Vi betrakter verden

Menneskelig grusomhet

● Ifølge Amnesty International, den internasjonale bevegelse for menings- og religionsfrihet, som har sitt hovedkontor i London, er torturkamrer på ingen måte noe som hører fortiden til. Bevegelsens årsrapport for 1982 viser at 121 land rundt om i verden fortsatt benytter tortur og henrettelser i sin behandling av politiske avvikere. I rapporten heter det at til de forhørsmetodene som mange regjeringer benytter, hører elektriske sjokk, brenning med sigarettglo eller varmt strykejern, slag med piggtråd, seksuelle overgrep, amputasjoner og psykologisk taktikk. Rapporten forteller også om 3278 henrettelser av politiske fanger, deriblant noen barn, i 1981. For å mobilisere en internasjonal aksjon mot en slik brutalitet sier rapporten: «Regjeringene må ikke få lov til å unndra seg sitt ansvar når de velger å fjerne mistenkte motstandere.»

«Aldri hatt det så ille»

● «I de 30 år jeg har vært i politiet,» sier James Anderton, som er politimester i Greater Manchester, «har antallet av anmeldte forbrytelser bare i England og Wales økt fra en halv million til nesten tre millioner . . . Vi har aldri hatt det så ille.» Ifølge avisen Liverpool Daily Post sier han at hvis den nåværende kriminalitetsrate fortsetter, vil hver eneste borger i Manchester ha vært offer for en forbrytelse innen år 2000. Anderton sier videre: «Det sørgeligste ved vår tid er kanskje det faktum at jo mer opplyst og velutdannet vi blir, og jo bedre levestandard vi får, jo verre blir kriminalitetsproblemene.» Statistikker viser dessuten at forbrytelser begått ved bruk av håndvåpen økte med 80 prosent i løpet av året i England og Wales.

Det koreanske syn på kirkene

● Etter at kristenhetens kirkesamfunn har drevet sitt evangeliseringsarbeid i Korea i 100 år, kan en spørre: Hvilket syn har ikke-kristne koreanere på kirkene og deres medlemmer? I en melding om resultatene av en landsomfattende undersøkelse sier The Korea Times at det nok var noen som anerkjente kirkens bidrag på slike områder som undervisning og veldedighet, men de fleste nevnte «kirkens splittelse», «forskjellen mellom ord og gjerninger» og «overdreven opptatthet av pengesaker» som negative punkter. Undersøkelsen viste også at såkalte kristne blir betraktet som «mer egoistiske, mer pengegriske og mindre samvittighetsfulle» enn ikke-kristne. De fleste mente dessuten at «det er for mange kirker i landet». Artikkelen tilføyde imidlertid: «Selv om de var ikke-troende, satte 70 prosent av dem som ble spurt, Bibelen høyt.»

Antall døde i krig siden 1960

● I løpet av bare to tiår siden 1960 er over 10,7 millioner mennesker — sivile og militære — blitt drept i kriger forskjellige steder i verden. Dette sier den siste utgaven av World Military and Social Expenditures, som blir utgitt hvert år av en privat forskningsorganisasjon som heter World Priorities. Rapporten inneholder en liste over 65 kriger som ble utkjempet i 49 land, som representerer omkring to tredjedeler av verdens befolkning. Listen omfattet bare de kriger hvor over 1000 mennesker var blitt drept. Det sies at tallene er ufullstendige, fordi det ofte hender at myndighetene ikke gjør seg noen bestrebelser for å få et nøyaktig tall over hvor mange sivile som blir drept. Blant de land som har mistet over én million mennesker i kriger som er blitt utkjempet siden 1960, er: Bangladesh (1 500 000), Nigeria (2 000 000), Vietnam (2 080 000) og Kampuchea (2 310 000).

Virkeligheten innen politikken

● «Det er mye hykleri . . . og så videre i det politiske liv,» sa den tidligere amerikanske presidenten Richard Nixon i et fjernsyns-intervju for en tid siden. «Det er nødvendig for å få et politisk embete og for å bli i embetet.» Da han kom inn på politiske valgkampanjer, sa han: «Som kandidat må du forstille deg; du må være klar over at du ikke kan si hva du tenker om enkeltpersoner, for du må kanskje bruke ham, eller du kommer kanskje til å trenge ham en gang i framtiden.» Han mente at når en politiker eller en president sier noe som han ikke tror på, bør det ikke betraktes som en løgn; det er bare en del av politikken.

Motgift mot ensomhet

● Ifølge forfatterne av en bok på engelsk som heter In Search of Intimacy, kan ensomheten for mange bli mindre ved at de erkjenner problemet og gjør seg virkelige anstrengelser for å foreta en forandring. Forfatterne sammenligner ensomhet med sult. Når kroppen trenger næring, er signalet at en føler seg sulten. Når kroppen har psykologiske behov, er signalet ensomhetsfølelse. De har oppdaget at for mye fjernsynsseing i en for lang tidsperiode kan øke ensomheten. Den motgift som blir foreslått, er: lær å være en god tilhører, unngå å legge skylden på deg selv, vær opptatt med oppbyggende virksomhet og vær tilsluttet organisasjoner.

Faren ved øretelefoner

● Lommeradioer og kassettspillere med lette øretelefoner er mer enn bare søt musikk for ørene. «Det er ingen tvil om at slike apparater kan føre til varig, dobbeltsidig tap av hørselen — særlig hvis de blir brukt med en lydstyrke som er innstilt på 4 (på en skala som går fra 1 til 10) eller derover i lengre perioder,» skriver dr. Arnold Katz i et nyere nummer av New England Journal of Medicine. I de fleste apparater er lydnivået i øretelefonene på trinn 4 mellom 94 og 104 desibel, avhengig av hva slags musikk det spilles. I industrien blir det ansett for å være farlig å bli utsatt for et lydnivå på over 100 desibel i to timer eller 95 desibel i fire timer. Katz har erfart at folk ofte skrur opp styrken til 6 eller 7 for å stenge ute trafikkstøy. Han gir det råd at en bør holde styrken under trinn 4. «Vi kan ikke gjøre noe når først hørselen er gått tapt,» sier han advarende.