Er menneskenes griskhet i ferd med å ødelegge forsikringsvesenet?

EN TO år gammel pike i USA rammes av et anfall. Hun bringes i all hast til sykehuset. Men på sykehuset blir hun avvist. Det samme skjer på neste sykehus, og på neste deretter. Det finnes ingen leger på akuttavdelingene. De sier at de rett og slett ikke har råd til å arbeide der. Mange tusen har forlatt sine stillinger i det amerikanske helsevesenet i den senere tid. Og bedrifter av alle slag er blitt tvunget til å nedlegge sin virksomhet. I noen byer har bystyret trukket seg. Enkelte byer har stengt sine parker. Hvorfor?

Svaret er: På grunn av krisen i forsikringsvesenet. De forente stater rystes fortsatt av en tre år gammel krise som har ført til en drastisk forhøyelse av forsikringspremiene. Hvem har dette gått ut over? Økonomisk sett er alle blitt rammet. Alle må betale mer for legehjelp og alle slags varer og tjenester, og de kommunale skattene har økt.

Hvordan har denne krisen oppstått? La oss først se litt på hva forsikring egentlig dreier seg om. Formålet med forsikring er ideelt sett å beskytte den enkelte mot store økonomiske tap ved å fordele tapet på de mange som betaler premier. En forsikringsform som er blitt stadig viktigere, er den såkalte ansvarsforsikring. Den beskytter deg når du er rettslig ansvarlig for skade på andre menneskers liv eller eiendom. Både for leger, advokater, alle slags bedrifter og til og med kommuner er det etter hvert blitt praktisk talt umulig å drive sin virksomhet uten ansvarsforsikring.

Men til tross for at det er så viktig for så mange å ha ansvarsforsikring, begynte det for flere år siden å oppstå store problemer i forbindelse med denne forsikringsformen i De forente stater. Forsikringsselskapene hevet plutselig ansvarspremiene til de store høyder. Premiene ble gjerne fordoblet, firedoblet og ikke sjelden tidoblet. Det var også mange selskaper som rett og slett sa opp polisene.

Er dette et problem som bare gjelder De forente stater? Nei, forsikringsselskaper i mange land er forbundet med hverandre i et hårfint avstemt samarbeidsforhold. De amerikanske forsikringsselskapene er reassurert i andre selskaper, hovedsakelig europeiske. Mange av dem har brutt sammen eller trukket seg fra samarbeidet på grunn av krisen. Økonomer i andre land har sammenlignet virkningen av amerikansk økonomi på utlandet med virkningen av å ha en elefant som medpassasjer i en robåt. I en slik situasjon ville du ikke stole på at elefanten kunne redde livet ditt, men du ville være sterkt berørt av enhver bevegelse den gjorde. Uansett hvor du bor, kan du altså være berørt av krisen i det amerikanske forsikringsvesenet.

Årsaken til krisen

Det er ikke så overraskende at det er delte meninger om hva krisen skyldes. To grupper som står steilt mot hverandre i denne saken er forsikringsselskapene og mange av deres kunder på den ene siden og advokater, fagforeninger og forbrukerråd på den andre siden.

Forsikringsselskapene sier at de er blitt skadelidende fordi det amerikanske samfunn er blitt vanvittig prosesslystent. Dommere og juryer er blitt beryktet for å tilkjenne saksøkere enorme skadeserstatninger. Det at mange har luktet lettjente penger, har ført til et skred av erstatningssaker, og forsikringsselskapene har måttet betale prisen. I rammen over omtales noen av de sakene som selskapene gjerne forteller om for å belyse situasjonen.

Domstolenes kritikere mener at slike saker avslører grunnleggende feil i systemet. Fabrikanter kan for eksempel ikke forstå hvorfor de skal holdes ansvarlig for uhell som oppstår fordi deres produkter er utslitt eller blir misbrukt. Spesielt europeiske produsenter stiller seg uforstående til amerikansk rettspraksis. I mange europeiske land er det vanlig at en saksøker som taper en erstatningssak, må betale både sine egne og motpartens saksomkostninger. En europeer tenker seg derfor godt om før han reiser en sak.

Mange assurandører misliker spesielt begrepet «solidarisk ansvar». Hvis flere saksøkte figurerer i samme sak, kan domstolen pålegge den som har mest penger, å betale hele skadeserstatningen, selv om vedkommende er minst å laste. I siste instans betyr dette som regel at vedkommendes forsikringsselskap må punge ut.

Ifølge forsikringsselskapene er det først og fremst advokatene som tjener på den eksplosjonsartede økningen i antall erstatningssaker. Deres honorarer kan utgjøre opptil halvparten av den erstatningssummen klientene blir tilkjent, og dette får mange til å kreve enorme erstatningsbeløp. Forsikringsselskapene hevder også at dagens amerikanere er urealistiske når de forlanger et fullstendig risikofritt miljø eller eventuelt krever økonomisk kompensasjon når virkeligheten ikke svarer til forventningene.

Advokatene protesterer

Mange advokater, advokatforeninger og fagforeninger protesterer kraftig mot disse påstandene. De hevder at det ikke foreligger noen eksplosjonsartet økning i antall erstatningssaker. De svimlende erstatningsbeløpene som omtales så flittig i mediene, blir ofte kraftig nedsatt av ankeinstansene. Noen påstår også at forsikringsselskapene i altfor høy grad støtter seg til anekdoter som dem på side 11, eller verre enda, at de forteller historier og utelater viktige detaljer.

La oss for eksempel se på den siste av de «meningsløse rettssakene» som er omtalt ovenfor. Det som er referert, er korrekt nok, men den hele og fulle sannhet er ikke kommet fram. Mange unnlater å fortelle at overlysvinduet var overmalt og nærmest umulig å skjelne fra resten av taket om kvelden, og at en annen person kort tid i forveien hadde mistet livet i en tilsvarende ulykke ved en skole i nærheten. Den saksøkte skolen var kjent med faren og hadde planer om å forandre overlysvinduet. Dessuten var gjerningsmannen ikke egentlig en innbruddstyv, men en gutt som drev med en litt mindre alvorlig form for selvtekt. Han hadde nettopp gått ut av denne videregående skolen og skulle forsøke å flytte flomlysprosjektørene for å rette flombelysningen mot en kurvballbane.

Noen kritiske røster hevder at forsikringsvesenet selv har utløst krisen. På hvilken måte? I slutten av 1970-årene foretok selskapene betydelige premiereduksjoner samtidig med at de påtok seg risikofylte forsikringsoppdrag i den hensikt å tiltrekke seg større samlede premiebeløp, som de så kunne investere til den tids høye renter. Men da rentenivået sank, ble situasjonen problematisk for assurandørene. De svarte med kraftige oppjusteringer av premiene.

Advokatene peker også på en annonsekampanje til 6,5 millioner dollar som forsikringsselskapene benyttet seg av for å advare mot den påståtte eksplosjonen i antall erstatningssaker, som etter deres mening bare var humbug. Ved hjelp av denne kampanjen søkte selskapene for det første å fraskrive seg ansvaret for premieforhøyelsene, og dessuten agiterte de for reformer i lovgivning og rettspraksis i forbindelse med sivile søksmål i erstatningssaker. Selskapenes kritikere hevder at assurandørene arbeider for slike reformer for å slippe å betale ut så mange penger til mennesker som har lidd skade.

Kort sagt, fra advokathold beskyldes assurandørene for griskhet.

Hvem har rett?

Det er utvilsomt noe sant i begge parters påstander. Forsikringsselskapene innrømmer villig at den nåværende krisen delvis kan skyldes deres investeringspolitikk i forrige tiår. Men de hevder likevel at de ikke kommer utenom premieforhøyelser hvis de skal klare seg når det er blitt så alminnelig å anlegge erstatningssaker.

Hvordan forholder det seg med den eksplosive økningen i antall erstatningssaker? Er den et faktum eller ikke? De stridende parter bombarderer hverandre med statistikk for å underbygge sine respektive standpunkter, men det kan se ut til at sannheten ligger et sted imellom ytterpunktene. Det kan antagelig neppe benektes at amerikanerne er det mest prosesslystne folk i hele verden. Hver 17. amerikaner gikk til rettssak for å kreve erstatning i 1984! Amerikanere anlegger sak 20 ganger oftere enn japanere. I Japan finnes det én advokat pr. 15 000 mennesker, mens forholdstallet i De forente stater er én pr. 375. Men det hender at forsikringsselskapene fortegner bildet av situasjonen. De opererer for eksempel gjerne med gjennomsnittstall når de beretter om skadeserstatninger. Det fører til at bildet kan bli skjevt når en enkelt kjempeerstatning blir regnet med i et visst antall erstatningssummer.

Det eneste begge parter later til å være enige om, er at problemene i bunn og grunn skyldes menneskenes griskhet. Men for å sitere bladet Time: «Ja vel, men hvilke menneskers griskhet?» Advokatene kritiserer forsikringsselskapenes griskhet. Forsikringsselskapene kritiserer advokatene og et samfunn som benytter rettsvesenet som et lotteri. Til en viss grad kan det se ut til at begge parter har rett. Dette kan neppe komme som en overraskelse på noen. Vårt moderne samfunn er jo blitt gjennomsyret av griskhet. Det svarer til en kjent beskrivelse i Bibelen av vår tid. — 2. Timoteus 3: 1—5.

Finnes det en løsning på problemet?

Når det blir snakk om hvordan problemet skal løses, kan diskusjonen bli ganske heftig. Assurandørene vil ha lovreformer. Advokatene og deres meningsfeller vil ha en sterkere statlig regulering av forsikringsvesenet. Begge parter har gått sterkt inn for å fremme sitt syn hos de statlige myndigheter.

Hittil har mange av delstatene satt i verk reformer, begrenset erstatningsbeløpenes størrelse og advokatenes honorarer og vedtatt forandringer i prinsippet om solidarisk ansvar. Noen stater har forsøkt å regulere forsikringspremiene, men uten videre hell. Fra advokathold hevdes det at reformene bare tjener til å stenge adgangen til domstolene for ubemidlede og skadelidende, samtidig med at de beskytter forsikringsvesenet.

Har de nye tiltakene hjulpet? Avisen The New York Times for 9. februar 1987 hevder at krisen som skyldes alle erstatningssakene, endelig er mildnet. Men mange eksperter har gitt uttrykk for skepsis til denne «helbredelsen». En representant for Lloyd’s stempler tiltakene som «det rene tøv». En sveitsisk reassurandør hevder: «Krisen som skyldes alle erstatningssakene, er ennå ikke overstått, for amerikanerne forsøker å angripe den ved å regulere prisene. Problemet stikker dypere. Det er ikke bare økonomisk . . . men sosialt.»

Det er så sant som det er sagt. Men kan vi egentlig vente at menneskene ved egen hjelp skal få i stand gjennomgripende sosiale forandringer? Ingen ringere enn styreformannen hos Lloyd’s i London klandrer assurandørene for at de «forleder folk til å tro at det er mulig å forsikre seg mot alle menneskehetens problemer, noe som ikke er tilfellet». Den virkelige løsningen på krisen i forsikringsvesenet ligger i å få bukt med noen av de underliggende problemene — for eksempel menneskenes utbredte griskhet, den stadige faren for ulykker og savnet av et pålitelig rettsvesen. Og det er litt av en oppgave! I dagens verden er det absolutt behov for rettsvesen, advokater og forsikringsselskaper, men disse institusjonene er ikke i stand til å gi oss løsningen på de underliggende problemene.

Hva kan vi så vente oss av menneskenes Skaper? Vil han i det uendelige tillate at menneskenes griskhet får styre det som foregår i verden? Er det hans vilje at vi alltid skal leve i fare for ulykker? Ut fra et logisk resonnement burde svaret på begge disse spørsmålene være nei. Og det som bedre er: Bibelen, som alltid har vist seg å være pålitelig, forsikrer oss om at Gud snart skal innføre et verdensherredømme som er basert på rettferdighet. Dette verdensherredømmet skal han benytte til å befri jorden for både griskhet og ulykker for bestandig. — Jesaja 32: 1; Ordspråkene 1: 33; 1. Korinter 6: 10.

[Ramme på side 11]

Meningsløse rettssaker?

◼ Tre hummerfiskere i De forente stater kommer ut for en kraftig storm og blir borte på sjøen. Familiene deres saksøker værvarslingstjenesten for upålitelig værvarsel og blir tilkjent en erstatning på 1,25 millioner dollar.

◼ En kvinne støter bort i en løpsk hest med bilen sin, og dyret braser gjennom biltaket med den følge at kvinnen blir drept. Hennes bo saksøker bilfabrikken, som forgjeves hevder at ingen bil kan tåle en slik påkjenning. Bilfabrikken må ut med 1,5 millioner dollar.

◼ En mann forsøker å begå selvmord ved å kaste seg foran et tog på undergrunnsbanen. Han blir truffet av toget og skadet. Han går til rettssak og påstår at togets fører burde kunne ha stanset før. Saken ender med at mannen blir tilkjent en erstatning på 650 000 dollar.

◼ En sjømann bruker en 50 år gammel vinsj hvor sikkerhetsanordningen mangler. Han blir skadet, saksøker produsenten og vinner saken med den følge at produsenten går konkurs.

◼ En mann stuper i bølgene på en strand og blir alvorlig skadet. Han saksøker vedkommende by og blir tilkjent en erstatning på seks millioner dollar.

◼ En mann nektes adgang til et fasjonabelt diskotek i New York. Han reiser sak og krever erstatning for psykisk påkjenning og blir tilkjent 50 000 dollar.

◼ En amerikansk bygningsarbeider bruker en stiftepistol. En stift rikosjetterer fra veggen og skader ham. Han saksøker produsenten, et vesttysk firma, som hevder at mannen brukte verktøyet galt. Mannen vinner saken og blir tilkjent en erstatning på 1,7 millioner dollar.

◼ En 19 år gammel innbruddstyv forsøker å stjele en flomlysprosjektør fra taket på en videregående skole. Han faller gjennom et overlysvindu og kommer alvorlig til skade. Skolen blir saksøkt og må betale gutten et kontantbeløp på 260 000 dollar pluss et månedlig beløp på 1500 dollar.

[Ramme på side 13]

Krisen har innvirkning på folks liv

◼ En fredsmarsj som fikk publisitet vidt og bredt, ble avbrutt, delvis fordi den nødvendige forsikring ikke kunne tegnes.

◼ En enslig mor som strever med å forsørge seg selv og sin sønn, har ikke engang råd til å kjøpe det utstyret hun trenger til sitt lille rengjøringsfirma. Hvorfor ikke? Premien for ansvarsforsikringen hennes har steget med over 52 prosent de siste to årene.

◼ Fødselsleger er blitt spesielt hardt rammet av rettssaker i forbindelse med forsømmelser og av skyhøye forsikringspremier. Den ene etter den andre har forlatt sitt felt. I California i USA har for eksempel 27 prosent av fødselslegene sluttet å yte fødselshjelp.

◼ I Frankrike opplevde en produsent av kjøkkenmaskiner at forsikringspolisen ble annullert. Premien for den eneste nye polisen produsenten kunne få, var 12 ganger så høy!

◼ Den enorme stigningen i forsikringspremier har fått noen leger til å boikotte avdelinger for øyeblikkelig hjelp i protest, mens andre rett og slett har sluttet legepraksisen. Det er som å «praktisere med en pistol mot hodet,» sa en av dem som har sluttet.

[Bilde på side 10]

Hvordan økonomer fra andre land betrakter den amerikanske økonomis innflytelse på utlandet

«Vær så snill, ikke lag bølger!»

[Bilde på side 12]

Mange advokater hevder at forsikringsselskapene er pengegriske

[Bilde på side 13]

Forsikringsselskapene hevder at advokatene og klientene er pengegriske