Middelaldrende menn

«EN DAG mens jeg holdt å barbere meg,» forteller en mann, «så jeg plutselig . . . hvor grått håret mitt var blitt . . . Jeg så hvor posete jeg var under øynene, og hvor rynkete jeg var i pannen. Så så jeg hele ansiktet, og det var et forferdelig sjokk.»

Det er ikke alltid en oppdager alderen like plutselig. Men før eller senere merker en mann hvor andpusten han er etter å ha gått opp noen trapper, eller hvor sliten han er etter en arbeidsdag. Nå følger han nøye med når mannen i fjernsynet snakker om hvor vanlig det er å få hjerteinfarkt i denne alderen. Han tar seg kanskje til og med i å kikke igjennom dødsannonsene. Det kan dessuten være at han innbiller seg at han ikke lenger er så tiltrekkende på det annet kjønn, og at dette sårer hans mannlige stolthet. Noen menn merker at de får nedsatt potens.

Men legene sier at en mann vanligvis ikke vil miste forplantningsevnen før han er kommet langt opp i årene. Hvis det er et medisinsk problem, kan en selvsagt søke passende behandling.

Forskerne Masters og Johnson sier ikke desto mindre at «impotens forekommer mye oftere» etter fylte 50 år. Og det er sannsynligvis en rekke fysiske og følelsesmessige årsaker som står bak. Det ser for eksempel ut til at frykten for å bli impotent er en viktig årsak. Som en skribent sier: «Et eneste mislykket samleie kan få svært uheldige konsekvenser. . . . Mannen slutter da kanskje å ha kjønnslig omgang med sin kone for ikke å bli ydmyket igjen.»

Symptomer på en kritisk tid

Menn kan forståelig nok føle det at de begynner å bli middelaldrende, som en trusel. En mann kan kjempe en intens indre kamp for å bevare sin ungdommelighet og identitet. Men denne krisen kan komme til uttrykk på flere måter. Noen menn blir svært så forfengelige. En ekspeditør i en klesbutikk bemerket at middelaldrende menn ofte «kommer inn [i en butikk] i mørkegrå og blå klær med konservativt snitt og . . . går ut igjen iført skotskrutete antrekk med gullknapper og splitter [og] skjorte i sterk rosa».

Det er også andre ting som tyder på at en mann gjennomgår en kritisk tid: Det skjer drastiske forandringer i hans livsførsel, eller han blir nedtrykt, tilbakeholden, ubesluttsom og apatisk. Noen menn blir også syke.

Hva kommer egentlig denne ofte uberegnelige oppførselen av? Er det ikke av at en ikke har ’sådd’ sunne verdier og ikke har fått et realistisk syn på livet? Den som på den annen side lar seg lede av Bibelens prinsipper, behøver ikke å oppleve en slik fortvilelse. Hvordan det?

Han vet blant annet at livet er smertelig kort, og at en ikke kan unngå å eldes, og han godtar dette faktum. (Se Salme 90: 10.) Hans selvaktelse avhenger ikke av hvor tiltrekkende han virker på det annet kjønn. Han «roser seg» isteden av sitt forhold til Gud. (1. Korinter 1: 31) Han trenger derfor ikke å engste seg unødig over grått hår eller over at han begynner å få mage. Han vet hvor dumt det er å «tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke». (Romerne 12: 3, NW) Bibelens råd om å være ’beskjeden’ hjelper ham til å betrakte sine begrensninger på en realistisk måte. (Mika 6: 8, NW) Det får ham også til å være nøye med hvordan han kler seg, og hvordan han er på håret. Beskjedenhet utelukker ikke at han kan kle seg på en smakfull eller moderne måte. Men han er ikke nødt til å følge de moteluner ungdommer i den vestlige verden følger, eller å gå med halskjeder ned over brystet eller presse seg inn i trange olabukser. Han kler seg i samsvar med sin alder.

«Jeg er fanget»

Når en mann kommer midtveis i livet, vil han kanskje også revurdere sitt liv. Det kan for eksempel være at han vil tenke grundig igjennom sitt verdslige arbeid — hvilket press det skaper, hvor ensformig det er, og hvor usikkert det er. Han føler det kanskje som den 52 år gamle selgeren som sa: «Jeg er fanget i en jobb jeg har hatt i 20 år, og jeg kommer ingen vei.» Og en mann kan komme til å hate tanken på å gå på arbeid hvis han har erfart den bitre skuffelse å bli forbigått, mens en som ikke er stort mer enn halvparten så gammel som han og har mye mindre erfaring enn han, er blitt forfremmet.

En som lar livet dreie seg om jobben, kan selvsagt bli fortvilt når virkeligheten ikke svarer til forventningene. Alle synes det er slitsomt med vanskelige arbeidsforhold. Men en mann som lar seg lede av Bibelens prinsipper, føler ikke at livet har mistet sin mening om han ikke går til topps innen sitt område. Han vet at det å konkurrere om å få en god stilling er «tomhet og jag etter vind». (Forkynneren 4: 4) Han har sett at andre har ødelagt sin helse og fått et dårligere familieliv fordi de har traktet etter fremtredende stillinger. Han er takknemlig hvis han har en jobb som gir ham det han trenger, og han finner tilfredshet i å utføre den på en god måte. Hans verdslige arbeid er ikke det viktigste i livet, men ganske enkelt et middel til å sørge for hans familie og til å dekke hans behov mens han konsentrerer seg om åndelige interesser. Har han et slikt syn, kan han «ha det godt midt i alt strev og slit . . . den korte tiden Gud lar [ham] leve. Det er den lodd som mennesket har fått». — Forkynneren 5: 17; 1. Timoteus 5: 8.

[Bilder på side 7]

Noen søker tilfredshet ved å kle seg ungdommelig . . .

. . . men sann tilfredshet oppnår en ved å utføre godt arbeid