Hva Bibelen sier

Er julen Guds gave til deg?

KAN du tenke deg et år uten å feire jul eller den 24. desember uten gaver? Til og med soldater som har kjempet mot hverandre, har gjort opphold i kampen i julen og utvekslet gaver! Millioner tror at julen er Guds gave til menneskene. Men er den det?

Det sies at mer enn tre av fire mennesker verden over vil svare nei! Det innbefatter deg hvis du er hindu, buddhist, muslim, jøde, agnostiker eller ateist. Da tror du heller ikke at Kristus er Guds Sønn, for julen skal jo være en høytid til minne om Kristi fødsel. Ikke desto mindre avhenger både kristnes og ikke-kristnes framtid av troen på Kristus.

Guds virkelige gave til menneskene

Over én milliard mennesker hevder at de tror på Jesus Kristus som menneskenes frelser, noe også Bibelen sier at han er. Ifølge Bibelen var Jesus et fullkomment menneske. Han levde et syndfritt liv og gjorde seg aldri skyldig i noe som kunne rettferdiggjøre at han mistet livet. Han hadde derfor rett til å leve evig og å bli far til fullkomne mennesker.

Men han gjorde ikke krav på denne retten. Han gav isteden «sitt liv som løsepenge for mange», nålevende mennesker innbefattet, og gjorde det derved mulig for dem å oppnå menneskelig fullkommenhet og evig liv. Jesus er derfor Guds gave til menneskene. — Matteus 20: 28; 1. Peter 2: 21, 22; Hebreerne 2: 9, 10.

Det at du tar imot denne gaven, kan bringe deg varige goder. Bibelen sier: «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Det spiller derfor en viktig rolle om du tror på Kristus eller ikke; ditt framtidige liv avhenger av det. Det er ikke rart at omkring en fjerdedel av menneskeheten feirer hans fødsel i julen. Men ble han egentlig født 25. desember?

Når ble Jesus født?

Da Jesus ble født i Betlehem, var det «noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine». (Lukas 2: 8—11) Men i denne delen av Palestina er den gjennomsnittlige nattemperaturen sju grader celsius i desember. Dette er også en kald og regnfull måned. Gjeterne ville ikke ha vært ute med buskapen sin om natten. Det var vanlig å samle sauene i sauehegn.

Jesu foreldre hadde dessuten reist til Betlehem fordi keiser Augustus hadde befalt at alle som bodde i hans rike, skulle innskrives i manntall, «og alle drog av sted . . . hver til sin by». (Lukas 2: 1, 3) Ville den romerske herskeren ha befalt sine undersåtter, som så ofte var opprørske, å legge ut på en lang og anstrengende reise i en kald og regnfull måned? Det ville han neppe!

Når ble så Jesus født? Det er mye som tyder på at han ble født i begynnelsen av oktober. Profeten Daniel hadde forutsagt at en salvet, Messias (Kristus), skulle stå fram i begynnelsen av en sju år lang «uke», og deretter bli ’utryddet’ i midten av uken, det vil si etter tre og et halvt år. Da skulle han dø en offerdød. (Daniel 9: 24—27, EN) «Jesus var omkring tretti år gammel da han begynte sin gjerning» som den salvede. Han var derfor omkring 33 og et halvt år gammel da han døde i begynnelsen av april, på påskedagen. (Lukas 3: 21—23; Matteus 26: 2) Seks måneder senere, i oktober, ville han ha vært 34 år gammel. Det er innlysende at han ikke ble født i desember!

Bringer julen ære til Kristus?

Men hvorfor være så spissfindig når det gjelder datoen, så lenge Kristus blir æret og julen blir feiret til minne om ham? Når alt kommer til alt, er julen en hellig høytid for gudfryktige tilbedere. Den er en tid med julesanger og hymner, en tid med gaver og familiesammenkomster. Den er en nostalgisk tid, en minneverdig tid. Det er kanskje nettopp dette som er problemet.

Det vi ofte husker, er ting som vi selv har hatt glede av, ting som ikke har noen forbindelse med Kristus. Gavene er ikke alltid et uttrykk for gleden ved å gi, men snarere fornøyelsen av å få. Folk fester dessuten på en svært overdreven måte i julen, og denne høytiden blir mer og mer kommersialisert. Det er dette som gjør julen populær, men det bringer ikke ære til Kristus.

Derfor oppstår spørsmålet: Er julen i det hele tatt en kristen høytid?

Julens opprinnelse

En tilsvarende høytid ble feiret av polyteistiske soltilbedere. Ifølge The Encyclopedia Americana holdt disse menneskene i Nord-Europa «sin viktigste høytid, julen, ved vintersolverv for å feire solens gjenfødelse . . . Den romerske saturnaliafesten . . . ble også feiret på denne tiden, og en mener at noen av julens skikker har sin opprinnelse i denne gamle, hedenske festen. Enkelte forskere mener at Kristi fødsel som ’verdens lys’ ble stilt analogt med solens gjenfødelse for å gjøre kristendommen mer meningsfull» for de omvendte som tidligere hadde æret sine mytiske guder ved disse høytidene.

Jesu etterfølgere feiret imidlertid ikke Kristi fødsel i det hele tatt — ikke den 25. desember og heller ikke i oktober. Dette var tilfellet helt til midten av det fjerde århundre. Origenes, en historiker i det tredje århundre, skrev at «det sies ikke om noen av alle de hellige som er omtalt i Bibelen, at de holdt en fest . . . på sin fødselsdag. Det er bare syndere (i likhet med farao og Herodes) som arrangerer en stor gledesfest til minne om den dagen de kom til verden». (1. Mosebok 40: 20—23; Markus 6: 21—28) Ifølge McClintock og Strongs Cyclopedia anså jødene i bibelsk tid «fødselsdagsfeiringer for å være avgudsdyrkelse».

Kan høytider som opprinnelig ble feiret med tanke på mytiske guder og avgudsdyrkelse, bringe ære til Kristus? Til det svarer Bibelen: «Trekk ikke i ulikt spann, sammen med vantro! . . . Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes?» (2. Korinter 6: 14—16) Hedenske høytider blir ikke brakt i harmoni med Kristus selv om en gir dem et kristent navn.

Verdsett høyt Guds gave

Det er ikke rart at Jesus aldri innstiftet en høytid til minne om sin fødsel. Men han innstiftet en høytid til minne om sin død. (1. Korinter 11: 23—26) Han døde for at du kan få leve. Og du kan vise at du verdsetter dette og oppriktig ærer ham, ved ikke å gå utenom hans befalinger. Jesus sa i denne forbindelse: «Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far.» — Johannes 14: 21.

Det er enda viktigere å vise en slik lydighet nå i betraktning av at Jesus verken er et spedbarn eller en død frelser. Han ble oppreist til udødelig liv på den tredje dagen etter sin død og har fått «all makt i himmel og på jord». Som menneskenes rettmessige hersker kommer han snart til å fjerne alle årsaker til sorg, slik at de som virkelig elsker ham, kan få gaven, evig liv på en paradisisk jord. — Matteus 28: 18—20; Apostlenes gjerninger 2: 22—36; Romerne 6: 23; Åpenbaringen 21: 1—5.

Ja, Kristus og ikke julen er Guds gave til menneskene.

[Ramme på side 22]

De har sine røtter i mytologien

◻ Det var vanlig å feire fødselsdager i mange polyteistiske kulturer. Hedenske seremonier ble utført til ære for de skytsgudene som hadde tilknytning til hver enkelt fødselsdag, og fødselsdager til mytiske guder, for eksempel Saturn og Apollon, ble også feiret. Dr. John C. McCollister forteller i sin bok The Christian Book of Why: «De kristne i det første århundre feiret ingen høytid til minne om Jesu fødsel — av samme grunn feiret de heller ikke andre fødselsdager. Oppfatningen blant alle de kristne den gangen var at alle fødselsdagsfeiringer (også Herrens fødselsdag) var en hedensk skikk.»

◻ Folk i gammel tid trodde at bestemte eviggrønne planter, for eksempel misteltein og kristtorn, hadde stor magisk kraft. De pyntet husene sine med disse plantene for å beskytte seg mot onde ånder og hekser. Fra denne skikken kommer julepynten.

◻ Trær ble æret i de fleste polyteistiske kulturer. Folk trodde at hellige skoger var bebodd av forfedrenes ånder, og de kom med gaver til åndene for å oppnå deres gunst. Dette blir fortsatt praktisert i Vest-Afrika.

◻ Den europeiske juleskikken som går ut på å brenne en stor . . . vedkubbe på peisen, kan spores tilbake til skandinavene, som brente store bål til ære for sin tordengud, Tor.

◻ Den skikken å gi gaver er i virkeligheten basert på den hedenske utvekslingen av gaver i forbindelse med den romerske saturnaliafesten (til ære for Saturn) og med nyttårsfeiringen og ikke på det at de såkalte vismennene eller astrologene kom med gaver.

[Bilde på side 21]

Vet du hva som er opprinnelsen til disse juleskikkene?