’Vi var glad i deg allerede før du ble født’
Retten til å leve/retten til å dø. Retten til selv å velge en bestemt legebehandling. Foreldrenes kjærlighet og omsorg for barna. Dette er saker som ofte har skapt store avisoverskrifter. Noen avisartikler har handlet om Jehovas vitner, som nekter blodoverføring av religiøse grunner. Men dette er aktuelt for mange flere, for avgjørelser i forbindelse med legebehandling har betydning for alle menneskers liv og helse. La oss nå, som en hjelp til å se spørsmålene i det rette perspektiv, ta for oss beretningen om en familie som gjorde store forandringer i sin livsstil for at barna skulle få den beste omsorg. Den andre artikkelen forteller om en svært interessant sak i Italia, hvor et ektepar ble tiltalt for overlagt drap da barnet deres døde av en uhelbredelig sykdom. Disse beretningene og de to etterfølgende artiklene kan hjelpe deg til å vurdere noen av de spørsmålene som er nevnt ovenfor, spesielt spørsmålet om hvem som bør treffe avgjørelser med hensyn til legebehandling, avgjørelser som vil berøre ditt liv og din helse.
NÅR ni år gamle Luigi og 11 år gamle Antonella kommer hjem for å spise formiddagsmat, blir de tatt imot av sin mor, Fiorella. Hun gir dem en klem og spør: «Hvordan har det gått på skolen i dag?» De fortsetter å snakke sammen mens barna vasker seg, skifter og setter seg ved bordet. Etter at Fiorella har bedt en kort bønn, spiser de med god appetitt. Faren i huset, Carlo, kommer ikke hjem før til kvelden, men de snakker mye om ham, og det er tydelig at de er glad i ham og har mye å fortelle ham.
Har du inntrykk av at denne familieidyllen tilhører en svunnen tid? Det kan virke slik, for vanligvis er jo familielivet svært annerledes i dag. (Se rammen.) Det er tydelig at miljøet i hjemmet — hvor barna tilbringer mesteparten av sin tid — blir dårligere.
Etter hvert som det blir flere skilsmisser og separasjoner, blir det også flere «koffertbarn». Barna blir sendt fram og tilbake mellom foreldrene som en pakke. Mange barn som bor sammen med begge foreldrene, er dessverre ofte vitne til slagsmål i familien, eller de er offer for mishandling. Vanskelige forhold i hjemmet fører ofte til narkotikamisbruk og ungdomskriminalitet.
FN utropte 1979 til Det internasjonale barneåret. Men «vi trenger mer enn et barneår for å rette på situasjonen», skrev Fabrizio Dentice i L’Espresso for 28. januar 1979. «Vår tids livsstil gjør oss til det vi er, og det er den som må forandres,» skrev avisen.
Du er sikkert enig i at det ikke er lett å forandre livsstilen og forbedre det nærmiljøet barna vokser opp i. Men det var dette Carlo og Fiorella gjorde for noen år siden, etter at de hadde studert Bibelen sammen med Jehovas vitner. De bestemte seg for å anvende Bibelens prinsipper i sitt hjem. Deres familieliv er nå preget av kjærlighet, noe som har stor betydning for barna.
Hvordan kan livsstilen forandres?
Du vet sikkert om andre familier som kunne trenge å forandre livsstilen og forholdene i hjemmet. Hvordan kan det la seg gjøre? Det innebærer å endre livsmønstret. De fleste lever på en egoistisk måte og følger sine egne luner og streber etter å få oppfylt sine egne ambisjoner. Mange setter alt inn på å skape seg en karriere, eller de jager etter fornøyelser. Hvis de blir lei av ektefellen, finner de seg bare en ny.
Hvis vi skal være annerledes, må vi sette grunnleggende og varige verdier på førsteplassen i vårt liv. Det betyr å gi plass til Gud og Bibelens prinsipper. Da kan vårt åndelige behov bli dekket, slik det ble for Carlo og Fiorella. Vi kan også være våkne for å hjelpe andre, for Bibelen sier: «Du skal elske din neste som deg selv», og «det er større lykke å gi enn å få». — Matteus 22: 39; Apostlenes gjerninger 20: 35.
Hvordan vil dette virke på forholdet til barna våre? Vi vil ikke betrakte dem som ting som er i veien for oss, men som personer. Enten de var planlagt eller ikke, vil vi sette pris på dem som personer som vi, foreldrene, har ansvaret for. De kan bli en velsignelse hvis vi gir dem kjærlighet og åndelige verdier i arv. Slike verdier vil virke stabiliserende i enhver familie.
Denne innstillingen kan påvirke foreldrenes forhold til barna allerede før de blir født. Det forstår vi bedre hvis vi ser nærmere på det som skjedde i Carlos og Fiorellas liv.
Før de blir født — og etter
«Barn er en gave [arv, NW] fra Herren.» Med disse ordene viser Salme 127: 3 at barn er verdifulle og bør verdsettes høyt. En som venter å motta en arv, forbereder seg vanligvis på å få den og passe på den.
Det gjorde også Carlo og Fiorella. Før de begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, hadde de aldri tenkt på at det å følge Bibelens prinsipper kan ha en positiv virkning selv på et ufødt barn. Bibelen legger for eksempel vekt på at vi må rense oss for all urenhet på kroppen. (2. Korinter 7: 1) Jehovas vitner skader derfor ikke kroppen ved å røke tobakk eller misbruke narkotika. Det er mange ting som viser at dette også er en god beskyttelse for det ufødte liv. Så da Fiorella ble gravid igjen, hadde hennes bibelkunnskap gitt henne enda større grunn til å unngå alt som ville skade barnet i hennes liv. Ved å ha et sunt og variert kosthold og ved å være forsiktig med bruk av medisiner tok hun hensyn til sitt ufødte barn som en verdifull «arv».
Men for alle som skal bli foreldre, er dette bare begynnelsen! Etter fødselen trenger barnet næringsrik mat, klær, medisiner og pleie. Tenk over hva dette kan bety for familien. Noen foreldre ville for eksempel ofte ha nøyd seg med et raskt måltid om kvelden, slik at de kunne gå ut og danse eller gå på kino, men nå må de ta hensyn til barnas behov. Varierte og næringsrike måltider er spesielt viktig for barn som vokser. Så selv om det av og til kan være nødvendig å greie seg med enkle måltider, vil kjærlige foreldre stort sett tilpasse sine gjøremål slik at barna får et sunt og variert kosthold. Dette er noe Jehovas vitner bestreber seg på.
Men du er sikkert enig i at omsorg for barna innbefatter mye mer enn materielle faktorer. Barna har behov for at foreldrene gir dem kjærlighet, tid og vennskap. Deres følelsesmessige behov må dekkes ved at vi ’steller dem ømt’. — 1. Tessaloniker 2: 7, NTM.
Carlo og Fiorella lærte at Jesus sa: «Mennesket lever ikke bare av brød.» (Matteus 4: 4) Kjærlige kristne foreldre som anerkjenner denne sannheten, gir sine barn åndelig opplæring. Fiorella og Carlo hadde sett dette i praksis da de begynte å gå på kristne møter hos Jehovas vitner. Dette var ikke dystre møter med bare eldre mennesker til stede, men det var mange barn der, og de var avslappet og tilfreds og gjenspeilte den likevektige kjærlighet og omsorg som foreldre blant Jehovas vitner viser.
Du var kanskje ikke klar over at Jehovas vitner legger så stor vekt på familielivet. Men de gjør faktisk det. Mye av deres litteratur handler om kristne foreldres forpliktelser. Møtene deres understreker ofte at sanne kristne må gjenspeile Jehova Guds egenskaper. Det sies om ham at han er «den Far som er rik på miskunn, den Gud som gir all trøst». Alle som er til stede, blir tilskyndt til å ta seg av barna sine. — 2. Korinter 1: 3.
Noen utenforstående har lagt merke til de fine egenskapene som blir vist av foreldre som er Jehovas vitner. En italiensk avis kommenterte: «Vi ser at de har en sterk moralsk sans, og at de nøye følger denne. Dette bidrar til å verne om sanne verdinormer, blant annet dem som har med familielivet å gjøre. Når det gjelder forholdet mellom ektefellene og forholdet til barna, tolererer ikke Jehovas vitner at man uansvarlig bruker separasjon og skilsmisse som en utvei.» — La Nazione for 31. juli 1979.
Kjærlig omsorg og legebehandling
Men så er det noen som sier: «Hvis Jehovas vitner vil være gode foreldre, hvorfor nekter de da å la sine barn få blodoverføringer? Er ikke det mord?» Har du hørt slike uttalelser eller lurt på dette selv?
Slike uttalelser har å gjøre med et spørsmål som ikke bare berører Jehovas vitner, et spørsmål som har vært tatt opp i avisoverskriftene. Som vi har vært inne på, ventes det at kjærlige foreldre har omsorg for sine barn, noe som helt opplagt innbefatter at de sørger for nødvendig legebehandling. Spørsmålet blir da: Hvor stor myndighet har kjærlige foreldre når det skal treffes avgjørelser med hensyn til en bestemt legebehandling av barna?
Dette er et spørsmål som berører alle foreldre, ikke bare Jehovas vitner. Men ha vitnene i tankene — tenk på ansvarsbevisste foreldre, for eksempel Carlo og Fiorella, som elsker sine barn så høyt at de er villig til å dø for dem. (Johannes 15: 13) Avisene har skrevet at slike foreldre har nektet å la sine barn få blodoverføringer, selv om leger har foreskrevet dette. Hvorfor? Det er opplagt at det ikke er av hjerteløshet, for de er kjærlige foreldre.
I en rekke tilfelle er domstolene blitt trukket inn for å ta seg av slike saker — saker som har med foreldrenes rettigheter å gjøre. Dette kan ha betydning for hvordan du vil dra omsorg for dine barn — barn som du må ha vært glad i allerede før de ble født. Med disse punktene i tankene vil du finne at den neste artikkelen er av stor interesse.
[Ramme på side 3]
De uskyldige lider
● Italia: 5000 barn blir fysisk mishandlet hvert år
● USA: 23 millioner barn må være hjemme alene om dagen mens foreldrene er borte. Den eneste kontakten skjer via telefonen
● Storbritannia: 100 000 barn er blitt forlatt av sine foreldre
● Vest-Tyskland: 1000 barn dør hvert år på grunn av mishandling