«Jeg skulle ønske alle var profeter!»
PAVE Johannes Paul II sa følgende til en forsamling katolikker som satte pris på Bibelen: «Jeg sender hjertelige hilsener til dem som deltar i den generalforsamlingen som det katolske verdensforbund for det bibelske apostolat holder, og jeg forsikrer dem om at jeg står dem nær i åndelig henseende. Jeg er glad over å få vite at denne forsamling har funnet inspirasjon til sitt tema i Moses’ ord: ’Jeg skulle ønske alle var profeter’ (4. Mos. 11: 29), og at den har anvendt dette på de oppgaver den vil påta seg.» — L’Osservatore Romano, 24. august 1984.
Katolsk bibelundervisning
Dette katolske verdensforbundets tredje generalforsamling ble holdt i Bangalore i India i august 1984. Delegater fra 53 land var til stede. Forbundet ble stiftet i Roma i 1969. Det var tre år etter at pave Paul VI hadde gitt en tysk kardinal i Roma i oppdrag å undersøke hvilke behov den katolske kirke hadde i saker som hadde med Bibelen å gjøre. Dets nåværende president er monsignore Ablondi, biskop av Livorno i Italia.
Pave Johannes Paul oppfordret forbundet til å revurdere sine mål og sa: «Forbundets oppgave er å hjelpe katolikker verden over til å ha Guds Ord lett tilgjengelig. . . . All virksomhet og alle vitnesbyrd i kirken bør i virkeligheten springe ut fra det levende Ord . . . Guds folks ’profetiske embete’ må bevisst utøves som en sann Ordets tjeneste. . . . Ved å være med på å oversette, utgi og spre Ordet hjelper en til med å dekke behovene til dem som hungrer og tørster etter Guds Ord (jf. Amos 8: 11). Dette gjelder i like høy grad det arbeid som består i å forme dem som en dag vil vie sitt liv til å undervise i og forkynne Den hellige skrift.»
I tråd med generalforsamlingens tema sa dette katolske forbundet i sin endelige erklæring: «Forbundet er klar over at hvis hele Guds folk skal kunne spille sin profetiske rolle, må de ha adgang til Guds Ord (de må ha sitt personlige eksemplar av Bibelen på sitt eget språk). De har rett til å få undervisning som øker deres kunnskap om Skriften . . . Denne generalforsamling bekrefter at kirkens evangeliseringsarbeid er konsentrert om Bibelen.»
En umulig situasjon
Nå blir katolikkene altså ikke bare oppfordret til å lese Bibelen, men også til å ha en aktiv andel i et evangeliseringsarbeid som er konsentrert om Bibelen. Dette er rosverdig. Men det stiller dem i en umulig situasjon.
Som vi har sett, lærer den katolske kirke at tradisjonen kommer foran Bibelen. Men hvordan kan en regne med at en katolikk skal bli ivrig etter å undervise i Bibelen og samtidig forbli trofast mot kirken? Han leser for eksempel i Bibelen: «Den sjel som synder, skal dø.» (Esekiel 18: 4, 20, den katolske utgaven av Revised Standard Version; jevnfør Douay Version og GN.) Men den katolske kirke lærer at sjelen er udødelig, og at alle sjeler er enten i helvete, limbus, skjærsilden eller himmelen. Hva skal han gå ut fra når han underviser — katolske dogmer eller Bibelen?
Den katolske kirke godtar dessuten bibelutgaver som inneholder anmerkninger og kommentarer som bare kan undergrave leserens tillit til at Bibelen er Guds inspirerte Ord. The New American Bible sier for eksempel i sin innledning, «Hvordan du bør lese Bibelen», som inneholder en innledende velsignelse av pave Paul VI: «Hvordan vet en om en har å gjøre med historie eller et eller annet slags billedspråk? . . . De fleste vitenskapsmenn er av den oppfatning at mennesket på en eller annen måte har utviklet seg fra laverestående livsformer. Denne kunnskapen har hjulpet de kristne til å revurdere sin oppfatning av hvordan Gud gikk fram da han skapte, og til å forstå at 1. Mosebok, kapitlene 2 og 3, ikke er undervisning i antropologi, men en allegori som lærer oss at synden er roten til alt ondt.»
Så de som leser denne katolske bibelen, får til og med før de begynner på de første sidene i 1. Mosebok, vite at de ikke kommer til å lese sann historie, men bare en allegori. Dette er ensbetydende med å si at Jesus brukte en allegori som grunnlag for det kristne monogami da han brukte eksemplet med Adam og Eva. (Matteus 19: 3—9; 1. Mosebok 1: 27; 2: 24) Og hvis menneskene ikke hadde en felles stamfar, ville den fundamentale kristne lære om Kristi gjenløsningsoffer falle bort. — Matteus 20: 28; Romerne 5: 12, 17—19; 1. Korinter 15: 45.
Den samme katolske bibelen går så langt at den reiser tvil om hvorvidt Jesu ord i Bibelens beretning er autentiske. Under overskriften «Hvordan du bør lese Bibelen» står det: «Vi må huske at evangelieskribentene ikke hadde til hensikt å skrive historie i vitenskapelig forstand . . . Deltok Jesus i disse samtalene? Svarte han nøyaktig slik det blir fortalt i Bibelen? Det er ikke sikkert.»
Hvordan kan en regne med at oppriktige katolikker skal tro på det de leser i Bibelen, og «vie sitt liv til å undervise i og forkynne Den hellige skrift» når den kirken de tilhører, godtar at det blir publisert slike uttalelser som ødelegger troen? Lignende undergravende bemerkninger er å finne i The Jerusalem Bible og andre katolske bibler og oppslagsverk. Det må i rettferdighetens navn tilføyes at mange protestantiske bibelkommentarer er like ødeleggende for troen på Bibelen.
Alle de sanne kristne ER profeter
The New American Bible sier med rette: «Profet betyr ’en som taler på vegne av en annen’, særlig på vegne av Gud. Det betyr ikke nødvendigvis at han forutsier hvordan framtiden blir.» Pave Johannes Paul II sa: «Guds folks ’profetiske embete’ må bevisst utøves som en sann Ordets tjeneste.» Men som vi har sett, er det umulig for en katolikk å være en sann profet eller et sant vitne for Guds Ord, Bibelen, uten å svikte den katolske kirkes lære, som hovedsakelig er basert på tradisjoner.
Det katolske verdensforbund for det bibelske apostolat sa i sin endelige erklæring at det var behov for bibelsk undervisning, særlig blant de unge og de fattige, og at det var behov for rimelige bibler og rimelig bibelsk litteratur, for bibeloversettelser og bibeloversettere og for heltidsarbeidere. Det ble videre sagt at alle de kristne bør forkynne og undervise, leve i samsvar med Bibelen og «forstå tidenes tegn».
Du har sikkert interesse av å få vite at Gud har et folk på jorden som består av mennesker som alle er profeter eller vitner for ham. De er faktisk kjent verden over som Jehovas vitner. Av kjærlighet til Gud og hans Ord utfører de et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid blant unge og gamle, rike og fattige. De har hundretusener av frivillige heltidsarbeidere. Noen av disse oversetter og trykker bibler og bibelsk litteratur som distribueres for en rimelig penge, eller også gratis. De blir støttet av millioner av deltidsarbeidere. Hvem som helst av dem vil gjerne hjelpe deg til å «forstå tidenes tegn» og til å gripe det enestående håp som Guds Ord, Bibelen, inneholder.
[Uthevet tekst på side 8]
’Evangelieskribentene hadde ikke til hensikt å skrive historie,’ hevder The New American Bible
[Bilde på side 9]
De sanne kristne er profeter i den forstand at de underviser andre i Guds Ord
[Bilderettigheter på side 7]
UPI/Bettmann Newsphotos