De unge spør . . .
Kan jeg mestre stress?
HAR du noen gang sparket til en stol som du snublet i? Eller har du vært så lei av hjemmeleksene at du slengte alle bøkene i gulvet? Da har du opplevd hvordan stress kan utløse tåpelige handlinger som du senere angrer på. Finnes det bedre måter å mestre stress på enn å sparke og knuse ting? Ja, det gjør det, men først bør du nok vite litt om stress.
«Vidt definert er stress det som skjer med kroppen når den blir utsatt for belastninger: nervøse spenninger, sykdom, kulde, varme, skader og så videre,» sier forfatterne av Teenage Stress. Og slike belastninger kan også omfatte gode ting. «Noen av dine lykkeligste stunder kan også være de som er mest stressende,» sier de.
Hvordan påvirkes du av stress? Du vet hva som skjer når du blir nervøs eller redd: hjertet banker, du svetter i håndflatene, hendene skjelver, du rødmer, magen knyter seg, og du blir tørr i munnen. Det er en rekke ting som skjer i kroppen og fremkaller disse symptomene.
Kjertler begynner å sende kraftige hormoner som kortison og adrenalin ut i blodet. Leveren skiller ut mer sukker til blodet. Alt dette stimulerer hjertets arbeid, snører sammen blodkarene, øker blodtrykket og skaper muskelspenninger.
Tenåringer er spesielt utsatt for stress
Tenåringer er naturligvis utsatt for mye stress. Puberteten fører med seg mange forandringer i kroppen. Og vi lever i en verden som stadig forandrer seg. (Jevnfør 1. Korinter 7: 31, NW.) Voksne mennesker ser av og til bort fra dette og sier: ’Du er ung, du er sorgfri, du bør være lykkelig.’ Men de har kanskje glemt hvordan det er å være ung. Du har jo virkelig mye du er bekymret for — ting som gjelder utseende, sex, helse, foreldre, venner, lærere, karakterer, penger, verdenssituasjonen, døden. Ja, ungdomstiden er antagelig den mest stressende tid i livet! Men ta det rolig — det er ingen grunn til å få panikk.
For det første kan litt stress være godt for deg. Hvordan? Tenk på når du skal ha en prøve på skolen. «Ifølge ekspertene vil litt stress holde deg ekstra våken og i topp beredskap,» skriver Judith Kelman i ungdomsbladet Seventeen. Konsertpianisten André-Michel Schub, som blant annet har vunnet den høyt ansette Van Cliburn-konkurransen, skal ha sagt: «Alle som opptrer, har til en viss grad lampefeber. . . . Det er noe som gir deg ekstra energi og ekstra intensitet, som gir deg konsentrasjon, så du kan kommunisere bedre.» Så stress er ikke noe du må unngå for enhver pris.
De unge tåler det best
Unge mennesker er dessuten vanligvis utstyrt med ganske stor energi og en optimistisk innstilling, noe som gir motstandskraft mot press. Bibelen sier: «De unges pryd er deres kraft.» (Ordspråkene 20: 29, oversettelsen av 1930) «Unge mennesker . . . er i stand til . . . å komme seg raskere etter de uheldige virkningene av alvorlig stress enn eldre mennesker,» skriver forfatterne av Teenage Stress. Den 23-årige Vincenza fra New York er et eksempel på det. Hun forteller:
«Da jeg var tenåring, døde moren min av kreft. Atten måneder senere døde far plutselig av et hjerteanfall. Jeg stod alene igjen sammen med de to yngre brødrene mine. Så møtte jeg denne gutten og fikk følge med ham. Men etter noen måneder ble det slutt mellom oss. Noen ganger lurte jeg på om jeg skulle ta livet av meg, eller om jeg ville bli gal og havne på asyl.» Kunne Vincenza komme helskinnet gjennom denne situasjonen, som utsatte henne for et fryktelig press? Hun sier selv: «Når jeg nå tenker tilbake på det, kan jeg nesten ikke skjønne at jeg greide det. Men det gjorde jeg altså! Og jeg lærte en hel del av det.»
Vincenza hadde dessuten gjennom tanten sin, et av Jehovas vitner, fått høre om det bibelske håpet for de døde: at de skal bli oppreist i et framtidig paradis på jorden. (Johannes 5: 28, 29) «Selv om jeg den gang var katolikk, satte jeg all min lit til dette bibelske håpet som jeg nettopp hadde funnet. Det hjalp meg enormt,» sier hun. — Jevnfør 2. Korinter 1: 9.
Du kan ikke fullstendig unngå stress
Men vi kan aldri fri oss helt fra stress. «Vi er alltid under stress,» skriver forfatteren til Childstress! «Når vi ikke lenger er utsatt for stress, da er vi døde.» Også i bibelsk tid finner vi at mennesker var utsatt for stress. Vi leser om Hanna, som i mange år ofte gråt og ikke ville spise, fordi hun var barnløs og så desperat ønsket seg et barn. (1. Samuelsbok 1: 7) Den unge Jeremia var også svært usikker da Gud ville han skulle gå ut og forkynne for folkene. (Jeremia 1: 6) Etter at Job hadde mistet sin eiendom, sin familie og sin helse, ønsket han at han aldri var blitt født. (Job 3: 10) Og Jesus var ved en anledning i en så sterk angst at svetten ble som bloddråper. — Lukas 22: 44, NW.
Så ingen kan unngå stress. Hva skal du da gjøre? Lær deg å mestre den. Du er nødt til det, for alvorlig stress kan gjøre deg fysisk syk og følelsesmessig deprimert. Den kan forårsake mental forvirring og få deg til å si og gjøre ting du senere vil angre på. Den kan tære på både kropp og sinn. Men her følger noen råd for hvordan du kan mestre stress:
1. Reduser irritamenter. En dryppende vannkran, en dør som knirker, et bord som står ustøtt, kan skape irritasjon. Små irritamenter øker vekten av din totale stressbyrde. Gjør noe med det. Sørg for å få tettet, oljet eller reparert ting. Sørg for å ha ting du ofte trenger, innen rekkevidde. Organiser deg selv. Eksperter påstår at vi bruker 20—30 prosent av tiden vår bare til å lete etter ting. Flytt litt på ting, rydd opp og pynt opp. Gjør det komfortabelt for deg selv. Men unngå å bli perfeksjonist. Det blir bare en ny stressende byrde for deg.
2. Organiser og begrens din virksomhet. Et ordtak sier at hvis du prøver å fange to harer samtidig, får du ingen av dem. Sett opp en liste over det du skal gjøre hver dag, og gjør så én ting av gangen. Treff en avtale med foreldrene dine om når og hvordan du skal ta deg av plikter i huset. Derpå bør du gjøre slike jobber, villig og med godt humør. Vær ikke med på risikabel, stressende virksomhet som bringer deg opp i situasjoner som skaper engstelse og frykt. Det kan bety spenning i øyeblikket, men være destruktivt i det lange løp.
3. Vær mindre redd for nederlag. Prøver på skolen kan bety stress for hvem som helst. Du kan imidlertid minske frykten for et nederlag om du forbereder deg godt, får alt i orden dagen før prøven, går tidlig til sengs og får en god natts søvn. Ta ingen stimulerende midler. De kan gjøre deg nervøs i stedet for å være til noen nytte. Slapp av, men gjør ditt beste. Husk, én prøve er sjelden det som avgjør livet for oss. Gjør du det dårlig, kommer det andre sjanser. Gi ikke opp. I Ordspråkene 24: 16 oppmuntrer Bibelen oss til å ha en positiv innstilling: «Sju ganger kan den rettferdige falle og reise seg opp igjen.»
4. Snakk med noen. Dampkjeler trenger sikkerhetsventiler. Vi mennesker trenger det i enda større grad. Når du føler at engstelse og uro begynner å skape et indre press, så snakk med noen — en venn, en far eller mor, en bror eller søster. Av og til bør du snakke med en som kan hjelpe deg til å anvende Guds rettferdige prinsipper, for eksempel en eldste i den kristne menighet. Ikke vær redd for å gjøre det. — Ordspråkene 12: 15.
5. Benytt deg av bønn. Tenk på de fire bibelske personene som ble nevnt tidligere, Hanna, Jeremia, Job og Jesus. Hva var det som best hjalp dem til å mestre alvorlig stress? De snakket alle med Jehova Gud om problemene sine. Hanna gjorde det, og Jehova velsignet henne med en sønn. (1. Samuelsbok 1: 11, 20) Jeremia gjorde det, og Gud gjorde ham til en sterk og fryktløs profet for mange folk. (Jeremia 1: 6—10) Job gjorde det, og Jehova gav ham rikelig igjen for de tap han hadde lidd. (Job 42: 10—17) Jesus gjorde det, og Jehova styrket ham, slik at han kunne fortsette sin kurs mot offerdøden. — Lukas 22: 44—46.
Hva skjedde med Vincenza etter at hun hadde mistet sin mor, sin far og den gutten hun hadde vært sammen med? Hun forteller: «Jeg måtte finne en som jeg ikke kunne miste. Jeg måtte vise kjærlighet mot en som jeg visste aldri ville forlate meg. Så skjønte jeg det: ’Gud naturligvis! Han er alltid der. Han må bli min Far. Han er universets Skaper.’ Så bad jeg: ’Hvis du, Jehova, er den sanne Gud, universets Skaper, så er jeg en som vil tjene deg. Vær så snill og kom og fortell meg det.’ Senere kom et av Jehovas vitner på døren hos meg, og hun sa: ’Jeg kommer hit fordi det er en som elsker deg.’» Vincenza tok imot tilbudet om et bibelstudium. Hun lærte seg å gjøre det som sies i 1. Peter 5: 7: «Kast alle bekymringer på ham [Gud], for han har omsorg for dere.» Nå lærer hun andre å gjøre det samme.
Så la oss si det igjen: Du kan ikke unngå stress. Men du kan lære hvordan du kan redusere og mestre stress og kaste dine bekymringer på Gud. Da vil stress aldri ta knekken på deg. — Salme 55: 23.