Fjernsynet — hvordan det påvirker oss
FJERNSYNET et blitt en vesentlig del av livet for de fleste i dag. I De forente stater synes enkelte at fjernsynsapparatet er den viktigste gjenstanden i hjemmet. I Kina har det erstattet sykler og symaskiner som det siste statussymbol. I Storbritannia er det stadig flere som søker legehjelp for magetrøbbel, rygglidelser og dårlig blodomløp i bena på grunn av mange timers stillesitting foran TV-apparatet.
Over hele verden er det 465 millioner TV-apparater i bruk — ett apparat for hvert tiende menneske på jorden. Enkelte apparater står på så mye som seks og en halv time hver dag. Denne kolossale utbredelse som fjernsynet har fått, er blitt gjenstand for en hel del forskning og undersøkelser.
Det visuelle mediums makt
«Fjernsynet har en evne til å forandre folk som er nesten like stor som trykkpressens evne og muligens like stor som selve alfabetets evne,» hevder professor Neil Postman, som har kommunikasjoner som fag, i et intervju i U.S. News & World Report. Dette er egentlig ikke overraskende, for fjernsynet er først og fremst et visuelt medium. Men i motsetning til det trykte ord gir fjernsynet seeren en følelse av å være personlig til stede, på grunn av sitt bruk av bevegelse, lyd og ofte fargerike bilder. På denne måten legger det beslag på seerens fulle oppmerksomhet — kroppen, sinnet og følelsene. Dette nedsetter og kan til og med overmanne seerens kritiske og analytiske egenskaper, og derved virker alt som vises på fjernsynet, nokså troverdig og akseptabelt.
De som kjøper reklametid, er åpenbart i høy grad klar over denne helt spesielle makt som fjernsynet har. Hvert år bruker de milliarder av dollar på reklameinnslag i fjernsynet. Denne reklamen har ett formål — å få seerne til å kjøpe produktene deres. Noe som er nokså typisk for slike reklameinnslag, er at de ikke sier noe om kvaliteten av produktet, eller om hva det koster. Reklamen legger vekt på den «image» eventuelle kjøpere oppnår ved å skaffe seg varen. Kjøperne er villige til å betale to eller tre ganger vanlig pris for det de ser avertert på TV.
Et annet karakteristisk trekk ved fjernsynet er dets evne til å nå et stort publikum over hele verden mer eller mindre samtidig. Det skal for eksempel ha vært 600 millioner TV-seere jorden over som så det første menneske sette foten på månen i det øyeblikk det skjedde. Og omkring en milliard mennesker så de 20. olympiske leker på fjernsyn mens de pågikk.
Siden fjernsynsselskapene ustanselig bestreber seg på å tiltrekke seg større og større seerkretser med programmer som appellerer til dem, blir det egentlig de som avgjør folks smak og bestemmer deres holdninger. Ved sine programmer dikterer fjernsynsselskapene hva seerne skal se, og når de skal se det. De avgjør også hvilke viktige sosiale og politiske spørsmål som skal drøftes eller debatteres. En må imidlertid huske at det som først og fremst avgjør hva de skal sende, ikke vanligvis er hva folk flest har nytte av, men hva det er som selger.
Fjernsynets virkning på barna
De fleste forskere og folk i fjernsynsindustrien er enige om at barna er spesielt sårbare overfor og lar seg lett påvirke av det de ser på TV. En underliggende grunn til dette er den mengde tid og oppmerksomhet barna vier fjernsynet. Professor Postman, som vi har sitert tidligere, uttrykker det på denne måten: «Fjernsynet er et medium som barna kan følge med i fra de er omkring 36 måneder gamle. Fra denne svært lave alder øver fjernsynet uavbrutt sin innflytelse.»
Hvordan påvirker denne ’uavbrutte innflytelse’ barna? «Jeg ser med én gang hvem av barna som ser mye på TV,» sier en som har vært barnehagelærer i 20 år. «Det er vanligvis de barna som leker ved å etterligne superheltene på TV — de som står oppå bordene med håndklær eller forklær knyttet rundt halsen som en slik kappe som superheltene har. De løper formålsløst omkring og slår og roper. De som ser mye på TV, er ofte de som ikke klarer å høre på en fortelling uten at de sitter og vrir seg og avbryter hele tiden. Men hvis jeg setter på en film, sitter de urørlig og stirrer på den.»
Denne ’stirringen’ er helt klart noe de har tilegnet seg ved fjernsynsseing, og den skaper et annet problem for barna — dårlig leseferdighet. Når en leser, må øynene bevege seg over siden linje for linje, mens hjernen tolker det som leses. Dr. Edgar Gording, som er leder for et undervisningsinstitutt, sier: «Noe som folk vanligvis ikke er klar over, er at vanemessig fjernsynsseing øver opp øynene til ikke å bevege seg.» (Det kommer dessuten fram stadig flere beviser for at for mye fjernsynsseing også har innvirkning på barnas oppfatningsevne, forestillingsevne, evne til å føre en samtale og ordvalg. Arbeiderbladet for 28. januar 1983 sier blant annet i en omtale av en undersøkelse: «Barn som så fjernsyn to og en halv time om dagen eller mer, fikk dårligere evne til å forstå og forklare, sammenliknet med barn som så mindre fjernsyn.»)
Her er en annen alvorlig følge fjernsynsseing har for barna. De ubehagelige hemmelighetene i de voksnes verden — ekteskapsbrudd, skilsmisse, homoseksualitet, incest, korrupsjon, brutalitet, vold og så videre — blir fullstendig åpenlyst vist fram for barna på fjernsynet. Hva fører det til? Barna mister sin uskyldighet.
Hva med de voksne?
For de fleste som eier et fjernsynsapparat, er det en kilde til avkobling. Det er lett å bruke og tilsynelatende harmløst. Men siden midten av 1970-årene er det blitt sagt og skrevet en hel del om fjernsynets skadelige virkninger, særlig om den vold som serveres gjennom det. Selv om fjernsynsselskapene har gjort noe for å redusere mengden av vold i fjernsynsprogrammene, har sex fått en bredere plass. «Du skyver vold til side, og så trenger det seg fram en form for sex som driver rovdrift på mennesker,» sier en mediaforsker. Og et medlem av et fjernsynsselskaps sensurkomité innrømmer: «I den sammensetningen av programmer vi har i dag, har sex tatt voldens plass.»
Fjernsynsselskapene forsvarer imidlertid sitt standpunkt ved å si at «seerne taler med to tunger», ettersom alle undersøkelsene viser at programmer som er ispedd flørting, verbalt eller på andre måter, noe som ofte forekommer i mange av situasjonskomediene og varietéshowene, er blant de mest populære programmene. Fjernsynsselskapene hevder at de bare gir folk det de vil ha.
Det er ikke bare det at kvaliteten av fjernsynsunderholdningen ofte er tvilsom, men mediets begrensninger gjør det dessuten til en lite effektiv kilde til nyheter og informasjon. Hvorfor? Jo, blant annet fordi fjernsynet bestemmer når på kvelden du skal få nyhetene servert. Dessuten vil du kanskje måtte se på hele nyhetssendingen for å få en bestemt melding, for eksempel værmeldingen. Bøker, blad og aviser kan du derimot ta fram og lese i når som helst, og du kan studere noe nærmere, du kan hoppe over noe, og du kan velge å lese det du vil.
Alternativet
Den japanske avisen The Daily Yomiuri forteller at 42 familier i byen Kobe deltok i et program i kommunens regi som gikk ut på å bryte «såpeoperaenes og situasjonskomedienes mentale lenker». Gjennomsnittsfamilien i Kobe ser på fjernsyn omkring fire timer om dagen. De familiene som deltok i dette programmet, var alt fra nygifte par i 20-årene til pensjonister. I en måned hadde de fjernsynet skrudd av for å se hvordan det er å leve uten TV. Hva kom de til?
De oppdaget for det første at «abstinenssymptomene» ikke var fullstendig smertefrie eller lette å utholde. Én familie klarte ikke å holde ut en eneste dag uten TV. Fire andre familier gav opp etter kort tid og trakk seg ut av programmet. Hva så med de andre? Legg merke til hva rapporten sier:
«Folk fortalte med begeistring om hvordan en følelse av ro hadde vendt tilbake til deres hjem, at de la seg og stod opp tidligere, leste mer og hadde en stort sett sunnere sinnstilstand.
En mor sa at hun og mannen hennes nå har livlige samtaler med barna, noe som var en sjeldenhet mens fjernsynsapparatet var deres viktigste selskap om kvelden.
Andre sa at barna, som aldri hadde pleid å løfte en finger for å hjelpe til i huset, nå redde opp sengene sine og hjalp til med å vaske opp.»
Det ser ut til at mange fjernsynsseeres holdning er i ferd med å forandre seg. En gang syntes de fleste av dem at det ville være utenkelig ikke å ha fjernsyn, eller de syntes synd på dem som ikke hadde det. Nå sier de ofte at de ønsker at de hadde vilje eller mot til å klare seg uten fjernsyn, eller at de i det minste hadde bedre kontroll over sine seervaner. Hvis du føler det slik, kan du være sikker på at det du gjør for å rette på forholdene nå, vil bli rikt belønnet.
[Bilde på side 26]
Fordi vanemessig fjernsynsseing øver opp øynene til ikke å bevege seg, hemmer den leseferdigheten — det sier ekspertene