Vil du ta advarsler om en katastrofe alvorlig?

NOEN naturkatastrofer fører til voldsomme nervepåkjenninger; andre medfører tap av mange menneskeliv og store materielle skader. Men vanligvis er det bare en liten del av jorden og dens befolkning som blir rammet om gangen. Vår generasjon står imidlertid overfor en katastrofe av verdensomfattende dimensjoner som hele menneskeheten vil bli berørt av.

Nei, det er ikke snakk om en atomkrig mellom supermaktene, selv om det ville ha vært en forferdelig katastrofe. Vi snakker isteden om Guds uttrykte hensikt om å fjerne all ondskap fra jorden.

Jesus viste hvor stor denne katastrofen skulle bli, i sin profeti om «avslutningen på tingenes ordning» (NW): «For da skal det bli trengsler så store som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli. Om den tiden ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst.» — Matteus 24: 3, 21, 22.

De reddet livet

Jesus sammenlignet denne verdensomfattende katastrofen med en like omfattende katastrofe som hadde skjedd tidligere, nemlig vannflommen på Noahs tid. Han sa: «Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.» (Matteus 24: 37) Bibelen sier om tiden før vannflommen at «menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang». Jehova sa: «Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt.» — 1. Mosebok 6: 5—8.

Hva Noah angår, leser vi i Hebreerne 11: 7: «I tro bygde den gudfryktige Noah en ark, da han var blitt varslet om det som ennå ikke var synlig. Slik berget han sin familie.» Både Noah, hans kone og hans sønner og deres koner ble bevart gjennom vannflommen.

Men resten av menneskeheten på den tiden ignorerte den advarselen som var blitt gitt. Jesus sa: «I tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting [de gav ikke akt, NW] før flommen kom og tok dem alle.» — Matteus 24: 38, 39.

I Lots dager bestemte Gud seg for å tilintetgjøre innbyggerne i Sodoma og Gomorra på grunn av deres grove umoral. Likevel fortsatte de ’å spise og drikke, kjøpe og selge, plante og bygge’, som om ingenting var i ferd med å skje. Lot advarte sine vordende svigersønner om faren, men de «trodde han drev gjøn med dem». Gud lot imidlertid ild og svovel regne ned fra himmelen og tilintetgjorde dem alle. Lot og hans døtre tok advarselen alvorlig og reddet livet. — Lukas 17: 28, 29; 1. Mosebok 19: 12—17, 24.

En advarsel på Jesu tid

På Jesu tid hadde det jødiske folk forkastet Guds Ord til fordel for sine egne tradisjoner, og de forkastet også Guds Sønn som Kristus, Messias. Gud bestemte seg for å fullbyrde sin dom over dem og deres strålende by, Jerusalem, ved å benytte de romerske hærstyrker. Jesus advarte om dette og fortalte sine disipler hvordan de kunne unnslippe denne dommen. Han sa:

«’Den ødeleggende styggedom’, som profeten Daniel har talt om, skal da stå på det hellige sted . . . Når dere ser det, må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.» Han sa også: «Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke dra inn i byen. For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt.» (Matteus 24: 15, 16; Lukas 21: 20—22) Man måtte handle raskt og ikke engang ta seg tid til å sikre seg sine materielle eiendeler. Jesus sa: «Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset, og den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å hente kappen sin.» — Matteus 24: 17, 18.

I år 66 e.Kr. ble Jerusalem omringet av romerske tropper under Cestius Gallus, som en oppfyllelse av Jesu profeti. Romerne, som i virkeligheten undergravde tempelmuren og derfor stod på jødenes hellige sted, var en styggedom for jødene. Det advarende tegnet hadde vist seg, men det var ikke mulig å flykte. Så trakk Cestius Gallus uventet sine tropper tilbake. De kristne begynte å flykte opp i fjellene. Men de fleste innbyggerne ble i byen, og andre jøder fortsatte å dra inn i den for å feire sine religiøse høytider.

I år 70, da byen var full av mennesker som feiret påske, kom de romerske styrker tilbake under general Titus. De beleiret Jerusalem, og med tiden brøt de gjennom murene. Templet og hele byen ble ødelagt, og ifølge historieskriveren Josefus omkom 1 100 000 mennesker, og 97 000 overlevende ble solgt som slaver til Egypt og andre land. Slik gikk det med dem som ikke hadde tatt Jesu advarsel alvorlig. De som fulgte Jesu befaling og flyktet fra byen, reddet livet.

Ta advarselen alvorlig nå

Jesu profeti, som står i Matteus, kapittel 24, Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21, skulle få en større oppfyllelse. Husk at Jesus også besvarte det spørsmålet som apostlene stilte angående tegnet på hans nærvær, som Bibelen knytter til enden for en hel verdensordning. (Daniel 2: 44; Matteus 24: 3, 21, NW) Jesu gjenkomst, nærvær, som skulle være usynlig, skulle avmerkes av et tegn som skulle innbefatte kriger, hungersnød, jordskjelv, pest, tiltagende lovløshet, forfølgelse av hans disipler, angst og fortvilelse og mennesker som forgår av redsel og gru for det som kommer over jorden. — Matteus 24: 7, 8, 12; Lukas 21: 10, 11, 25, 26.

Hvem kan benekte at den generasjon som har levd siden den første verdenskrig, har opplevd en økning i alle disse veene? For at folk skulle forstå hva disse tingene betydde, skulle et spesielt budskap forkynnes. Jesus sa: «Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Jehovas vitner har nidkjært forkynt dette gode budskap om Riket i over 200 land på cirka 200 forskjellige språk og advart folk om at det nå er like før Gud skal fullbyrde sin dom. Jesus sa om dem som skulle oppleve begynnelsen til veene, som begynte med den første verdenskrig: «Denne slekt [generasjon, NW] skal ikke forgå før alt dette skjer.» — Matteus 24: 34.

Det å ta Jesu advarsel alvorlig betyr ikke å flykte til bokstavelige fjell eller et eller annet sted på jorden, men å vende seg til den sanne Gud, Jehova, og lære om hans foranstaltning for redning av liv. Du kan gjøre dette ved å kontakte dem som kommer med denne advarselen, Jehovas vitner, la dem studere Bibelen med deg og komme sammen med dem.

Rundt 10 000 japanere slapp levende fra et vulkanutbrudd ved å gi akt på advarsler. Hvor mye viktigere er det ikke at vi handler nå for å få Jehovas beskyttelse når den verdensomfattende tilintetgjørelsen kommer nå i endens tid!

[Bilde på side 10]

Ved å ta advarselen alvorlig reddet Lot og døtrene hans livet