De unge spør. . .
Hvorfor bry seg om karakterene?
«Å GI karakterer er moralsk galt, praktisk talt unyttig og skaper store lærevansker.» Det sa lærer James Bellanca etter at han hadde sett hvilken «negativ virkning» karakterene hadde hatt på hans egne barn. I forrige nummer tok vi for oss noen slike problemer. Men bør en dermed avferdige karakterene som noe uvesentlig? Absolutt ikke. Det er imidlertid en del vanskeligheter som må overvinnes.
«Det var best å gjette»
En 17-åring sier at de prøvene en lærer gav, bare var «rene puggeprøver. Fikk ikke bruke hodet». En hører ofte lignende klager når det gjelder hjemmeoppgaver. «Det hender de gir deg helt tåpelige lekser, for eksempel at du skal tegne,» sier 14 år gamle Les. «På skolen vår,» tilføyer 17 år gamle Heather, «er du ille ute hvis du ikke er kunstnerisk.» Selv framstående lærere, for eksempel dr. William Glasser, hevder at skolen ofte kommer til kort når det gjelder å lære de unge å tenke, analysere og resonnere. Og for å si det som det er, så er det lettere å vurdere elevenes evne til å pugge enn å vurdere deres evne til å resonnere. En ungdom sier: «Prøvene [som læreren vår gav] dreide seg om små detaljer, og en kunne få samme karakter enten en leste til prøven eller ikke. Det var best å gjette.»
En får kanskje flere poeng på en prøve hvis en gjetter og pugger i siste liten. Men hvor mye husker en egentlig? Og hvis en ikke har fått ordentlig tak på et slikt fag som matte, hvilken nytte har en da av gode karakterer den dagen en trenger å gjøre bruk av litt matematikk for å få regnskapet i et sjekkhefte til å stemme? Og noe som er enda verre, er å fuske. Det var foruroligende å se at hele 55 prosent av en gruppe ungdommer som var med på en undersøkelse, tilstod at de hadde fusket. Men hva er toppkarakterer i det hele tatt verd hvis en gjør noe sånt?
Du må forbedre din «tenkeevne»
Det finnes selvsagt mange lærere som er klar over disse problemene, og som lager prøver og hjemmeoppgaver som er stimulerende og kan tas som en utfordring. Men hva om du går i en klasse hvor det å gjette eller pugge ser ut til å være den eneste måten å lykkes på — hvor karakterene er viktigere enn det å lære noe? Du må innse at det ikke er nok å få gode karakterer. Gå inn for å forbedre det som Salomo kalte ’tenkeevnen’. (Ordspråkene 1: 4, NW) Det er det som skal til for å kunne motta opplysninger og så trekke fornuftige og praktiske konklusjoner.
Hvordan forbedrer du tenkeevnen? Salomo sier: «Den vise skal høre på dem og gå fram i lærdom.» (Ordspråkene 1: 5, EN) Så hør på læreren, selv om han eller hun ikke er noen spennende stortaler. Hvis det er mulig, bør du sitte langt framme i klasserommet. Still spørsmål. «Gå fram i lærdom» ved å fordype deg i emnet, særlig når det virker kjedelig. Ikke nøy deg med å studere det du kommer til å få på en eller annen prøve.
En annen måte er å finne ut hvordan det du lærer, har praktisk verdi. Her har gudfryktige ungdommer en stor fordel. Bibelen sier nemlig: «Frykt for Herren er opphav til kunnskap.» (Ordspråkene 1: 7) Sett at du for eksempel har naturfag. Du synes kanskje det er forferdelig kjedelig å lære lovene innen fysikken. Men de som frykter Gud, vil lære så mye som mulig om sin Skaper. De vet at Guds usynlige egenskaper tydelig kommer til uttrykk gjennom skaperverket. (Romerne 1: 20) Naturfagtimene kan derfor gi deg anledning til å få vite mer om Jehovas visdom og skaperverk!
Hva med historie? En kristen er interessert i historie, for den kommer så ofte inn på hvordan Jehovas hensikter er blitt gjennomført. Sju store verdensmakter (som omfatter dagens angloamerikanske verdensrike) blir omtalt i Bibelen! (Åpenbaringen 17: 10; Daniel, kapittel 7) Det er trosstyrkende å se hvor nøyaktig disse profetiene er blitt oppfylt.
Hvis du interesserer deg for skolen, kan den hjelpe deg til å forbedre din «tenkeevne».
Når en ikke får det til
Hvis en får strykkarakter, kan en miste selvrespekten, særlig hvis en har anstrengt seg veldig for å få en bra karakter. Derfor er det noen, for eksempel James Bellanca, som vi siterte innledningsvis, som har kommet fram til at det bør bli slutt på karakterene. Men Max Rafferty, som også er lærer, sa: «Så lenge vi lever, blir vi vurdert etter hva vi vet, hvor gode resultater vi oppnår . . . En skole som får barna til å tro at livet er en dans på roser, er ikke noen skole. Det er en drømmefabrikk.» Paul Copperman sier også i sin bok The Literacy Hoax: «De lærerne i vår tid som reduserer eller fjerner normer fordi de tenker på barnas selvfølelse, risikerer å skade dem langt alvorligere når de sender dem ut i verden, for da er de ikke skikkelig forberedt på å overleve og fungere.»
En ny rapport om undervisning i De forente stater som het «En nasjon i fare», viser hvor mange det er som ikke er «skikkelig forberedt» bare i De forente stater. «Omkring 23 millioner voksne amerikanere er funksjonelle analfabeter når det gjelder å lese og skrive og forstå de enkleste oppgaver som har med dagliglivet å gjøre,» stod det i rapporten. Så hvis du skulle mislykkes på en prøve eller komme hjem med dårlige karakterer, bør du ikke glemme at det kan være mye verre å gå ut av skolen uten å ha lært noe, eller uten å være skikkelig forberedt på livet. Istedenfor å synes synd på deg selv når du gjør det dårlig på en prøve, bør du forsøke å lære av de feilene du har gjort. Du kan også be læreren hjelpe deg med å rette de gale svarene.
«Absolutt stressende»
«Ingen av dem vi går på skolen med, synes det spiller noen rolle om de står eller stryker,» hevdet en gruppe skoleungdommer da de ble spurt om de ble stresset av å ha prøver. Men da de ble spurt om hvordan det var å komme hjem med resultatene av en slik tilsynelatende sløvhet — dårlige karakterer — var det noen som sa: «Det er absolutt stressende!»
Frykten for å se en skuffet far eller mor i øynene har av og til ført til utspekulerte fremgangsmåter. «Jeg pleide å legge karakterboken på kjøkkenbordet, gå ovenpå og prøve å sove til neste dag,» sier en ungdom. «Det jeg gjorde,» sier en annen, «var å vente helt til siste minutt med å vise den til moren min. Jeg pleide å vise henne den om morgenen, akkurat idet hun skulle til å gå på arbeid, og si: ’Du må skrive under her.’ Hun hadde ikke tid til å bry seg med meg» — i hvert fall ikke i øyeblikket.
«Jeg pleide ganske enkelt å forandre karakterene i boken,» sa en annen ungdom, som altså forsøkte seg på forfalskning! «Men jeg ble avslørt,» innrømmer hun. «Læreren ringte til moren min og sa at hun håpet jeg ville gjøre det bedre neste termin. Mamma sa: ’Men hun fikk jo 85!’ Da forstod hun at jeg hadde forandret sekstallet til et åttetall.»
Karakterene kan tydeligvis bety enten krig eller fred med foreldrene. Men forfalskning og utspekulerte fremgangsmåter er ikke den rette måten å holde fred på. Foreldrene dine er med rette interessert i de fremskrittene du gjør på skolen. Du må forstå at de vil ditt beste, og at de vet hvor viktig det er at du er flink på skolen. Noen foreldre venter riktignok for mye. Barbara Mayer, som er lærer i ungdomsskolen, gir dette rådet: «Hvis du synes at familien venter mer enn du ærlig talt kan klare, kan du bedre situasjonen betraktelig hvis du forsøker å kommunisere.» Når foreldrene dine vet hvordan du virkelig føler det, blir de kanskje tilskyndt til å ta situasjonen opp til ny vurdering.
Vanligvis vil foreldrene bare at karakterene skal vise hva slags evner barna har. Så hvis karakterene dine ikke er så gode, trenger du kanskje litt oppmuntring — eller formaning. «Hør på din fars formaning, min sønn, og glem ikke det du har lært av din mor!» sa Salomo. (Ordspråkene 1: 8) Hvis du har gode grunner til å slippe karakterer (kanskje på grunn av helsen eller følelsesmessige problemer), bør du naturligvis fortelle dem det. Kanskje de kan hjelpe deg.
Hvor viktige er så karakterene? Selv om det er mangler ved dem, og selv om de ikke alltid gir et helt riktig bilde, er de nyttige. Til tross for sine mangler, og til tross for de problemene som er forbundet med dem, kan de hjelpe deg, lærerne dine og foreldrene dine til å følge med i de fremskritt du gjør på skolen. Ikke se på karakterene som fiender. Betrakt dem som utfordringer, som hindringer som skal overvinnes. Dra full nytte av de anledningene du har til å lære mens du går på skolen. Og husk det som en forfatter sa: «Den virkelige utdannelsen i ditt liv skal foregå oppe i hodet, ikke i karakterboken.»
[Bilde på side 13]
Hør etter og still spørsmål — da får du mye mer ut av drøftelsene i klassen