: «En vedvarende rettstvist koster mye, både økonomisk og menneskelig sett.»

Barna er fortsatt knyttet til begge foreldrene

En dommer kan oppløse båndene mellom ektefeller, men aldri blodsbåndene mellom foreldre og barn. Du kan bedre forstå et barns dilemma hvis du tenker på hvordan du som far eller mor ville føle det hvis du ble bedt om å velge mellom barna dine. Hvem av dem ville du velge? Hvem av dem ville du vrake? Verken foreldre eller barn bør bli stilt overfor en slik avgjørelse. Vanligvis er barna glad i begge foreldrene, så det press de blir utsatt for når de må velge mellom en av dem, skaper en vond lojalitetskonflikt.

Tre autoriteter på området skriver at slike lojalitetskonflikter «kan få svært alvorlige følger ved at barnets forhold til begge foreldrene blir ødelagt». (Beyond the Best Interests of the Child) Julie, som kommer fra et oppløst hjem, sa for eksempel: «Du har én av foreldrene hjemme, som du er veldig glad i, og du er glad i den andre også. Det var så vondt når pappa kom for å hente oss i helgene. Jeg måtte se på ham og etterpå på mamma, og jeg visste at han hatet henne. Jeg var redd for å vise noen av dem noen av følelsene mine.»

Innse at barnet er følelsesmessig knyttet til begge foreldrene. Hver av foreldrene må respektere den posisjon den andre har i barnets liv, så barnets personlighet kan utvikle seg i god retning. Prøv å finne områder hvor dere begge to kan bidra til barnets ve og vel. Trekk ikke den slutning at alt det en tidligere ektefelle gjør, automatisk er galt. Det er «begge foreldrenes plikt å forbedre det bilde barnet har av den andre av foreldrene, eller i det minste å unngå kritikk som kan forverre det,» sa en domstol i Texas. Det krever at foreldrene gjør sin personlige konflikt så liten som mulig, så de bedre kan dekke barnets behov.

Gå inn for å bli enige

La ikke noe middel være uprøvd som kan få i gang forhandlinger og kanskje bilegge striden, før dere går til det skritt å legge saken fram for domstolen. En rettssak er som en krig; den etterlater dype følelsesmessige sår som kanskje aldri leges. En bør bare ty til rettsapparatet når ingen andre måter å forhandle på og oppnå forlik på har nyttet. I Bergprekenen kom Jesus Kristus med et grunnleggende juridisk prinsipp som har praktisk verdi: «Skynd deg å komme overens med din motpart.» — Matteus 5: 25.

Utfallet av en rettssak er alltid uvisst. Dommere har funnet at mellom 80 og 90 prosent av barnefordelingssakene gjelder to omsorgsfulle foreldre hvorav ingen av dem er uskikket til å ha foreldreansvaret. Dette gjør det ofte bortimot umulig å komme fram til en tilfredsstillende løsning. «Det er ikke noe rart at det hender at en slik dommer løfter hendene i fortvilelse og spør foreldrene om hvorfor . . . de ikke avgjør saken seg imellom,» sier The Custody Handbook av Persia Woolley.

Det beste er om foreldrene ordner opp i saken seg imellom. Foreldrene kjenner selvfølgelig barnas behov og situasjon best og kan avgjøre hvilken ordning som gjør det mulig for begge foreldrene å fortsette å øve en rimelig innflytelse på barnas liv. Mange foreldre har med litt juridisk hjelp sammen kommet fram til en akseptabel ordning. I tilfelle hvor det har vært mulig, er de blitt enige om felles foreldreansvar. Noen steder blir 90 prosent av slike saker avgjort uten at de er blitt ført for retten.

En som har erfaring i megling, kan være til hjelp selv i de vanskeligste situasjoner. Et par planla for eksempel å bo 500 mil fra hverandre etter skilsmissen. Men begge ville ha foreldreansvaret for de to barna. Megleren sa til dem: «Dere må samarbeide litt. Dere var glad i hverandre en gang, så vi får se hva vi kan gjøre, slik at barna ikke mister en av dere helt.» De kom fram til en ordning som gjorde det mulig for begge foreldrene å fortsette å spille en meningsfylt rolle i barnas liv.

Å benytte seg av en megler er én måte en kan avgjøre slike tvister på uten å måtte vende seg til domstolene. En bør konsentrere seg om å finne ut av hva som skal gjøres nå, istedenfor å rippe opp i det som var før. Meglingens fremste mål er at paret skal komme fram til en avtale som er rimelig for begge to (hvor ingen av dem føler at de har vunnet eller tapt), og som vil være til gagn for barna. Selv om dette ikke er en patentløsning i alle saker, er det en prosess som kan spare en for den pris — både den økonomiske og den følelsesmessige — en må betale for en rettssak. Når en oppriktig går inn for å bli enige om en løsning, kan en avverge heftige diskusjoner, og barna kan fortsatt være knyttet til begge foreldrene.

Hvordan dere kan bli enige

Når en familie går i oppløsning og ektefellene skiller lag, kan ingen av dem være alene om å bestemme over barnet. Begge foreldrene må være rimelige og villige til å slå av på krav. Megling krever forhandlinger. Forhandlinger betyr at ingen av foreldrene får alt som han eller hun vil.

Glem aldri at barna har rett til å få impulser fra begge foreldrene. Det vil derfor være kortsynt av en mor eller far å kreve at barnet ikke får lov til å være til stede ved eller delta i den andres religiøse, kulturelle eller sosiale aktiviteter når barnet er hos den andre av foreldrene. Det vil heller ikke være riktig at en av foreldrene bestemmer absolutt alt om barnets aktiviteter på skolen og etter skoletid, barnets omgang, atspredelser eller høyere utdannelse uten å ta hensyn til påvirkningen fra den andre av foreldrene og barnets egne valg.

I en rekke barnefordelingssaker hvor en av foreldrene har vært et av Jehovas vitner og den andre ikke, har paret kommet fram til en minnelig ordning ved å bli enige om at den av foreldrene som ikke er et av Jehovas vitner, skal få være mye sammen med barnet i løpet av året, deriblant på helligdager og til andre tider som er av spesiell betydning for den som ikke er et av Jehovas vitner. Foreldrene er blitt enige om at de begge to skal få øve en aktiv innflytelse når det gjelder barnas utdannelse og sosiale og medisinske spørsmål. Det er jo begge foreldrene som har satt barnet til verden, så begge to har en naturlig rett til å ha et ord med i laget når det gjelder oppdragelsen.

Den av foreldrene som er et av Jehovas vitner, bør oppmuntre barnet til å respektere den rett den andre av foreldrene har til å ha sin egen religiøse overbevisning, og til å gi uttrykk for takknemlighet for dennes vennlighet og gaver. Hvis begge foreldrene er opptatt av hva som er best for barna, kan selvbeherskelse og rimelighet seire over følelsene og en knust stolthet.

I de fleste tilfelle er disse forhandlingene en følelsesmessig påkjenning. Det kan derfor være bra å la noen juridiske eller andre representanter lede drøftelsene. Denne hjelpen kan ofte eliminere de fleste misforståelser ved den ordning de etter hvert kommer fram til.

Et senter i Nord-Carolina i USA som megler i skilsmissesaker, sammenlignet de parene som valgte å benytte seg av en megler, med dem som møtte i retten som motstandere. Godt og vel 93 prosent av dem som benyttet seg av en megler, gav uttrykk for at de var fornøyd med resultatet, sammenlignet med bare 56 prosent av dem som kjempet i retten.

Men hva kan du gjøre hvis din tidligere ektefelle ikke er samarbeidsvillig eller kanskje krever religiøse restriksjoner som du ikke kan gå med på? Da kan det være nødvendig at du forbereder deg på å gå til retten med saken.

Når du må gå til retten

I de fleste tilfelle er det nødvendig å ha en dyktig advokat som har erfaring i barnefordelingssaker, for å oppnå et vellykket resultat.a Juridisk rådgivning i begynnelsen kan ofte forhindre feil som kan bli kostbare. En dyktig advokat kan til og med hjelpe foreldrene til å bli enige før saken er kommet så langt at den er kommet for retten. Han kan kanskje også få en ektefelle til å gå med på å forhandle om en ordning under rettssaken. En rimelig avtale på et hvilket som helst stadium i rettergangen er bedre enn en langtrukken kamp.

Det er nyttig å vite hva domstolene går etter når de treffer sin avgjørelse. Det legges blant annet vekt på foreldrenes personlige egenskaper som har betydning for barnets trivsel og utvikling, og barnets følelsesmessige tilknytning til foreldrene. En sakkyndig eller en representant for barnevernsnemda vil kanskje intervjue foreldrene og barna, så det blir lettere for domstolene å fastslå fakta. Hans eller hennes psykologiske vurdering har ofte formet rettsavgjørelsen.

Slike samtaler er ikke noe å være redd for. Selv om en kristens tro blir nøye vurdert, er det ingen grunn til å stille seg i forsvarsposisjon eller la være å samarbeide. «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker,» anbefaler Bibelen. — Filipperne 4: 5, NW.

Husk at slike samtaler ikke er et passende tidspunkt å holde en bibelsk preken på. Det du skal, er å beskrive det du gjør sammen med barnet, blant annet når det gjelder atspredelser, undervisning, ferie, avtaler om kontakt med den andre av foreldrene og sosiale aktiviteter sammen med venner og slektninger. Besvar spørsmålene ærlig og tydelig. Tenk nøye igjennom saken, så du kan forklare på en positiv og enkel måte hvordan du sørger for barnets følelsesmessige og fysiske ve og vel.

De samme prinsippene gjelder når du blir eksaminert i retten. Når du forbereder deg grundig, vil du, uten å prøve å forkynne eller holde en preken, kunne beskrive de mange måtene som «den sunne lære» i Guds Ord gjør det mulig for deg å være en ansvarsfull mor eller far på. — 2. Timoteus 4: 3.

Hvordan du kan gjøre det beste ut av situasjonen

Selv om du har gjort så godt du kan, kan det være at dommeren avgjør saken i din disfavør. De kristne har fått befaling om å «underordne seg under styremaktene og myndighetene» og ikke «yppe strid, men være forsonlige». (Titus 3: 1, 2) En kristen ignorerer derfor ikke en dom.

Hvis du er misfornøyd med en dom, kan du drøfte de alternativer du har, med en juridisk rådgiver. Du ønsker kanskje å anke saken til en høyere domstol. I noen tilfelle kan en søke om å få dommen eller rettsforliket endret etter en tid hvis omstendighetene forandrer seg. Men du må leve med dommen så lenge den står ved makt.

Selv en ugunstig dom betyr ikke at alt er tapt. Både foreldrenes og barnas liv forandrer seg. Etter hvert kan det skje gunstige, men uventede, forandringer. Din tålmodighet kan bli rikt belønnet.

Selv om du bare har samværsrett og du ikke får være så mye sammen med barnet, kan du likevel øve en verdifull innflytelse på barnets liv. Barn som fortsetter å ha nær og jevnlig kontakt med begge foreldrene, får ikke bare mindre mén av skilsmissen, men har også større sannsynlighet for å bli modne og avbalanserte voksne. Gå derfor inn for å styrke ditt forhold til barnet.

Du kan påvirke barnets religiøse og moralske verdinormer ved at du selv foregår med et godt eksempel. «Rettferdig er den som er hel i sin ferd, og lykkelige er barna etter ham.» (Ordspråkene 20: 7) Selv uten ord kan du gjøre mye for å forme barnets hjerte og sinn. Det vil merke seg den måten du behandler andre på, dine viktigste mål i livet og ditt forhold til Gud.

For at du skal kunne gjøre det som er best for barnet, må du vise oppriktig kjærlighet. Kjærligheten «søker ikke sitt eget,» sier Bibelen. Den «gjemmer ikke på det onde . . . [men] håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort [svikter aldri, NW]». (1. Korinter 13: 4—8) En slik uselvisk kjærlighet kan gi rike velsignelser. En 11 år gammel jente sa om sine skilte foreldre, som hadde lært å sette hennes beste over sine egne uoverensstemmelser: «Gudskjelov at foreldrene mine er såpass glad i meg at de lar meg få være glad i dem begge to!»

[Fotnote]

[Ramme på side 13]

Fordelene ved at foreldrene blir enige og avgjør spørsmålet selv

◼ Ingen kjenner barnas behov bedre enn foreldrene; de er derfor best i stand til å avgjøre hva som er best for barna.

◼ Barna er mindre tilbøyelige til å føle at de må ta parti og velge mellom foreldrene.

◼ Megling gir vanligvis bedre muligheter for kommunikasjon, slik at det blir mulig å ta mer hensyn til både barnas og foreldrenes synspunkter og behov.

◼ Når foreldrene er enige, unngår de mange av de ergrelser de kan få når domstolen eller fylkesmannen treffer en skjønnsmessig avgjørelse som begge foreldrene må leve med.

◼ Foreldrene blir spart for store utgifter.

[Ramme på side 14]

Det er til gagn for barna

Som de to følgende opplevelsene viser, er det virkelig til gagn for barna at deres skilte foreldre hever seg over sine egne uoverensstemmelser og tar hensyn til hva som er best for barna.

«Det var alltid så fint å være hos pappa,» sa en ung kvinne i begynnelsen av 20-årene. «Det var ikke så mye på grunn av det vi gjorde, men simpelthen fordi jeg fikk dra ut og besøke ham. . . . Jeg gledet meg til de helgene da han skulle komme, for jeg visste at hvis det var noe som gikk galt på skolen, kunne vi snakke om det, og han ville hjelpe meg. Det var mye lettere å snakke med ham om det, enn med mamma, selv om jeg selvfølgelig er veldig glad i henne også. Visse ting var det lettere å snakke med henne om — du kan vel tenke deg hva — men det var andre ting jeg ville snakke med ham om. For eksempel om den nye mannen til mamma. Vi kommer dårlig ut av det med hverandre. Pappa gav meg noen gode råd om hvordan jeg kan være taktfull, og jeg trengte det. . . . Jeg skylder ham så mye, for takket være ham hadde jeg alltid to foreldre, selv om de var skilt.»

En ung mann som heter Donald, fortalte: «Jeg tror at det at jeg bare fikk være sammen med pappa én gang i uken, gjorde at jeg fikk enda mer lyst til å være sammen med ham. Så hver gang jeg besøkte ham, passet jeg på at jeg hørte godt etter det han sa. Jeg ville alltid være lik min far. Jeg la merke til at han elsket Jehova Gud, og jeg ville alltid gjøre det han gjorde. Men de gode egenskapene til mamma har også vært til hjelp for meg. Hun er svært vennlig, og hun gjør mye for å være sosial, for å snakke med folk. Hun er utadvendt og åpen. Det har vært til hjelp for meg på den måten at jeg ikke er sjenert lenger.»

[Bilder på side 10]

En jente sa: «Du har én av foreldrene hjemme, som du er veldig glad i, og du er glad i den andre også»