Kunsten å lytte
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Canada
DA DEN lille gutten skyndte seg ut av bakdøren i bestemorens hus, ble han plutselig stanset av bestemoren, som ropte høyt:
«VENT LITT!»
«Ja, hva er det, bestemor?»
«Hva var det du skulle handle for meg?»
«Et brød, . . . og eh . . . et kvart kilo kaffe?»
«Ja! . . . Og . . . ?»
«Eh. . . Det har jeg glemt!»
Gutten hadde glemt en ting, for selv om han hadde hørt hva det var han skulle kjøpe, hadde han på det tidspunkt sluttet å lytte, sluttet å være oppmerksom.
Takket være bestemorens forsiktige påminnelser klarte barnebarnet hennes til slutt å huske den tredje tingen — smøret. På sin egen forsiktige, forstandige måte lærte denne bestemoren bort en tidløs, viktig sannhet: hvor nødvendig det er å lytte hvis en skal huske noe viktig. Hun visste at det er av stor betydning å være oppmerksom hvis en skal få utrettet noe på en god måte.
En behøver vanligvis ikke anstrenge seg for å kunne høre. Kunsten å lytte må på den annen side anses som en ferdighet som en må erverve seg og oppøve. Å lytte kan derfor defineres slik: «Oppmerksomt, interessert høre på». Sett fra denne synsvinkel er det å lytte en kunst!
Av verdi for næringslivet
Industriens folk er i dag klar over det som bestemor var klar over. «Dårlig evne til å lytte er et av de mest betydelige problemer som næringslivet i dag står overfor,» ifølge en av sjefene i det amerikanske industrikonsernet Sperry Corporation. Han uttalte: «Næringslivet er avhengig av sitt kommunikasjonssystem, og når det bryter sammen, kan det oppstå kostbare misforståelser.»
Det er blitt sagt at «lytteeffektiviteten» på arbeidsplassen er under 50 prosent. Omsatt til det som foregår på en arbeidsplass, betyr det at mindre enn halvparten av det som overbringes muntlig på en arbeidsplass hver dag, blir fulgt opp skikkelig.
Men i våre dager er det ikke bare én av partene på en arbeidsplass som lytter. Ledelsen på stadig flere bedrifter lærer seg å lytte til arbeiderne. De ansatte blir mer tilfreds, bedre arbeidere, og det er mindre sannsynlig at de kommer til å gå til streik når de vet at sjefen lytter til berettigede klager.
I visse tilfelle viser det seg at arbeiderne er like flinke til å løse problemer og til å bedre produktiviteten som deres arbeidsgivere. Ved en fabrikk der en lager luftkondisjoneringsanlegg for hus, fant de ansatte fram til en løsning på et lekkasjeproblem i forbindelse med sveisingen som ledelsen ikke hadde klart å finne ut av. Dette «sparer firmaet for mange tusen dollar hvert år», ifølge en rapport.
Dessuten har nå omkring 100 nordamerikanske firmaer tatt i bruk såkalte kvalitetsgrupper. Slike kvalitetsgrupper ble opprinnelig opprettet i Japan, men nå finnes det mellom 2000 og 3000 av dem i De forente stater. Disse gruppene består av arbeidere og bedriftsledere som møtes for å samarbeide om å løse problemer. Enkelte firmaer hevder at de har spart millioner av dollar på å gjøre bruk av forslag fra arbeiderne.
Av verdi for deg
Når det er så mange som har utbytte av at kunsten å lytte ikke blir oversett på arbeidsplassen, ville det ikke da også skape bedre forhold i familien, i samfunnet og mellom nasjonene? Jo, det er ingen tvil om at det ville det. Er ikke den såkalte generasjonskløften en kommunikasjonskløft? Anklager ikke ofte foreldre barna for ikke å være oppmerksomme når foreldrene snakker? Og klager ikke de unge i dag over at deres foreldre ikke lytter når de forsøker å fortelle om sine personlige problemer? «Mangel på kommunikasjon» får ofte skylden for problemer i ekteskapet. «Du hører ikke etter når jeg snakker!» er en setning som går igjen i mang en ordstrid i familier.
Lytter du oppmerksomt når din kone snakker til deg? Lytter du virkelig når din mann, dine foreldre eller barna snakker? Eller tenker du på hva du skal svare? Lytter du bare med det motiv å kunne gjendrive det som blir sagt, i stedet for å være rettferdig overfor den som snakker? ’Skrur du av’ denne gangen også fordi du har hørt argumentene før? Hvis du gjør det, kan du gå glipp av nye opplysninger som kan være godt underbygd, og som nå kunne gjøre det berettiget for deg å forandre oppfatning. Mange menneskelige problemer kunne bli løst bare ved god kommunikasjon. Å lytte er en vesentlig del av god kommunikasjon.
Hvordan en kan tilegne seg kunsten å lytte
Det å lytte på en aktiv måte består først og fremst i å vise oppmerksomhet, i å konsentrere seg om hva som blir sagt. Men hva om den som snakker, uttrykker seg uklart? (Lyttet du? Svaret ligger i det som nettopp ble nevnt: ’Konsentrer deg om hva som blir sagt.’) Selv om den som snakker, kanskje mangler litt dannelse og heller ikke uttrykker seg særlig elegant, bør du lytte for å være på utkikk etter opplysninger som er nyttige og praktiske. Glem vedkommendes utseende eller væremåte. Er det han sier, sant og nyttig? Vær ikke like arrogant som den kvinnen som sa til to besøkende: «Jeg drøfter ikke slike spørsmål med folk uten universitetsutdannelse!»
For det andre bør du ha dette i tankene: Siden du kan tenke fire ganger så raskt som folk snakker, bør du benytte den tiden til å sortere og klassifisere opplysningene. Sett dem i forbindelse med det du allerede vet. Tenk på følgene av å anvende opplysningene. Men trekk ikke forhastede slutninger. La den andre få snakke ut. Hold fordommer under kontroll, slik at du ikke reagerer følelsesmessig. «Ta kilden i betraktning» er ikke alltid et godt råd å følge. En som er forstandig, godtar sannheten uansett hvem som framholder den. Hør nok til at du kan trekke velbegrunnede konklusjoner senere. I de fleste tilfelle da du lytter til noen, vil du ha tid til å gjøre det. Det er derfor på sin plass å følge det rådet som en forstandig sjef sa til en gruppe på et møte: «Lytt langsomt.»
Unngå tendensen til å forsøke å motbevise den annens uttalelser for snart. Bibelen sier advarende: «At noen svarer før han har hørt, er dumt og til skam for ham.» (Ordspråkene 18: 13) Hvem er det vel som vet alt? Husk at de synspunkter du nå har, har du fått på grunnlag av opplysninger du har tilegnet deg tidligere. Du har ikke alltid hatt disse synspunktene. Derfor bør du være åpen for nye synspunkter nå. En som er forstandig, vet at han har mye mer å lære.
Endelig bør du også forberede deg på å handle i samsvar med det du hører. Hvis en ikke setter en bestemt veiledning ut i livet, blir det utrettet lite. I et opplæringsprogram for de ansatte i det tidligere omtalte amerikanske selskapet heter det: «Å lytte på en effektiv måte . . . innebærer å gjennomgå fire stadier — å oppfatte (høre det som blir sagt), å forstå (tolke det), å evaluere (vurdere det) og å reagere (gjøre noe med det).»
Når skal du begynne?
Hvorfor ikke begynne med en gang, med deg selv? Å bli flinkere til å lytte er bare en annen måte å elske sin neste som seg selv på. Du vil ha mye igjen for det: Du kommer til å huske navn bedre, folk kommer til å merke at du blir flinkere til å huske avtaler, du kommer til å bli kjent som en som legger merke til detaljer og utfører arbeidsoppgaver grundig — for å nevne noe av det du vil ha igjen for det.
Hvorfor ikke lære barna kunsten å lytte allerede på et tidlig tidspunkt i livet? Hvor tidlig? «Helt fra spedbarnsalderen av,» sier noen forskere. Når du er klar over at «årene fra fødselen til barnet er tre år er en ypperlig tid til å lære», som en lærer sa, forstår du hvor viktig det er å begynne tidlig. Når du leser for spedbarn og små barn, lærer du dem å lytte. De blir vant til ord, til bøker og til å kombinere tanker. Mange foreldre er forundret over hvordan barna med sitt åpne, upåvirkede sinn er i stand til å huske utallige forskjellige detaljer med en forbausende nøyaktighet og letthet.
Det som gjelder enhver kunst, gjelder også kunsten å lytte. Hvis du skal kunne utvikle den, må du øve tålmodig, selv om du skulle ha talent. Det kan bety hardt arbeid. Du må være besluttsom. Men en godt oppøvd evne til å lytte kan gi deg og andre tilfredshet. Den kan også i høy grad forbedre ditt forhold til andre mennesker på mange av livets områder.
[Bilde på side 16]
Lytter du oppmerksomt når din kone snakker til deg?
[Bilde på side 17
«At noen svarer før han har hørt, er dumt og til skam for ham»