En sjokkerende urettferdighet!
GÅR det ikke sterkt inn på deg når du eller dine nærmeste blir urettferdig behandlet? Det er helt naturlig at det gjør det. Men vi bør også bli bekymret når andre blir behandlet på en slik måte. Urettferdighet kan skade et helt land eller en hel sivilisasjon.
På den italienske øya Sardinia har det skjedd noe som er sjokkerende urettferdig. Der er et ungt ektepar, Giuseppe og Consiglia Oneda, blitt anklaget for å være skyldige i sin kjære datters død og sitter nå i fengsel. De er blitt verre behandlet enn terrorister, og deres sak har derfor vakt internasjonal oppmerksomhet. Når du undersøker kjensgjerningene, vil du se at det som skjedde, er et angrep på en minoritetsgruppe. Det undergraver også retten til selv å velge sakkyndig, medisinsk behandling og foreldrenes rett til å ta seg av barna sine på rette måte.
Familien Oneda
Giuseppe og Consiglia Oneda bor i Sarroch, en liten by på Sardinia. De hadde lenge ønsket seg et barn, og du kan sikkert forestille deg hvor glade de var da Isabella, deres første barn, ble født, den 23. desember 1977. Men gleden snudde seg snart til stor sorg. Hvorfor? Før det hadde gått seks måneder, kunne de se at Isabella var blek og ikke vokste normalt. Da foreldrene søkte medisinsk hjelp, fortalte legene dem at hun led av en bestemt form for anemi. Legene begynte å behandle barnet med blodoverføringer. Likevel ble tilstanden bare verre.
På den tiden begynte Giuseppe og Consiglia å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og fant trøst i det de lærte om at Gud en dag vil gjøre slutt på sykdom og død. (Åpenbaringen 21: 4) Jehovas vitner har stor respekt for livet og benytter seg av moderne medisinsk behandling. Mange av dem er leger. Men de er overbevist om at de ikke har lov til å ta imot blodoverføring, og baserer sin overbevisning på slike skriftsteder som dette: «Men kjøtt med blod i, det som livet er knyttet til, skal dere ikke spise.» (1. Mosebok 9: 3, 4) De vet også at det på det første apostelmøte ble vedtatt at de kristne skulle ’holde seg borte fra hor og fra blod’. — Apostlenes gjerninger 15: 19, 20.
Da Giuseppe og Consiglia studerte Bibelen, forstod de enda bedre at foreldrene bør ta seg av barna sine på en kjærlig måte. De var så samvittighetsfulle at de til sine tider hoppet over måltider for at de skulle få nok penger til å kunne gi lille Isabella den beste mat og medisin.
Hvilken sykdom hadde Isabella?
Isabella led av den alvorlige blodsykdommen thalassæmia major (også kalt Cooleys sykdom). Det er en arvelig sykdom som mange i middelhavsområdet får. Vanligvis behandles den med blodoverføringer, men det er bare en midlertidig forholdsregel. Sykdommen er dessverre uhelbredelig. De fleste av dem som har den, dør i barndommen. En publikasjon som tar for seg blodsykdommer, viser at den vanligvis fører til døden «i løpet av de to første leveårene» hvis den opptrer hos spedbarn — slik som i Isabellas tilfelle. — Trattato di Patologia Medica (traktat om medisinsk patologi) av U. Teodori, Roma, 1976.
Hva foreldrene gjorde
I løpet av 1978 og begynnelsen av 1979 tok foreldrene flere ganger med seg Isabella til universitetsklinikken i Cagliari, selv om hun ikke kunne helbredes. I juni 1979 traff de til slutt en avgjørelse basert på Bibelen. De sa til legene at de ikke lenger ville at Isabella skulle få blodoverføring. Men de gjorde det klart at de ville godta en hvilken som helst annen terapi. Foreldrene sørget fortsatt for at Isabella fikk den beste pleie. De satte seg til og med i forbindelse med leger i Nord-Italia, Sveits, Vest-Tyskland og Frankrike.
Klinikkens sosialkurator kontaktet en domstol, som bad klinikken sette seg i forbindelse med de sivile myndigheter for å få barnet innlagt. Klinikken kontaktet myndighetspersonene i Sarroch en rekke ganger, og politiet kom for å hente barnet. På denne måten ble lille Isabella påtvunget mange blodoverføringer.
Men fra midten av mars til 2. juli 1980 lot klinikken være å ta inn Isabella til behandling. På den tiden fikk Giuseppe og Consiglia et barn til — en frisk datter — som de også var glad i og tok seg av. Den 2. juli 1980 tok politiet med seg Isabella til klinikken igjen, hvor hun døde mens hun fikk blodoverføring.
En fryktelig urettferdighet
Du tror kanskje at dette er den triste slutten. Men nå ble det begått en fryktelig urettferdighet. Den 5. juli 1980 ble Giuseppe og Consiglia arrestert og anklaget for overlagt drap — for mord! Dette kristne ekteparet, som allerede følte dyp sorg over å ha mistet sin første datter, fikk nå utrolig nok lagt stein til byrden ved at de ble anklaget for å ha ønsket at hun skulle dø.
Foreldrene ble fengslet for 20 måneder. Selv om Giuseppe Onedas lege sa ifra at Oneda var syk, ble han ikke midlertidig løslatt mens han ventet på at saken skulle komme opp. På grunn av denne hensynsløsheten kunne de ikke ta seg av den andre datteren sin. Endelig ble rettssaken holdt. Den 10. mars 1982 ble Giuseppe og Consiglia Oneda erklært skyldige og dømt til 14 års fengsel etterfulgt av en prøvetid på tre år. Tenk på det — en dom som er verre enn den mange terrorister får!
Kjensgjerningene avslører hvor urettferdig det er
Alle vi som er interessert i frihet og i menneskerettighetene, bør tenke alvorlig over det som skjedde i denne saken.
Direktøren ved klinikken uttalte i et memorandum til granskingskommisjonen: «Det er blitt stilt mange diagnoser av thalassæmia major på klinikken (omkring 700). Mange av disse pasientene kom aldri tilbake eller kom bare av og til. Klinikken har ikke nok personale til å ta seg av de syke.» Hvis klinikken lot være å forsøke å helbrede hundrevis av små barn med denne sykdommen og ikke rettet seg helt etter rettens bestemmelser angående Isabella, hvordan kunne så foreldrene holdes ansvarlige for hennes død? La din menneskelighet og din rettferdighetssans være avgjørende for hvordan du besvarer dette spørsmålet.
Under rettssaken ble det framlagt mange interessante detaljer. Rettsmedisinske sakkyndige viste: 1) at Isabellas sykdom «befant seg på sluttstadiet», det vil si, at hun var nær døden; 2) at blodoverføringer, selv om de var blitt gitt i ukene eller månedene før hennes død, «ikke ville ha hatt noen klinisk betydning eller ha spilt noen rolle, juridisk og medisinsk; de ville ikke ha kunnet forhindre en utvikling av sykdommen med døden til følge».
Du vet kanskje at det finnes mange beviser for at blodoverføringer ofte har alvorlige, til og med dødelige følger — noe også leger innrømmer. Hos mange pasienter med svær anemi lagres det jern i kroppen, og denne farlige tilstanden kan forverres ved blodoverføringer.
Professor Edoardo Storti (direktør ved hematologisk institutt ved Pavia universitet) trakk denne slutningen av obduksjonsrapporten: «Døden ble forårsaket av flere faktorer: a) svær anemi; b) store mengder jern i vevene, særlig i hjertemuskulaturen . . . Jeg anser det også for tvilsomt at terapien, til og med den mest intense og moderne terapi, merkbart kunne ha forandret sykdommens utvikling.»
Det er dessuten vanligvis ikke tilrådelig å gi blodoverføringer til pasienter som har et hemoglobininnhold på mindre enn fem gram, og som har hjertesvikt, slik tilfellet var med Isabella. Det kan nemlig føre til akutt lungeødem (væskeansamling i lungene), noe som kan være dødelig. Da Isabella ble obdusert, viste det seg at hun hadde hatt lungeødem.
Hvorfor ble ekteparet Oneda i betraktning av disse kjensgjerningene anklaget for mord? Professor Angelo Fiori (direktør ved det katolske universitets rettsmedisinske institutt for hjertepasienter, i Roma) påpekte: «Påstanden om at den uheldige utviklingen er forbundet med foreldrenes handlemåte . . . er uten tvil ubegrunnet og betenkelig.»
En annen rettsmedisinsk sakkyndig sa at å påstå at Isabella døde fordi hun ikke fikk blodoverføring, «er like meningsløst som å påstå at en som hadde svulst, døde fordi han ikke fikk vitaminer i sykdommens siste fase».
Folks reaksjon
Selv om det er blitt innlevert ankeerklæring, sitter foreldrene fortsatt i fengsel. Men det er mange som har gitt uttrykk for hvor bekymret de er over denne urettferdigheten.
Avisen Il Tempo skrev den 11. mars 1982: «Rettslegen, dr. Alessandro Bucarelli, som lyttet til prosedyren, uttalte i sitt innlegg at det på det stadium i etterforskningen ikke var mulig å sette de manglende blodoverføringene i forbindelse med denne lille thalassæmiske pasientens død.» Deretter sa artikkelen: «Når det foreligger tvil, blir en person vanligvis frikjent, eller etterforskningen fortsetter. Denne gangen ble den anklagede part dømt selv om det forelå tvil.» Hvorfor?
Rettferdselskende mennesker som er klar over kjensgjerningene, lurer på hvorfor ikke retten handlet i samsvar med den tvil dens egne, sakkyndige vitner gav uttrykk for. Hvorfor nektet retten å ta i betraktning en annen hypotese om dødsårsaken og å høre på de sakkyndige vitnene som forsvaret hadde? Hvorfor ble søkelyset rettet mot foreldrene, som samvittighetsfullt hadde søkt behandling i overensstemmelse med sin religiøse tro? Ja — HVORFOR?
Il Tempo siterte en kanadisk advokat som overvar rettssaken: «En gang i tiden var det inkvisisjonen som forfulgte dem som ikke tilhørte kirken. Nå foregår forfølgelsen litt mer i det skjulte, men i virkeligheten er den den samme. Hundrevis av barn dør på Sardinia, enten de har fått blodoverføring eller ikke. Medisinske tidsskrifter viser at det ikke finnes noen virkningsfull behandling for denne sykdommen. Nå har statsadvokaten gitt inntrykk av å kunne peke på en løsning, men dette har bare vært en unnskyldning for å kunne fordømme dette respektable ekteparet ene og alene for å ha hatt et barn med en uhelbredelig sykdom. Barnet døde faktisk mens det fikk blodoverføring uten foreldrenes samtykke.»
Torino-bladet Stampa Sera skrev: «Det er nå å håpe at ankedomstolen vil annullere en slik dom. Loven antyder ikke engang 14 års fengsel for terrorister . . . som er skyldige i sju mord. Spørsmålet er: Hvorfor var retten i Cagliari så streng mot ekteparet Oneda? Titalls barn på Sardinia dør hvert år av thalassæmia, enten de får blodoverføring eller ikke. . . . Det er dessuten eiendommelig at det ikke ble reist sak mot de myndighetspersonene som dommeren hadde utnevnt til å sørge for at lille Isabella fikk blodoverføringer.»
Pressen i andre land tviler også på at det ble felt en rettferdig dom. Avisen El País, som kommer ut i Madrid, skrev at tilfellet dreide seg om den «uhelbredelige sykdommen: thalassæmia», og at livet til et barn som lider av den, «bare kan forlenges en kort tid ved at en stadig gir blodoverføringer». Den tilføyde: «Det ingen har tilgitt, er det at dommerne har vært ubarmhjertige mot disse foreldrene . . . som om de hadde skutt Isabella og begått overlagt drap. De har ikke fått det minste gagn av formildende omstendigheter, noe som selv de verste forbryterne her i landet får.» — 12. mars 1982.
En trusel mot dine rettigheter
Loven i det landet du bor i, sier sannsynligvis i likhet med loven i Italia at du har rett til å avgjøre om du vil godta en bestemt behandlingsmåte eller ikke. Det er forståelig. Tenk for eksempel på det med abort. Hvordan ville du føle det, enten du mener det er riktig å ta abort eller ikke, hvis legene fikk politiet til å gå hjem til deg for å tvinge deg eller en av dine nærmeste til å gå med på abort?
Dessuten blir det over hele verden anerkjent at foreldrenes mening bør telle i forbindelse med omsorgen for barna. Hvis foreldrene vet at et barn har en uhelbredelig sykdom, og at en viss behandling kunne føre til en for tidlig død, bør de da bli tvunget av politiet til å la barnet få denne behandlingen?
A. D. Farr, som foreleser om blodoverføringsmetoder i Skottland, skrev angående påtvungne blodoverføringer:
«Staten er gradvis i ferd med å overta enkeltindividets rett til å treffe avgjørelser. Det er på denne måten frie land slutter å være frie og blir totalitære . . . Dette er ikke bare fantasifulle spekulasjoner. Friheten er et dyrebart og forholdsvis sjeldent eie, et eie som det nidkjært bør vernes om i de land hvor den finnes.»
Grunnloven i Italia garanterer frihet, og det gjør sikkert grunnloven i ditt land også. Men når religionsfriheten og foreldrenes rettigheter blir tråkket på, oppstår det en fare som kan true alle innbyggernes frihet og rettigheter. Dette har allerede hendt på Sardinia. To kjærlige, kristne foreldre sitter i fengsel og får dårligere behandling enn mange forsettlige mordere. Alle som elsker friheten, burde være forferdet over denne store urettferdighet og interessert i resultatet av anken. Våkn opp! vil holde deg underrettet om denne viktige saken.