Et «spesielt distrikt»

MANGE kristne ungdommer er av den oppfatning at skolen er deres «spesielle distrikt», og er derfor våken for muligheten til å forkynne for både lærere og klassekamerater. Legg merke til de fine resultatene 13 år gamle Susan i Canada oppnådde.

«I desember bad læreren vår klassen om å skrive en stil om julen. Jeg valgte å kalle min stil ’Julens opprinnelse’. Jeg brukte skolens oppslagsverk og Våkn opp! som kilder og kunne ved hjelp av dem skrive en opplysende stil.» Hva syntes så læreren?

«Under stilen skrev han denne kommentaren: ’Veldig godt skrevet, Susan! Jeg beundrer din ærlighet og respekterer din overbevisning. Med en slik tenksomhet og forståelse vil du alltid bli respektert. Jeg håper du i framtiden vil beholde de beundringsverdige egenskapene du har nå. Til slutt vil jeg si at det er veldig forfriskende og givende å snakke med en eller lese noe som er skrevet av en på din alder, som har sin egen overbevisning og sine meningers mot.’

Etter at han hadde lest stilen, lot han de andre lærerne på lærerværelset lese den. Så de fikk et vitnesbyrd alle sammen! Det gav meg mot til å snakke med andre på skolen om Bibelen.

Alle klassekameratene mine visste selvfølgelig at jeg var et av Jehovas vitner, og da de hørte hva jeg hadde skrevet om, ville de også lese stilen min. De virket så interessert at jeg sa jeg ville ta med et nummer av Våkn opp!, som hadde en artikkel om julen, til hver av dem. Det var nummeret for 22. desember 1979 [på engelsk], hvor det også var en artikkel om disco.

Da jeg hadde med meg bladene på skolen, viste de så stor interesse for artikkelen om disco at jeg bestemte meg for å ta med nummeret for 22. mars 1979 [22. juli 1979 på norsk] til hver av dem. Det bladet inneholdt en artikkelserie om det emnet. Resultatet ble at jeg leverte 26 blad til klassekameratene mine.

Ved en senere anledning, da vår helsesøster hadde vist en film om utviklingen fra barn til voksen, leverte jeg flere klassevenninner boken Ungdomstiden — benytt den på beste måte. Jeg forklarte at boken hadde hjulpet meg til å forstå de forandringer og problemer som er forbundet med det å bli voksen.

Da andre i klassen så at disse jentene leste og diskuterte boken, spurte de om de også kunne få et eksemplar — ja, til og med noen av guttene gjorde det. Så til sammen leverte jeg 17 ’Ungdomsbøker’ ved den anledningen.

En annen gang fortalte en jente på skolen meg at hun gikk på søndagsskolen og leste i Bibelen, men hun forstod ikke Bibelen. Jeg sa at jeg hadde en bibel som var lett å lese, og at jeg gjerne ville ta med en slik til henne. Jeg lot henne ikke bare få bibeloversettelsen New World Translation, men også boken Min bok med fortellinger fra Bibelen og viste henne hvordan denne boken ville hjelpe henne til å forstå Bibelen. Hun ble veldig glad for det.»

Hvordan synes Susan det er å forkynne på skolen? «Jeg liker å forkynne for vennene mine på skolen og ser det som et privilegium å ha et slikt ’spesielt distrikt’.»

Går du på skolen? Hvorfor ikke da ta deg av ditt «spesielle distrikt»?