’Min kone måtte ta seg arbeid’

Våkn opp!: Hva jobber du med, John?

John: Jeg er regnskapsfører på en fabrikk.

Våkn opp!: Og du, Carrie?

Carrie: Jeg er hjemmehjelp hos eldre.

Våkn opp!: Hva fikk deg til å gå ut i arbeidslivet?

Carrie: Det var økonomien. Husleien og matutgiftene begynte å stige, og vi kunne ikke få endene til å møtes.

John: Her hvor vi bor, trenger et ektepar minst 1200—1400 dollar [cirka 11 000—13 000 kroner] i måneden for å leve. Husleien vår er på over 400 dollar [nesten 4000 kroner] i måneden. Det går omkring 50 dollar [nesten 500 kroner] i uken til mat. Og så har vi utgifter til bil og klær, foruten vaskeriregningene.

Våkn opp!: Så Carrie begynte å arbeide med en gang?

John: Nei, ikke riktig. Jeg forsøkte å arbeide en del overtid. Til tider arbeidet jeg 10—11 timer om dagen og fem—seks timer om lørdagene.

Carrie: Ja, det var veldig hardt for oss begge. Vi hadde aldri tid til å være sammen. Han kom hjem, spiste kveldsmat og gikk rett til sengs. Og enda fikk vi ikke pengene til å strekke til.

John: Jeg visste at jeg ikke kunne fortsette på den måten i lengden. Jeg begynte nemlig å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Og etter hvert som jeg gjorde fremskritt, begynte jeg å forstå at jeg ikke hadde tid til å arbeide så mye. Jeg trengte tid til åndelig virksomhet, for eksempel kristne møter. Så jeg bestemte meg for å slutte å arbeide overtid. Men jeg ville at Carrie skulle være hjemme til datteren vår var ferdig med skolen. Da hun så begynte på ungdomsskolen, hadde Carrie litt deltidsarbeid i varemagasiner. Og senere fant vi ut at det ville være praktisk om hun fikk seg heltidsarbeid.

Våkn opp!: Var du lei for at du måtte ta deg jobb, Carrie?

Carrie: Nei. Jeg så det presset John var under, så jeg var bare glad for å kunne hjelpe til.

Våkn opp!: Hvordan har det at du arbeider, virket inn på forholdet mellom dere?

Carrie: Vel, nå som John ikke arbeider så mye overtid, har vi litt mer tid for hverandre.

John: På den måten er situasjonen blitt litt bedre etter at Carrie begynte å arbeide, i og med at det har lettet en del på den økonomiske byrden. Men vi er forsiktige så vi ikke forsømmer hverandre.

Carrie: Vi liker å sette oss ned og drøfte ting sammen. Vi gjør innkjøp sammen. Og vi planlegger helgene slik at vi kan arbeide sammen i forkynnelsen fra dør til dør — det liker vi spesielt godt.

John: Det er den beste tiden vi har sammen.

Våkn opp!: Hva med husarbeidet?

Carrie: Vi deler på det. Vi har hver våre oppgaver. Jeg lager maten, og heldigvis er det ikke vanskelig å gjøre John til lags i matveien. Hvis jeg er sliten og bare lager en salat, så er han fornøyd med det. Datteren vår tar oppvasken, og John vasker gulv og boner og slikt.

Våkn opp!: Er ikke det hardt etter en lang arbeidsdag?

John: Jo, det er det. Men vanligvis får vi arbeidet gjort. Men jeg vet jo at jeg ikke hadde behøvd å gjøre så mye av husarbeidet hvis Carrie var hjemme hele dagen.

Våkn opp!: Vil dere anbefale at begge ektefellene arbeider?

John: Ikke hvis det ikke er nødvendig. Det er ikke bra for et ektepar å være så avhengig av hustruens inntekt. Sett at hun blir syk eller gravid. Og det økte presset kan være en stor belastning for et ungt ektepar. Derfor håper vi at vi en dag kan gjøre en forandring og arbeide deltid begge to. På den måten vil vi kunne bruke flere timer hver dag i den kristne tjeneste.