’Min kone sluttet i jobben’

Våkn opp!: Har din kone arbeidet utenfor hjemmet noen gang?

Cleve: Ja, hun arbeidet omkring et år etter at vi ble gift. Så ble hun gravid og måtte slutte.

Våkn opp!: Gikk hun tilbake til jobben igjen etter at hun hadde fått barnet?

Cleve: Det er ganske pussig. Etter at hun sluttet i jobben, oppdaget jeg at jeg egentlig ikke savnet pengene hun tjente.

Jeane: [Ler] Cleve så aldri stort til dem likevel. Jeg pleide å kjøpe sko, kjoler og alt mulig — han brydde seg ikke om det. Jeg sørget selvfølgelig alltid for at regningene våre ble betalt. Men hvis jeg hadde lyst på to—tre kjoler, så bare kjøpte jeg to—tre kjoler.

Våkn opp!: Du måtte vel begynne å arbeide mye overtid da hun sluttet?

Cleve: Jeg husker en gang jeg trengte penger til reparasjon av bilen og ordnet med litt ekstra arbeid. Jeg jobbet til alle døgnets tider og tjente flere penger. Men etter seks måneder hadde jeg ikke spart opp en eneste øre.

Våkn opp!: Hva var det som skjedde?

Jeane: Det så ut til at jo mer han tjente, jo mer brukte vi.

Cleve: Pengene bare forsvant. Dessuten kolliderte overtiden med kristne møter. Så etter seks måneder sluttet jeg med overtidsarbeidet, og i løpet av et par måneder sparte jeg sammen nok penger til å få reparert bilen likevel.

Våkn opp!: Har du noen gang begynt å arbeide utenfor hjemmet igjen, Jeane?

Jeane: Ja. Sist sommer fant jeg ut at jeg trengte mer penger, og jeg fikk meg jobb på et daghjem. Men jeg arbeidet bare i tre måneder. Jeg la merke til en forandring hos den seks år gamle datteren vår. Cleve hadde nattarbeid og tok seg av henne om dagen. Men så en kveld måtte jeg arbeide sent.

Cleve: Jeg hadde sovnet, og da jeg våknet, kunne jeg ikke finne henne. Jeg ropte på henne. Ikke noe svar. Jeg sjekket vinduene, dørene og gangene — jeg kikket under sengene — jeg fikk panikk! Og så kom hun leende ut av klesskapet. Jeg var for oppskaket til å straffe henne i det hele tatt.

Jeane: Da jeg hørte om dette og tenkte på den måten hun klynget seg til meg på, begynte jeg å forstå at hun rett og slett var syk etter å få min oppmerksomhet. Så jeg fant ut at det ikke var umaken verdt å arbeide. Mye av det jeg tjente, gikk vekk til skatt, mat på jobben og utgifter til klær likevel. Så jeg sluttet.

Våkn opp!: Men det måtte da være et økonomisk offer å slutte?

Jeane: Jehova Gud har alltid vist oss sin omsorg. Og vi ser det slikt at Jehova har gitt foreldrene ansvaret for å ta seg av barna sine. Vi forstod at barnet vårt rett og slett ikke fikk nok omsorg, og at jeg måtte være mer sammen med henne. Det var viktigere for oss enn en jobb.

Cleve: Også denne gangen var det slik at de ekstra pengene ikke hjalp oss så mye. Vi er fornøyd med det vi har. Vi er ikke rike, men vi er ikke fattige heller. Jeg ser folk på jobben som av og til arbeider sju dager i uken. Jeg har forsøkt det. Det fungerer ikke for meg.

Jeane: Jeg vet at det er harde tider, men vi tror virkelig på Bibelens løfte i Matteus 6: 33 om at Gud vil sørge for deg hvis du søker Riket først.

Våkn opp!: Hva bruker du tiden din til nå, da?

Jeane: De siste tre månedene har jeg brukt 60 timer hver måned til å lære folk om Bibelen. Det er noe som gir glede!

Våkn opp!: Så du mener at mødre bør være hjemme?

Jeane: Ja, hvis det er mulig. En bestemor er ikke noen erstatning for en mor.