Fra våre lesere

Å få foreldrene til å forstå

Etter at jeg nå har lest «De unge spør . . . Hvordan kan jeg få foreldrene mine til å forstå meg?» (8. oktober 1983), har jeg lyst til å dele mine egne erfaringer med dere. Familien min har problemer. Min mor ble mishandlet som barn. Min stefar er alkoholiker. Mor sluttet på en måte å ta seg av søsteren min og meg da vi var halvveis i oppveksten, fordi hun enten var på arbeid eller var «for sliten» til å være sammen med oss. Stefaren min var interessert i det vi holdt på med, når han var edru, men det var ikke så ofte. Så selv om søsteren min og jeg alltid hadde tak over hodet og mat i kjøleskapet, fikk vi ikke dekket vårt behov for kjærlighet og rettledning. Hver gang jeg forsøkte å snakke med moren min, gav hun meg — og det gjør hun fremdeles — bare korte, knappe svar som i virkeligheten betydde «ikke plag meg».

Hele livet har jeg søkt etter kjærlighet og forståelse hos foreldrene mine. Ettersom det aldri har lykkes, har jeg følt meg mislykket og hatt liten selvaktelse. Jeg er glad denne artikkelen ikke kom da jeg vokste opp (nå er jeg 22), for hvis jeg hadde lest den da, ville jeg sannsynligvis ha satt enda mer inn på å få foreldrene mine til å bry seg om meg. Jeg ville ha mislykkes og så bebreidet meg selv. Det er ikke min mening å virke respektløs. Jeg tror nok at rådene i artikkelen kan være nyttige for en del barn. Men allikevel mener jeg at de kan ha en skadelig innvirkning på selvfølelsen hos barn av foreldre som er ute av stand til å forstå deres behov.

D. H., Minnesota, USA

Vi forstår hvordan du føler det, og takker for at du ville dele dine tanker med oss. Hensikten med artikkelen var ikke å gi inntrykk av at kommunikasjonsproblemer bare har én side — at det bare er hos barna feilen ligger. Den ble skrevet med tanke på å hjelpe både foreldre og barn til å bli klar over hva de kan gjøre for å forbedre kommunikasjonen i hjemmet, Det er sant at opplysningene i artikkelen best vil kunne bidra til å forbedre atmosfæren i hjemmet når både foreldrene og barna er villige til å følge veiledningen. Vi håper imidlertid at også unge mennesker som er i slike vanskelige situasjoner som den du beskriver, vil kunne få til visse forbedringer ved å følge de prinsipper som er drøftet i artikkelen, så langt det er mulig. — Utgiverne.

Jeg vil gjerne fortelle dere hvor takknemlig jeg er for artikkelen «Hvordan kan jeg få foreldrene mine til å forstå meg?» Jeg er mor til to gutter i tenårene. Episodene i artikkelen var som hentet rett ut av hjemmet vårt. Det har vært kommunikasjonsproblemer mellom guttene mine og meg. Artikkelen var så åpenhjertig — den la ikke ansvaret bare på oss foreldre, men også på våre barn.

R. W., Alabama, USA

Alvorlige forbrenninger

Takk for artikkelen «Jeg pådrog meg alvorlige forbrenninger», som stod i Våkn opp! for 22. juli 1980. For to år siden, da jeg leste artikkelen første gang, ble de to små barna mine ofte tatt i å leke med fyrstikker. Så jeg leste artikkelen for dem, og det var mer virkningsfullt enn noen av de straffemåtene jeg hadde prøvd for å få dem til å slutte. For ikke så lenge siden ble jeg minnet på denne artikkelen, og jeg bestemte meg for å skrive for å fortelle dere hvilket stort gagn familien min har hatt av den.

M. J., California, USA