Julegaver — en årsak til glede eller depresjon?

DET følgende brevet, som er adressert til julenissen, er et typisk eksempel på brev som barn har skrevet, og som de har gitt til foreldre eller lærere mot løfte om at de ville sende det til Nordpolen:

«Kjære julenissen!

Hvordan har du det? Jeg har det bra. Jeg håper du vil få en hyggelig jul. Jeg håper du har mange fine leker, for jeg ønsker meg en masse fine ting. Jeg ønsker meg mest en lillebror. Men pappa sier at du ikke har babyer på Nordpolen, derfor kan du gi meg en hundevalp isteden. Jeg ønsker meg også et haglgevær, en maskinpistol, en sykkel med ti gir og en båndopptager. Og forresten, julenissen, dette vil bli det siste brevet jeg skriver til deg, siden jeg ikke kommer til å tro på julenissen til neste år. Men jeg tror på julenissen i år.»

Synes du det er noe kjent med dette brevet? Lyder det kanskje som et du skrev da du var barn? Hvert år mottar postkontorer verden over millioner av slike brev fra forhåpningsfulle barn, brev som er adressert til denne mytiske personen som kommer med gaver, og som barna kjenner som «julenissen».

Det er få som skriver «vær så snill», og enda færre som skriver «tusen takk». Noen brev er svært rørende, andre vitner om grådighet. Jo yngre barna er, jo mindre ber de om. Jo eldre de er, jo flere gaver skal til for å tilfredsstille dem. Slik øker deres forventning om å få større og flottere gaver for hvert år.

Det finnes leker til barn i alle aldre. Det finnes leker som de kan lære av, leker som prøver deres ferdigheter, og det finnes leker som leder tankene hen på vold. Noen leker tåler mye, mens andre går i stykker etter få dagers bruk. Det finnes leker det er trygt å bruke, mens andre er så farlige at mange kjemper for å få dem fjernet fra markedet. Noen leker ser ut som om de er demoninspirert — baller med så groteske ansikter at de kan gi en mareritt. Ikke desto mindre var de fjorårets bestsellere, til tross for foreldrenes innvendinger mot dem. Over to måneder i forveien ser barna fram til julen. En skulle anta at luften fylles av gleden ved å gi og å få.

Anfall av depresjon

Men dessverre forsvinner denne stemningen etter få dager. Enten gavene er mange eller få, har ikke barnet lenger moro og glede av dem. Virkeligheten har ikke svart til forventningene. Barnet begynner å kjede seg. Julens glitter og stas og alle gavene var ikke det universalmiddel barnet hadde ventet. Barnepsykologen dr. Nancy Hayes sier om dette at julen «er den perioden da det er mest depresjon og selvmord blant barn». Hun sier videre at mange barn blir nedtrykt når julen ikke tilveiebringer den «magiske løsning på problemene». Tenk hvordan det må ødelegge barna enda mer når de får vite at julenissen bare er en myte, og at foreldrene gjorde seg store anstrengelser for å holde en løgn i live.

Helt fra barna er små, lærer de å spørre etter, skrive etter og vente å få gaver til jul. Dette gjelder ikke bare barn. Vennskap mellom voksne kan av og til måles i verdien av de gavene som de utveksler. Ofte blir vennskapet spent til bristepunktet fordi en person gav en gave som var mer verd enn den han mottok. Det er neppe noen annen tid på året da uttrykket «det er tanken som teller», betyr så lite.

Det kjøpes så mye som mulig på kredittkort. Sjekker skrives ut, og bankkontoer overtrekkes. Tyverier i overfylte stormagasiner fører til tynnslitte nerver. Synet av folk som albuer seg fram og grafser til seg og bokstavelig talt slåss om varene, kan få selv den modigste til å trekke seg tilbake. Verkende føtter i tillegg til dilemmaet med hva en skal kjøpe, gjør denne vinterens begivenhet til en nervepåkjenning for de julehandlende.

En ekspeditør sa: «Du ser folk løpe omkring og kjøpe en gave til den og den, og de ser både sure og grinete ut. Folk gir ikke gaver med glede.» Er det da noe rart at en prest kalte julen «depresjonenes og nevrosenes tid»?

Det faktum at mange kjøper og gir gaver av forpliktelse og ofte med selviske motiver, øker frustrasjonen. En professor i sosiologi sa: «Giveren har ikke bare problemer med å prøve å gjette hva mottageren vil like, men han har også problemer fordi han må gi et passende inntrykk av seg selv.»

Hvilken dag er den travleste i sesongen? Det er ofte den første dagen butikkene er åpne etter julefeiringen. Da er stormagasinene stappfulle av folk som skal bytte eller levere tilbake gavene sine, og mange ønsker å få utbetalt det beløp gaven har kostet. Men hvis de hadde fått penger i gave, ville de ha sett på det som simpelt. All frustrasjonen, de frynsete nervene, de trette bena, alle de sure og grinete menneskene, det å velge ut gaver blant bokstavelig talt hundrevis av varer, innpakkingen av gavene og knytingen av sløyfer har derfor ofte vært forgjeves. Aldri blir så mange gaver mottatt med så liten takknemlighet.

For mange er ikke julen ’en tid til å være munter’.

Det å gi krever ingen spesiell anledning

Men hvilken glede er det ikke når familier kommer sammen og gleder seg over samværet og over kjærligheten til hverandre! Også det å gi gaver kan være et uttrykk for inderlig kjærlighet. Jesus oppmuntret de kristne til å gi. Og hvem, både kristen og ikke-kristen, siterer ikke ofte Jesu ord: «Det er en større lykke å gi enn å få»? (Lukas 6: 38; Apostlenes gjerninger 20: 35) Det kreves ingen spesiell anledning for å gi. Men det er en annen grunn til at det bør settes spørsmålstegn ved det å gi julegaver.

Det virkelige problemet er at julen er basert på en usannhet. Det hevdes at Jesus ble født ved juletider. Men hvordan kan en hevde det når Bibelen ikke oppgir datoen for Jesu fødsel? Julen faller faktisk sammen med solens «fødselsdag» — med tilbedelse av solen.

I sin bok The Story of Christmas skriver Michael Harrison: «For det første bør en merke seg at trass i de bestrebelser utallige lærde har gjort seg, er det ennå ikke blitt bevist hvilken dato . . . Kristus ble født.» Bibelen oppgir bare datoen for Jesu død, og det er bare minnet om hans død Jesus gav sine etterfølgere, de sanne kristne, befaling om å feire. Det er derfor ikke overraskende å lese i The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge: «Det finnes ikke noen historiske beviser for at vår Herres fødselsdag ble feiret på apostlenes tid eller i tiden rett etter.»

Tenk over disse spørsmålene med et åpent sinn: Ville Jesus ha godkjent en feiring som hevdes å være til ære for ham, men som har sin opprinnelse i hedenske ritualer og skikker? Ville han ha godkjent en høytid da det blir begått flere mord enn noen annen tid på året, og da drikkelag, som ikke passer seg for kristne, og en tøylesløs levemåte blir akseptert? Ville han ha bifalt en høytid som er kjennetegnet av depresjoner, nevroser og selvmord? Svaret er opplagt for sanne kristne.

Istedenfor å sette av en bestemt tid av året til å gi gaver vil en som er gavmild, være klar over at det alltid er på sin plass å gi når det bringer glede til den som gir, og den som får. Gaver i form av vår tid, våre krefter og vår medfølelse, gaver i form av godhet og omtenksomme ord, og også materielle gaver når det er behov for det, bringer glede både til den som gir, og den som får.