Hvordan stiller du deg til fremkalt abort?
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Japan
● Hun visste at hun hadde svært dårlig helse. Da det andre barnet hennes ble født, var det bare så vidt hun ikke mistet livet. Nå oppfordret legen henne til å gå med på å få fremkalt abort: «De har to sunne, kjekke barn. Det vil være en skam hvis de skulle måtte vokse opp uten moren sin. Det vil være altfor farlig for Dem å føde det barnet som nå nettopp er unnfanget. De bør ikke engang tenke på det.» Argumentet virket overbevisende. Skulle hun få framkalt abort?
● Et annet sted i Japan forsøkte en mann å overbevise sin kone følelsesmessig: «Med den dårlige helsen du nå har, kan du umulig føde et barn. Du må gå til legen i morgen å få ordnet med abort. Hvis du ikke gjør som jeg vil, kommer jeg til å skille meg fra deg, og så kan du ta hånd om barnet selv!» Burde hun få fremkalt abort?
Dette er ikke enkeltstående tilfelle. I 1978 ble det født 1 708 643 i Japan, samtidig som det ble registrert 618 044 fremkalte aborter. En mener at omtrent to ganger så mange ble utført. Beregningene viser at det verden over blir fremkalt i overkant av 40 millioner aborter hvert år.
HVIS vi går mer enn ti år tilbake i tiden, ble mange aborter utført av folk som manglet de nødvendige medisinske kvalifikasjoner, og som bare var interessert i å tjene penger. Antall dødsfall var rystende.
Med tiden vedtok en rekke land lover som gjorde abort legal hvis én eller flere av følgende betingelser var oppfylt: 1) Når morens fysiske helse er i fare. 2) Når morens psykiske helse er i fare. 3) Når fosterets sunnhetstilstand er svekket. 4) Når svangerskapet er uønsket på grunn av voldtekt eller blodskam. 5) Når svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet av sosiale eller sosialmedisinske grunner kan bety en urimelig belastning eller risiko. Hvis noen av de ovennevnte betingelser var oppfylt, ansås verken legen eller pasienten å gjøre seg skyldig i en kriminell handling i tilfelle av svangerskapsavbrudd.
Japan og en god del andre land tillater at det blir utført abort på begjæring. Egentlig er det meningen at begjæringen skal framsettes i samsvar med en av de ovennevnte betingelser. Men som oftest blir det gjort bare fordi kvinnen ikke ønsker flere barn.
Det gjennomsnittlige antall barn pr. familie i Japan er nå under to. Og det øves et sosialt press for å opprettholde status quo. Følgelig har mange gifte kvinner fått utført to eller tre aborter. Enkelte har fått utført hele ti eller flere. I forholdsvis få tilfelle er det økonomiske problemer som er den egentlige årsaken.
Selv om loven ikke støtter bruken av abort som en form for barnebegrensning, omgås dette under henvisning til morens helsetilstand. Det hevdes at 99,7 prosent av de svangerskapsavbrudd som blir foretatt i Japan, kommer inn under denne kategorien. Derfor kan vi si at abort egentlig benyttes som en form for fødselskontroll. Følgelig kunne en japansk lege fortelle at han i én måned hadde assistert ved 40 fødsler, men også foretatt 80 aborter!
I Japan er det nå en økende bekymring av følgende grunner: 1) Lett adgang til abort har ført til at et menneskeliv ikke lenger har så stor verdi i folks øyne. 2) Det at folk i så stor utstrekning tyr til abort, vitner om en generell uvitenhet om moderne befruktningshindrende metoder. 3) Siden abortene holder folketallet nede, hevdes det at Japan kan bli et land med mange eldre mennesker der det samtidig er få yngre til å dra omsorg for dem.
Virker religionen i tilbakeholdende retning?
Japan er for en stor del et buddhistisk land. Buddhistisk lære innbefatter respekt for livet, også for det ufødte liv. Hvordan kan det da ha seg at det er så lett å få utført abort?
Da prestene ved ti buddhistiske templer ble intervjuet, uttrykte de seg vanligvis slik: Abort er å anse som noe galt, som en synd. Det er å ta liv. Men siden abort er tillatt i Japan, mener en at en åpen eller bestemt motstand mot denne praksisen ville skape «unødige vanskeligheter». Derfor tier man.
En prest laget en stensilert antiaborttraktat og delte den ut til templets medlemmer. Men da han ble spurt om hva som ville bli gjort hvis et av medlemmene likevel fikk utført en abort, svarte han: ’Vi ville holde en moralpreken for henne om hennes gale handling og på det kraftigste oppfordre henne til å avholde seg fra slikt i framtiden.’ Og hva om synden ble gjentatt? Ville hun bli ekskommunisert? ’Nei, vi ville ikke gå til et slikt drastisk skritt,’ var svaret. Overtrederen ville bli bedt om å ta visse skritt for å søke tilgivelse ved ritualer.
Her er et eksempel på en handling som er blitt foreslått for dem som søker syndsforlatelse: For noen måneder siden reklamerte 21 buddhistiske templer i byen Numazu for en «Jizo til minne om et abortert barn». («Jizo» er barnas skytshelgen.) Steinfiguren kostet over 2000 kroner. Det fantes også en mindre utgave til omkring 500 kroner. Foran disse figurene skal en så framsi bønner fordi en har foretatt en abort. Er dette noe som oppmuntrer folk til å unngå denne synden?
Hva med kristenheten? Noen kirkesamfunn, men ikke alle, er av den oppfatning at abort er galt. Men er dette noe som medlemmene pålegges å leve etter? Nei, det er det helt klart ikke. Av 66 land som har legalisert abort, regnes nesten halvparten som «kristne», og omtrent halvparten av disse er sterkt katolske! Selv om paven har kommet med appeller om å opprettholde kirkens motstand mot abort, har han stort sett talt for døve ører.
Dette betyr selvsagt ikke at alle som er buddhister, eller som tilhører et av kristenhetens kirkesamfunn, godtar abort. Men disse religionssamfunnene har absolutt ikke bidratt til å redusere aborttilfellene.
Hva sier Bibelen?
Bibelen nevner ikke direkte medisinsk fremkalt abort. Når enkelte bibeloversettelser bruker ordet «abort», betegner det en såkalt spontan abort, det vil si en abort som skjer av seg selv, av naturlige årsaker. Men Bibelen lar oss ikke være i tvil om Guds syn på det ufødte barns liv.
Livsfrukt er en lønn, fra Jehova Gud. (Salme 127: 3) Bibelen viser at Skaperen selv kan følge med i et menneskefosters utvikling. (Salme 139: 13—16) Og til beskyttelse for både moren og hennes ufødte barn uttalte han i sin lov til det gamle Israel: «Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke [dødsulykke, NW] skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi etter dommeres skjønn. Men dersom det skjer en ulykke [dødsulykke, NW], da skal du gi liv for liv.» — 2. Mosebok 21: 22, 23, EN.
Noen bibeloversettelser gjengir dette skriftstedet på en litt annen måte. Men den hebraiske tekst viser klart og tydelig at loven i Israel sa at hvis et barn ble født for tidlig fordi moren ble påført skade, skulle den skyldige ilegges bot. Og hvis ulykken hadde dødelig utgang enten for moren eller for barnet, var straffen «liv for liv».
Har Guds syn på menneskelivet forandret seg? Etter at den mosaiske lovpakt var brakt til opphør, sørget Jehova for at denne kraftige påminnelsen ble skrevet til den kristne menighet: «Dere vet at ingen morder har evig liv i seg.» — 1. Johannes 3: 15.
Hvis noen som har forårsaket et annet menneskes død, ønsker å få Guds godkjennelse, er det av vesentlig betydning at han slutter å gjøre noe som kunne identifisere ham som en morder. Han må i oppriktighet be om Guds tilgivelse og så kle seg i det «nye menneske». Han må leve i samsvar med Guds rettferdighet og vise lojalitet mot hans bud angående livets hellighet. Han må gjennomgå en ekte forandring. — Efeserne 4: 24.
Den moralske side av saken
Hvorfor skulle en kvinne ønske å gjøre slutt på det liv som utvikler seg inne i henne? De som er for abort, liker kanskje ikke det svaret vi gir på dette spørsmålet. Men forholdet er at selviskhet ofte er årsaken til problemet. Vanligvis har det å gjøre med et ønske om å unndra seg ansvar.
En skribent i bladet Harper’s (Andrew Hacker) kom med denne uttalelsen: «Bak en abort skjuler det seg en grunnleggende sosial konflikt, en konflikt som vi ikke er beredt til å drøfte. Det dreier seg om seksuallivet.» For mange er sex en svært viktig fritidsbeskjeftigelse. De ønsker å nyte det fullt ut, men de ønsker ikke å påta seg det ansvar å dra omsorg for et barn, som jo er et naturlig resultat av kjønnslig omgang. Abort er en metode for fødselskontroll — en svært syk metode. Det er ikke bare i Japan at den blir brukt, men i mange deler av verden.
Mange mennesker er nytelsessyke. Deres respekt for livet overskygges av deres selviske jag etter seksuelle nytelser. Bibelen sier: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske. . . . De elsker lystene høyere enn Gud.» Er det ikke tydelig at disse forholdene er utbredt i vår tid? — 2. Timoteus 3: 1—4.
Forkjempere for abort bruker uttrykk som skal dekke over den ugjerning som egentlig blir begått. De snakker om «resultatet av unnfangelsen» og om «livmorens innhold». Selve abortinngrepet kalles «svangerskapsavbrudd». De forsøker å unngå den moralske side av saken. Men den nakne kjensgjerning er enkelt uttrykt dette: Å fremkalle abort er å drepe et menneske. Det er egentlig ingen forskjell på å fjerne denne levende skapningen før det har gått 12 uker etter unnfangelsen, og å kvele den 12 minutter etter at den er født! I begge tilfellene blir den drept.
I ett tilfelle i Storbritannia der det ble fremkalt abort på et 24 uker gammelt foster, levde fosteret i ti minutter etter abortinngrepet. Det fortelles at to av sykepleierne hadde «fryktelige mareritt» etter dette. Noen har sluttet i sitt yrke etter slike opplevelser. Å se et hjelpeløst, abortert foster kjempe for å leve er ikke særlig hyggelig!
Fikk de fremkalt en abort?
Vi innledet denne artikkelen med å nevne to eksempler fra virkeligheten. I begge tilfellene ble abort foreslått som en utvei for å løse et problem. I det første tilfellet visste den 27 år gamle moren at hun hadde en livstruende sykdom. Legens argument var svært vektig, og det han sa, var oppriktig ment. Men denne kvinnen er et av Jehovas vitner, og det er mannen hennes også. De kjenner Guds lov om livets hellighet. De har en fast tro på oppstandelsen. Derfor avslo de legens forslag.
Hva førte det til? Stikk i strid med legens oppriktige advarsel fødte denne kvinnen ikke bare ett, men to barn, og begge var sunne og friske! Hennes helse er ikke blitt bedre, men hun er heller ikke blitt verre. Fordi hun la størst vekt på Jehova Guds lov og stolte på ham, har hun nå fire friske barn og dessuten en ren samvittighet.
Mange kvinner som innser at heller ikke legen kan være 100 prosent sikker, har valgt å føde barna trass i advarsler om at de kunne bli født psykisk utviklingshemmet eller med misdannelser. Foreldre er blitt glad i slike barn på en spesiell måte. De er blitt vist inderlig kjærlighet av disse barna til gjengjeld for den kjærlighet og omsorg de har vist dem. De som har et håp som er basert på Bibelen, vet at i Guds nye ordning, som snart vil bli innført, vil barna deres kunne glede seg over et fullstendig normalt liv, helt uten anstrøk av ufullkommenhet. — Åpenbaringen 21: 3, 4.
Hva så med det andre tilfellet? Denne kvinnen var et av Jehovas vitner, men mannen var ikke det. Hun kunne ikke gå med på å få fremkalt en abort. Som han sa da han truet henne, gikk han til skilsmisse og begynte å leve sammen med en annen. Hans kone måtte finne en måte å forsørge seg på og å ta hånd om barnet når det kom. Hun fødte en sønn og ble svært glad i ham.
Etter noen måneder fant mannen ut at han ikke hadde det så bra i sin nye situasjon som han hadde hatt det sammen med sin tidligere kone. Han drog for å besøke henne, og han så også den gutten han var far til. Nå bestemte han seg for å gjøre slutt på det andre forholdet og vende tilbake til sin tidligere kone. Men hun sa at hun ikke ville gifte seg med ham igjen, for som en kristen ville hun bare gifte seg med en mann som var en oppriktig etterfølger av Jesus Kristus.
Dette bød på en utfordring for ham. Han ydmyket seg og begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Etter flere måneder ble han døpt. En tid etter dette ble han gjenforent med sin familie, og i de årene som har gått siden, er han blitt en moden kristen, et eksempel for andre i den kristne menighet.
Disse to tilfellene illustrerer på en god måte at Jehova ikke forlater dem som viser at de er fast bestemt på å verne om livets hellighet.
Kanskje noen som leser denne artikkelen, og som tidligere har fått en abort, nå føler at de har begått en alvorlig synd. Det er naturligvis tilfelle. Men de har grunn til å fatte nytt mot hvis de oppriktig, av hjertet, angrer sin tidligere handlemåte, unnlater å gjenta den urette handlingen og ber Jehova, livets Giver, om tilgivelse. — Se Jesaja 1: 18; 55: 6, 7.
Hvordan stiller du deg til abort? Hvilken avgjørelse ville du treffe hvis det skulle bli aktuelt med abort i ditt tilfelle? Du vil måtte leve med den avgjørelsen du treffer.
[Ramme/bilde på side 19]
Paven har sagt: ʼIngen har noen gang rett til å tilintetgjøre det ufødte liv.ʼ Men av 66 land som har legalisert abort, er det 15 sterkt katolske land. I Italia blir det fremkalt 200 000 aborter hvert år. Cirka 180 000 illegale aborter forekommer hvert år i Portugal, og omkring 250 000 i Colombia
[Ramme/bilde på side 20]
Buddhistisk lære innbefatter respekten for det ufødte liv. Buddhistprester i Japan er enige i at det er galt å fremkalle abort. Men vanligvis tier de om denne saken for ikke å skape «unødige vanskeligheter». Og hvis noen sørger for å få fremkalt abort, kan det sees gjennom fingrene med det.
[Ramme på side 21]
Er fosteret et menneskelig individ?
De som taler for abort, argumenterer med at fosteret ikke er et menneskelig individ fordi det ikke kan leve på egne hånd. Hvis det er tilfelle hva skal vi da si om voksne mennesker som er avhengige av en kunstig nyre eller av en batteridrevet pacemaker i hjertet for å leve? Vi kan absolutt ikke si at disse ikke er menneskelige individer, bare fordi de ikke kan leve uten disse hjelpemidlene.
Legene er vanligvis ikke enige om at livet begynner ved befruktningen. Et amerikansk oppslagsverk (The World Book Encyclopedia, 1978, bind 16, side 228b) har et bilde av en eggcelle og en spermie som er tatt gjennom mikroskop. Billedteksten sier: «Et menneskeliv begynner når spermien trenger gjennom eggcellens vegg og befrukter eggcellen.» Ja, ved befruktningen! Kan det da sies at et abortert foster ikke er et liv som har opphørt å eksistere? Hva vil du si?
De som er for abort, bør tenke over dette: Hvis deres foreldre, særlig moren deres, med iver hadde gått inn for lovlig abort, ville kanskje de selv ha havnet i søppeldunken! Beklager de at moren deres var mer opptatt av «livets rett»?