Hvor sikre er bankene?

«Etter vår mening er det bare et spørsmål om tid — forholdsvis kort tid — før det blir et verdensomfattende run på bankene, noe som kommer til å føre til at så å si alle bankene stenger.» — When Your Bank Fails av Dennis Turner.

«Bankvesenet er helt solid. Vi er rede til å ta oss av alle de problemer som måtte oppstå, både store og små.» — William Isaac, tidligere styreformann i det føderale innskuddsforsikringsselskap i USA, sitert i U.S.News & World Report.

DET er ikke mange som oppbevarer penger under madrassen lenger. I tillegg til at penger som blir oppbevart på den måten, kan gå tapt i brann eller bli stjålet, vil ikke mengden av dem øke, og de vil høyst sannsynlig tape verdi på grunn av inflasjon eller devaluering.

For å øke mengden av sine oppsparte midler må en bruke penger. Det middel som er mest alminnelig anerkjent og brukt, både av sikkerhetsmessige grunner og av hensyn til fortjeneste, er bankene. Men hvor sikre er de? Som det fremgår av de førnevnte sitatene, er det høyst forskjellige meninger om det.

Er det grunn til bekymring?

«I hele verdens bankvesen er det et stort samarbeid,» påpeker David Rockefeller, tidligere styreformann i Chase Manhattan Bank. «Bankene gjør nødvendigvis forretninger med hverandre i stor utstrekning, så de er temmelig avhengige av hverandre.» Som følge av det er det ingen bank eller nasjon som egentlig står alene. Så når en bank går konkurs, er det frykt for at den kanskje kan rive andre banker med seg i fallet eller bryte ned den tillit som er så viktig for bankene. Det er da en mulighet for at innskytere i andre banker skal strømme til sine banker for å ta ut pengene sine, og dermed kan det oppstå en ukontrollert kjedereaksjon som gjør at andre banker går konkurs.

Er det en mulighet for at et bankkrakk et eller annet sted kan få verdens bankvesen til å rase sammen? «De som kontrollerer bankenes virksomhet i USA og andre land, kommer helt sikkert til å treffe kraftige forholdsregler for å avverge ethvert større sammenbrudd som virker truende,» sier Rockefeller. «Jeg tror det er høyst usannsynlig at det kommer til å skje.»

Det har vært en del alvorlige problemer og konkurser rundt om i verden i de senere år, men regjeringene har grepet inn for å hjelpe finansinstitusjonene ut av vanskelighetene. «Tanken på det som skjedde i 1929, rir mer enn noen gang finansministrene og bankfolkene som en mare, og de kommer til å gjøre alt de kan for å unngå en gjentagelse av den økonomiske katastrofen som skjedde for 50 år siden — med det mer eller mindre bevisste håp om å unngå det som øyensynlig ville bli en uunngåelig følge av en slik katastrofe, nemlig verdenskrig,» skrev det franske tidsskriftet L’Express. Likevel er det grunn til bekymring.

Gjeldsproblemet

Det sier seg selv at det er forbundet med en viss risiko å drive bankvirksomhet. Bankene har å gjøre med store pengebeløp som hovedsakelig ikke er deres egne. Dessuten skaper de penger og gir lån langt ut over nettoverdien. Selv om de nok tar gode forholdsregler, vet de at noen av utlånene ikke vil bli tilbakebetalt. De setter derfor et bestemt beløp til side for å dekke slik gjeld. Men hvis et uvanlig stort antall lån ikke blir tilbakebetalt, vil ikke dette reservebeløpet være tilstrekkelig til å dekke disse store tapene eller et run på banken. «Jo mer egenkapital som er i fare på grunn av dårlige utlån, jo svakere blir banken økonomisk sett,» sier bladet New York. «Når hele bankens egenkapital er brukt opp, har banken gått konkurs.»

Flere og flere banker befinner seg nettopp i denne situasjonen — altfor mange av utlånene deres blir ikke tilbakebetalt, og de har ikke nok kapital til å bakke dem opp. Det blir oppgitt atskillige grunner til dette: oljekrisen, handelsrestriksjoner og underskudd, ustabile rentesatser, kapitalflukt, inflasjon, deflasjon, synkende konjunkturer, for aggressiv utlånspolitikk, foretakskonkurser, skarp konkurranse, opphevelse av gjeldende forskrifter — og til og med uvitenhet og dumhet.

Men det finnes måter banken kan holde seg i live på — på papiret. Å utsette betalingsfristen er én måte som blir brukt om og om igjen. En annen måte er å føre opp lånene til full verdi, selv om det er lite håp om å få tilbakebetalt hele lånebeløpet. En fremgangsmåte som ofte blir brukt, er å låne låntagerne flere penger, slik at de klarer å betale rentene.

Alle disse metodene blir for tiden brukt av banker i forbindelse med gjeld til land i den tredje verden. Mange anser denne gjelden for å utgjøre den største trusel mot det internasjonale bankvesens stabilitet. Ifølge en undersøkelse som ble foretatt av Verdensbanken, hadde over 100 utviklingsland en utenlandsgjeld som totalt var kommet opp i cirka 950 milliarder dollar (cirka sju billioner kroner) i 1985. Det var en økning på 4,6 prosent i forhold til året før. Selv om gjelden allerede er altfor stor, regner man med at den kommer opp i 1,01 billioner dollar (7,5 billioner kroner) innen utgangen av 1986. Hvorfor? Fordi mange av disse landene simpelthen ikke kan tilbakebetale lånene og ber om mer tid og penger. Fordi lånene er så enormt store, har bankene gått med på dette. Som én person uttrykker det: «Hvis jeg skylder deg en dollar, er jeg i din makt; men hvis jeg skylder deg en million, er du i min makt.»

Det vil alltid være en risiko for at noen land som har stor gjeld og er lei av de vanskeligheter som spareprogrammer medfører, kanskje bestemmer seg for ikke å betale i det hele tatt. Bankene kan ikke tvinge suverene stater til å betale. «For bankene er betydningen av den verdensomfattende gjeldskrisen enkel,» sier bladet Savvy. «De får størstedelen av sin fortjeneste ved å gi lån, og hvis noen land ikke kan betale tilbake sine enorme lån, kan bankenes fortjeneste, kapitalgrunnlag og aksjepriser bli kraftig redusert. . . . Betydelig manglende betalingsevne blant land i den tredje verden kan spenne det økonomiske system til bristepunktet og muligens føre til at større banker går konkurs.»

Hvis bare fire land — Mexico, Brasil, Argentina og Venezuela — ikke tilbakebetaler sin gjeld, kan ni av de største bankene i USA gå konkurs, hevder enkelte eksperter. «At faktiske misligholdelser av økonomiske forpliktelser ikke har funnet sted, er bemerkelsesverdig,» sier The New York Times Magazine. «En kan naturligvis si at det skyldes semantikk [læren om ordenes betydningsinnhold]. Akkurat som kriger ikke lenger blir ’erklært’, er det ingen som nå blir erklært rettslig insolvent.»

«Er den banken jeg bruker, sikker?»

Kan en vite om en bank er sterk og betalingsdyktig? «For de fleste innskytere er det vanskelig eller umulig å finne ut hvilken tilstand en bank» er i, sier bladet Changing Times. Bladet The New York Times tilføyer: «Erfaring fra den senere tid viser at det er svært vanskelig for utenforstående å bedømme en banks vederheftighet. Praktisk talt alle de store bankene som har gått konkurs i de senere år, eller som nesten har gått konkurs, ble sterkt anbefalt av eksperter som analyserer bankenes aksjekapital. . . . Ikke engang bankrevisorer og de som kontrollerer bankenes virksomhet, kunne oppdage alvorlige problemer før det var altfor sent.»

Vanligvis gjør ikke en kunde mer enn å undersøke hvordan banken er utad: hva slags tjenester den yter, og hvor vennlige og raske de ansatte er når de ekspederer. Når bankene reklamerer, er det ofte nettopp slike ting de legger vekt på — de vennlige bankfolkene, de raske lånene, spesielle kontoer eller tjenester og bekvemmelighet. Noen ganger tilbyr de gaver for å lokke nye innskytere til seg. Men lite blir sagt om bankens økonomiske situasjon. Bankens tjenester er naturligvis viktige. En bør også merke seg hvor stor renten er, og hvordan rente og rentes rente blir påført, ettersom dette varierer. Det som er aller viktigst for innskyteren, er pengenes sikkerhet.

Her kan innskuddsgaranti være løsningen. «På grunn av innskuddsgaranti er dette bankfolkenes og bankaksjeeiernes problemer og ikke innskyternes problemer, med mindre bankvesenet raser helt sammen,» sier The Atlantic Monthly. «Det er høyst usannsynlig at bankkonkurser i dag kan føre til at enkeltpersoner blir påført så store tap som i 30-årene.»

Så det kan lønne seg å undersøke om noen garanterer å dekke tap på kontoen, og i tilfellet hvem. At myndighetene garanterer, er naturligvis det beste. Et eksempel på dette er det føderale innskuddsforsikringsselskap i USA.

Hvordan kommer det til å gå?

Man regner med at flere banker kommer til å gå konkurs, og at antallet til og med kanskje blir større og større. Men det er av største betydning for bankvesenet at folk fortsetter å ha tillit til bankene. «En krise vil bare oppstå hvis innskytere tolket disse økonomiske svingningene som en grunn til å ta pengene sine ut av de berørte bankene,» sier bladet Fortune. Det blir derfor gjort mye for å styrke bankvesenet og folks tillit til det.

Man har også gått i gang med planer om å redusere den gjelden land i den tredje verden har, slik at den blir overkommelig, og hjelpe dem til å oppfylle sine forpliktelser. «I siste instans vil det enorme underskuddet bli absorbert av skattebetalerne verden over,» sier Albin Chalandon, tidligere fransk industriplanleggingsminister.

Hvor sikre er så bankene? En bankmann uttrykte det slik: «Bankene er like sikre som de regjeringene som støtter dem.» Dette høres kanskje beroligende ut nå, men det gir våkne mennesker grunn til ettertanke. Hvorfor? Fordi Bibelen forutsier at alle jordiske regjeringer kommer til å bli fullstendig ødelagt og erstattet av Guds rike, som skal styre i all evighet. (Daniel 2: 44) Og den peker på begivenheter nå i det 20. århundre som avmerker avslutningen på den nåværende verdensordning. — Matteus 24: 3, 6, 7, 21, 22, vers 3 fra NW.

Bibelen forteller at mennesker på den tiden til og med skal kaste sitt gull og sitt sølv i gatene fordi det ikke kan berge dem. (Esekiel 7: 19; Sefanja 1: 18) Siden dette vil være tilfellet med disse mer dyrebare stoffene, kan en spørre hvor stor tillit en kan ha til de forskjellige lands valuta eller de finansinstitusjonene som er avhengige av dem. De regjeringene som støtter dem, kommer jo til å forsvinne.

Jesus sa derfor: «Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. . . . Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.» — Matteus 6: 19—21, 24.

[Ramme på side 9]

Bankvesenet — hva andre sier om situasjonen

● «Det er ingen overdrivelse å si at myndighetene i dusinvis av gjeldbetyngede nasjoner, Det internasjonale valutafond, det føderale reserveråd [i USA] og hundrevis av amerikanske og utenlandske banker står overfor den alvorligste og mest omfattende økonomiske krise siden 1930-årene.» — Bladet New York.

● «Den politikk som blir fulgt i dag, gir bare en høyst usikker beskyttelse. Verdens økonomi står på kanten av stupet. Gjeldskrisen truer ikke bare utviklingen i utviklingsland, men også bankvesenets stabilitet i industriland.» — Rapport fra en gruppe eksperter fra samveldeland, sitert fra London-avisen The Guardian.

● «De kolossale beløpene som land i den tredje verden skylder banker i USA, er som en potensiell lavine over det amerikanske bankvesen.» — The New York Times Magazine.

● «Den totale gjeld i verden er så stor at den har skapt grunnlaget for en førsteklasses gjeldskrise i verdens bankvesen.» «Det som er mest ironisk i forbindelse med den globale gjeldskrisen, er at bankene befinner seg i en så vanskelig situasjon at de ikke kan komme ut av den uten at hele korthuset faller sammen.» — Bladet Savvy.

● «Situasjonen i dag er mer kritisk og farligere enn den var i 1930-årene.» — Kurt Richebächer, vesttysk økonom, sitert fra U.S.News & World Report.

[Oversikt på side 10]

Sytten hardt gjeldsrammede utviklingsland

Land Utenlandsgjeld Prosentvis gjeld

(i milliarder dollar) til private kildera

Argentina 50,8 86,8

Bolivia 4,0 39,3

Brasil 107,3 84,2

Chile 21,0 87,2

Colombia 11,3 57,5

Costa Rica 4,2 59,7

Ecuador 8,5 73,8

Elfenbeinskysten 8,0 64,1

Filippinene 24,8 67,8

Jamaica 3,4 24,0

Jugoslavia 19,6 64,0

Marokko 14,0 39,1

Mexico 99,0 89,1

Nigeria 19,3 88,2

Peru 13,4 60,7

Uruguay 3,6 82,1

Venezuela 33,6 99,5

Til sammen 445,9 80,8

[Fotnote]

Kilde: World Debt Tables, 1985—1986-utgaven, utgitt av The World Bank, Washington, D.C.

[Bilde på side 8]

Hvis mange banker går konkurs, kan en kjedereaksjon føre til at hele bankvesenet raser sammen