Hvorfor folk røyker, og hvorfor de ikke burde gjøre det
Hungersnøden i Afrika fremkalte de store overskrifter i 1985, samtidig med at sigarettrøyking drepte over to millioner mennesker. Hungerkatastrofen tiltrakk seg stor oppmerksomhet, og hjelpearbeidet fikk bred oppslutning, men røykingen ble nærmest ignorert. Hvis det ble gjort slutt på bruken av tobakk, ville det utgjøre alle tiders største varp i kampen mot narkotika, men du behøver ikke å nære noen forventninger om at det er på trappene. Sterke krefter motarbeider denne kampen.
RØYKEVANEN er blitt en verdensomfattende epidemi. Over en milliard mennesker røyker til sammen fem billioner sigaretter i året. I 1964 kom De forente staters helsedirektør, C. Everett Koop, med en advarsel i forbindelse med farene ved å røyke. Siden da har det prosentvise antall amerikanske røykere gått ned, men tobakksforbruket har steget med 20 prosent. Tobakksforbruket i hele verden har steget med 75 prosent. Sykdommer som er forbundet med røyking, tar livet av millioner av mennesker hvert år. Fem prosent av alle dødsfall i verden har tilknytning til røyking. I Europa og De forente stater er 20 prosent av det samlede antall dødsfall en følge av tobakksbruk.
Det som er så paradoksalt og tragisk i denne forbindelse, er det faktum som WHO (Verdens helseorganisasjon) har gitt uttrykk for, nemlig at røyking er «det viktigste helseproblem i verden som det er mulig å forhindre». Hvorfor fortsetter da folk å røyke og høste de dødbringende følger av tobakksbruken? Det er innlysende hvorfor de ikke burde gjøre det. Hvorfor de likevel gjør det, er litt mer innviklet å forklare.
De opplysningene som er gitt ovenfor, og mange flere, er hentet fra en grundig underbygd rapport om røyking som ble frigitt i januar i år av Worldwatch Institute i Washington, D.C. Det heter i denne rapporten at «tobakken dreper 13 ganger så mange amerikanere som harde narkotika og åtte ganger så mange som bilulykkene». Den krever flere amerikanske liv hvert år enn det antall som gikk tapt i den annen verdenskrig.
Jo flere forskningsresultater som foreligger, desto tydeligere blir det hvor dødbringende tobakken er. Hvert år dør over to millioner røykere av hjertelidelser, lungekreft og emfysem. Hjertet til en som røyker, må arbeide hardere enn hjertet til en ikke-røyker. Det må gjennomsnittlig slå mellom åtte og ti slag mer i minuttet i løpet av dagen og mellom tre og fem slag mer under søvn. I forbindelse med en undersøkelse som ble omtalt i bladet Science, heter det: «Sigarettrøyking er den største enkelte kjente årsak til kreftdødsfall i De forente stater, og tobakkens bidrag til alle kreftdødsfall antas å utgjøre 30 prosent.» Størstedelen av disse 30 prosentene gjelder lungekreft.
Frigjort til slaveri?
Moderne, frigjorte kvinner røyker mer enn kvinnene gjorde før, og de høster følgene av dette. Tidligere var det brystkreft som drepte flest amerikanske kvinner — nå er det lungekreft. Lungekreftfrekvensen i Norge stiger også hurtigere hos kvinner enn hos menn. Ifølge en tabell som er utarbeidet av forsker Knut Magnus ved Kreftregistret, og som er gjengitt i Aftenposten for 20. februar 1985, ble det i årene 1953—1957 påvist 64 nye tilfelle av lungekreft hos kvinner hvert år, og dette tallet steg gradvis og kom opp i 242 i årene 1978—1982. Hjertesykdommer opptrer også stadig hyppigere hos kvinner. Røykingen utgjør en stor påkjenning på hjertet og kretsløpssystemet, og 800 000 kvinner får enten hjerteanfall eller slag hvert år. Kjemiske stoffer i sigarettrøyk kan forårsake genetiske skader og fremkalle kreft hos gravide kvinner og deres fostre. Er så vår tids kvinner frigjort? Det kan kanskje sies at de er frigjort til tobakksslaveri i likhet med mannlige røykere.
Mange går over til å røyke pipe eller sigarer i stedet for sigaretter for å redusere skadevirkningene. Drømmen om at dette nytter, ble knust etter offentliggjøringen av en artikkel som stod i den amerikanske legeforenings tidsskrift i desember i fjor. Den tobakken som brukes i piper og sigarer, inneholder mer nikotin og flere kreftfremkallende tjærestoffer og produserer mer av den farlige karbonmonoksidgassen enn den som benyttes i sigaretter. Flere undersøkelser viser at mange mennesker, spesielt tenåringer, er av den oppfatning at tobakk som ikke røykes, er et trygt alternativ til sigaretter. Det er ikke tilfellet.
Enten du tygger tobakk eller suger på en skrå som puttes inn mellom kinnet og gommen, ber du nærmest om å få munnkreft og tannkjøttsykdommer og bli avhengig av nikotin. Kreften kan utvikle seg der tobakken kommer i kontakt med kinnet og tannkjøttet, og den sprer seg ofte til andre steder i kroppen. Snus og skrå inneholder minst 20 kreftfremkallende N-nitrosaminer og polycykliske aromatiske hydrokarboner. Ifølge Worldwatch-rapporten har bruken av skrå og snus økt med 40 prosent i løpet av de siste 20 år, og det har vært en tilsvarende økning i antall tilfelle av kreft i munnen.
Noen plages ved at andre røyker
De som bruker tobakk, setter ikke bare sin egen helse på spill, men også andres. Minst ti undersøkelser i fjor viste at passiv røyking — det å puste inn røyken fra andres sigaretter — har forårsaket lungekreft hos røykeres ikke-røykende ektefeller. Undersøkelser i Japan, Vest-Tyskland, Hellas og De forente stater tyder på at «røykeres ektefeller er to eller tre ganger mer utsatt for å få lungekreft enn de som er gift med ikke-røykere». Ifølge en av undersøkelsene antas det at «passiv røyking i De forente stater forårsaker flere kreftdødsfall enn den samlede luftforurensningen fra all regulert industri». Kanadiske vitenskapsmenn har uttalt at det ikke finnes noe trygt nivå når det gjelder å puste inn røykforurenset luft. Røyken inneholder «over 50 kjente kreftfremkallende stoffer og 3800 kjemiske forbindelser.» Et legetidsskrift sier: «Jo flere røykere man har bodd sammen med, desto høyere er risikoen for at man skal få kreft.»
Det er mer enn bare utblåsningsrøyken som forpester den luften andre puster i. Mellom dragene stiger ufiltrerte røykstrimer opp fra sigaretter som røykerne holder mellom fingrene eller legger fra seg på et askebeger. Denne ubrukte røyken utgjør 85 prosent av all røyk i et rom hvor noen røyker. Den inneholder slike irriterende stoffer som formaldehyd, ammoniakk, akrolein, dinitrogenoksid, hydrokarboner og partikler av faste stoffer. Den bevirker at innholdet av kreftfremkallende stoffer i luften i nærheten, som ikke-røykere puster i, blir 50 ganger høyere.
Barn som har foreldre som røyker, blir oftere angrepet av forkjølelse, influensa, bronkitt, astma og lungebetennelse enn andre barn. Evnen til å lære svekkes hos barn som har mødre som røyker. Ifølge undersøkelser som er foretatt, leser de langsommere, og på skolen kan de ligge flere måneder etter ikke-røykeres barn. Sannsynligheten for å føde undervektige barn, er dobbelt så stor hos mødre som røyker, som hos ikke-røykende mødre. I India er det slik at 39 prosent av kvinnene tygger tobakk. Det fører til undervektige barn. I juli i fjor inneholdt The Harvard Medical School Health Letter en artikkel om farene ved passiv røyking. Artikkelen het «Det siste gisp?», og den sluttet slik: «Voksne som røyker, bør være klar over at når de tenner en røyk i nærvær av små barn, så driver de en ikke så helt mild form for barnemishandling.» De mishandler også alle andre i sine omgivelser.
Hvorfor begynner folk å røyke?
Hvorfor begynner folk i det hele tatt å røyke når det forholder seg slik? De fleste nye røykere rekrutteres nå fra tenåringenes rekker. Der det er tillatt med tobakksreklame, tar annonsørene spesielt sikte på å påvirke de unge, til tross for at tobakksindustrien gjerne benekter dette. De henvender seg nok ikke direkte til de unge, men uttrykker seg på en listig måte som gir resultater. En tegneserieforfatter parodierte deres annonser på denne måten: «Vi tobakksprodusenter vil ikke at dere unge skal røyke, hvis dere da ikke ønsker å gi inntrykk av å være voksne.» Reklamen deres presenterer en endeløs serie av innslag som virker spesielt tiltrekkende på unge: Den viser sportsbiler, hengeglidere, seilbrett, cowboyer, idrettsmenn, muskuløse menn og forføreriske kvinner — bare unge og vakre mennesker som med liv og lyst boltrer seg ute i den frie natur. Det ville være ærligere hvis bakgrunnen hadde vært sykehus og gravkapeller — men det hadde neppe økt omsetningen av sigaretter.
Mariel Hemingway, som er populær blant mange unge, gremmer seg når hun ser tenåringer røyke. Hun sier: «Det skal vel antagelig være et slags opprør, men det er så tåpelig. Når jeg ser unge som røyker, kan jeg ikke dy meg for å si: ’Hvordan i all verden kan du finne på å røyke? Du har jo vokst opp i et samfunn hvor du har fått vite at tobakken dreper!’» Men de forbinder røyking med folk som følger med tiden, med det å være blasert, voksen og betydningsfull. Mange tenåringer føler seg uavhengige når de røyker, mens det egentlig er slik at de gir etter for press fra sine jevnaldrende. De lar seg også manipulere av tobakksindustrien. Tobakksprodusentene vet at deres framtid er avhengig av ungdommen. Hvis de unge kan gjøres avhengig av tobakk mens de er i tenårene, vil de sannsynligvis være gode kunder resten av livet.
I Norge er tobakksreklame forbudt ved lov. I De forente stater er det forbudt å reklamere for sigaretter i fjernsyn og radio, og i desember i fjor gjorde den amerikanske legeforening et fremstøt for å få «utvidet forbudet til også å gjelde for alle andre tobakksprodukter og i alle media». Forslaget ble møtt med et protestrop fra tobakksindustrien, reklameindustrien og massemediene. De mente at et slikt forbud ville innskrenke den ytringsfrihet på det kommersielle område som den første tilleggsbestemmelse til De forente staters grunnlov gir dem. Ettersom det ikke lenger er mulig å bestride at tobakken har skadelige virkninger på helsen og på de unge, og at den fører til avhengighet, har noen representanter for tobakksindustrien nå lansert en ny innfallsvinkel til sin markedsføring, nemlig deres og røykernes borgerlige rettigheter. Philip Morris argumenterer for eksempel slik: «I dag arbeides det kanskje for at det ikke skal tolereres at jeg røyker. I morgen gjelder det kanskje toleranse med hensyn til andre menneskers religionsfrihet eller rett til å velge hvor de vil bo.» Den rettigheten de egentlig er opptatt av, er deres «rett» til å tjene penger på narkotikahandel.
Hvorfor er det så vanskelig å slutte?
Tobakk inneholder nikotin. Nikotin er et narkotisk stoff. Det virker oppstemmende. Det er også vanedannende. Mange sigarettfabrikanter benekter dette, men dr. William Pollin, som leder det amerikanske institutt for narkotikamisbruk, har sagt at «nikotin er det mest vanedannende rusmiddel i vårt samfunn».
En milliard røykere er avhengig av nikotin. Det er få som innrømmer det. ’Jeg kan slutte når jeg vil’ er en lettvint påstand mange kommer med for å berolige seg selv mentalt. Den som først er blitt avhengig, må kjempe en hard kamp for å overvinne sin avhengighet. Millioner av mennesker forsøker på det, mange klarer det, men flere klarer det ikke. Den amerikanske helsedirektøren kom i desember i fjor med en uttalelse om en undersøkelse som ble gjort i 1980, og som viste at 60 prosent av røykerne i USA hadde gjort et alvorlig forsøk på å slutte å røyke. Men over 80 prosent av dem begynte å røyke igjen før det var gått et år.
Det å slutte er ikke enkelt, men det er vel verdt kampen. Du bør derfor gjøre det. Gjør det av hensyn til deg selv, til din egen selvrespekt, din helse og dine barns helse. Gjør det også av hensyn til dine omgivelsers velvære og helse. Dette siste momentet er viktig hvis du betrakter deg selv som et kristent menneske. Du skal elske din neste. Det kan neppe kalles nestekjærlighet å forpeste luften for andre med giftig røyk. (Matteus 7: 12; 22: 39) Dette er grunnen til at tobakksbrukere som blir Jehovas vitner, legger av denne lasten, og at Jehovas vitner som tidligere har solgt tobakksprodukter, har sluttet med å gjøre det.
Det finnes ingen lettvint måte å slutte på. Hvis du røyker, er du en rusgiftbruker som forsøker å tilfredsstille nikotintrangen. De som har sluttet, vet at det ikke er lett å venne seg av med nikotin. De mange millioner av sykdomstilfelle og dødsfall hvert år som skyldes bruk av tobakk, burde likevel tjene som en kraftig spore til å bryte med denne vanen. Men for de fleste røykere er denne sporen ikke så kraftig som den trangen som driver dem til å fortsette. Nyere vitenskapelig forskning viser at vanemessig inntak av nikotin kan sammenlignes med bruk av amfetamin, kokain og heroin. Nikotin «har alle de tekniske kjennetegn som er karakteristiske for vanedannende stoffer, og som kan påvises i laboratorieforsøk. De påvirker hjernens elektriske aktivitet, forandrer sinnsstemningen og gir en biologisk stimulans [nikotinpåvirkning] som fremkaller en bestemt atferd både hos forsøksdyr og frivillige forsøkspersoner».
En artikkel i Science News viser at når røykere fikk ammoniumklorid, ble nyrene stimulert til å skille ut nikotin seks ganger så hurtig. De kompenserte dette ved å røyke 20 prosent flere sigaretter, slik at kroppens nikotintrang kunne bli tilfredsstilt. Artikkelen viste også at bekymrede røykere som gikk over til sigaretter med lavere tjæreinnhold, «kompenserer ved å inhalere dypere og ta kraftigere drag». Artikkelen sa at «denne selvreguleringen av nikotinnivået utgjør kanskje et ytterligere bevis for at nikotin fører til fysisk avhengighet». Laboratorieforsøk har dessuten vist at de som får nikotin intravenøst, også oppnår følelsen av oppstemthet og mister trangen til å røyke.
Hva er den beste måten å slutte å røyke på? Følgende sitater fra bladet Health for februar 1986 gir uttrykk for en alminnelig oppfatning: «Selvmotivering er den eneste mulige redningen for en røyker.» «Det finnes ingen vidunderpille som kan få deg til å slutte eller holde deg vekk fra sigaretter.» «Det å bråslutte har aldri tatt livet av noen, og det virker som om dette er den beste måten å slutte å røyke på.» «Når det kommer til stykket, viser det seg at de fleste avvenningseksperter tilrår at man gjør kort prosess. Bryt over tvert, og kast askebegrene. Når trangen til en sigarett melder seg, kan du lufte hunden, løpe en tur, ta et varmt bad eller gå og handle. Med andre ord ’gjør hva som helst unntatt å røyke!’»
Hvis du røyker og gjerne vil slutte med det, bør du høre på disse rådene fra folk som taler av erfaring. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, bør du rette deg etter én som taler med langt større tyngde, nemlig Kristus Jesus. Han sa: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matteus 22: 39) Slutt fordi du elsker deg selv, og slutt fordi du elsker din neste som deg selv.
[Ramme på side 16]
I en lederartikkel i den amerikanske legeforenings tidsskrift (JAMA) stod det følgende om temaet Tobakksavhengighet:
«Samfunnet har ennå ikke fått øynene opp for hvor skadelig tobakken egentlig er for helsen. Vi må være klar over at avhengighet av tobakk er den form for narkomani som er årsak til flest dødsfall i USA i dag. Røyking koster oss mer regnet både i liv og i penger enn kokainmisbruk, heroinmisbruk, AIDS, trafikkulykker, drap og terroristaksjoner til sammen.»
Etter å ha gjort oppmerksom på at det brukes en milliard dollar i året i kampen mot kreft, sier artikkelforfatteren: «Det vi mangler, er en tilsvarende kamp mot årsakene til kreft. . . . Det blir nå anslått at det hver dag er 1000 mennesker i dette landet som dør som følge av tobakksbruk.»
Artikkelen kommer med følgende forslag angående hva som kan gjøres i kampen mot tobakksbruken og dens ødeleggende følger — «kreft, emfysem og hjerte-/karsykdommer»: «Målet er å få så store avgiftsinntekter fra tobakkssalget at de dekker de utgiftene bruken av tobakk påfører samfunnet. Hvis hver sigarettpakke koster vårt samfunn og vår økonomi (med andre ord oss alle sammen) mer enn $2,60, da bør de som vil røyke, bli pålagt å betale dette selv. . . . Statsstøtten til tobakksdyrkerne bør skjæres drastisk ned. . . . Alle tobakksprodukter må utstyres med advarsler. . . . All tobakksreklame må vekk fra mediene. . . . Kjendiser og filmskapere bør oppfordres til å la være å forherlige bruk av tobakk.»
Lederartikkelen slutter slik: «Jeg tror tiden nå er inne til å vise klarsyn og mot. Kamplinjene er trukket opp, og kampropet lyder.» — JAMA, 11. april 1986.
[Bilde på side 13]
DØDSFALL I EUROPA OG USA 20 % AV DØDSFALLENE SKYLDES RØYKING
DØDSFALL I CANADA 17 % AV DØDSFALLENE SKYLDES RØYKING
DØDSFALL I HELE VERDEN 5 % AV DØDSFALLENE SKYLDES RØYKING
[Bilde på side 14]
Røykere, som er nikotinslaver, fører også lidelser over uskyldige offer