Hvordan har menneskerasene oppstått?

EN HVIT skolegutt kom en dag hjem og sa til moren sin: «Jeg har fått en ny kamerat på skolen. Kan han få bli med meg hjem og leke?»

«Hvilken hudfarge har han?» spurte moren.

«Det husker jeg ikke. Jeg skal se etter i morgen.»

Denne historien fra virkeligheten viser at for barn eksisterer det bare én rase. Men ordbøker definerer ordet «rase» som en «større gruppe av menneskeindivider karakterisert ved visse legemlige (konstante) fellestrekk». — Norsk riksmålsordbok.

Et spent forhold mellom folk av forskjellige raser er et verdensomfattende problem. Selv land som roser seg av å vise rasetoleranse, er ingen unntagelse. Tenk for eksempel på raseopptøyene i Storbritannia i 1981. Under bare ett av disse opptøyene kom 149 politimenn og 58 sivilpersoner til skade. Dessuten ble 120 bygninger skadd, og 47 forretninger ble plyndret.

I betraktning av slike hendelser kan en spørre: Er det utenkelig at alle voksne en dag skal vise den samme rasetoleranse som ofte eksisterer blant barn? Og hvordan har rasene oppstått?

Den evolusjonære tankegang og rasene

I 1859 utgav evolusjonisten Charles Darwin sin bok Arternes oprindelse. I den lærte han at de forskjellige livsformer konkurrerte med hverandre, og at de som var best skikket til å leve i et bestemt miljø, ville overleve og videreføre sitt slag. De mindre skikkede livsformer ville dø ut. På den måten oppstod uttrykket «de best skikkede overlever». I 1871 skrev Darwin en bok med tittelen «The Descent of Man», og i den framholdt han at mennesker og aper har en felles opprinnelse.

Disse bøkene hadde en skadelig innvirkning på forholdet mellom rasene. Som antropologen Sheila Patterson sa: «Evolusjonsteorien erstattet tidligere forsøk på å rettferdiggjøre de hvite rasenes dominans. Siden de sistnevnte hadde overlevd og oppnådd bedre resultater enn de andre rasene, måtte de være overlegne, ikke bare når det gjaldt organisering og effektivitet, men også på alle andre områder, deriblant på det mentale og det moralske område.» Denne holdningen gjorde de européiske nasjoner i det 19. århundre enda mer bestemt på å utvide sine kolonier. Det var også den som lå til grunn for Hitlers raseideologi om et «herrefolk» og fikk ham til å forsøke å utrydde jødene og andre som han mente var uskikket til å leve.

Det er imidlertid verdt å legge merke til at både Darwin og de fleste moderne vitenskapsmenn er enige i at alle mennesker har én felles opprinnelse. The Encyclopedia Americana sier: «Menneskeslekten er en enkelt biologisk art.» Vitenskapsmannen og skribenten Amram Scheinfeld skrev nylig: «Vitenskapen støtter nå det som de fleste store religioner i lang tid har forkynt: Mennesker av alle raser er . . . etterkommere av det samme første menneske.»

Selv om Bibelen ikke ble skrevet av vitenskapsmenn, har den rett når den sier at «Gud . . . lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden». — Apostlenes gjerninger 17: 24, 26.

Hvorfor er det forskjellige raser?

Når en sædcelle fra en mann blir forent med eggcellen hos en kvinne, blir et nytt menneskeliv unnfanget selv om foreldrene tilhører forskjellige raser. Men inne i denne lille cellen finnes det tusener av gener, som er bærere av arveanleggene. Disse anleggene gjenspeiler karakteristiske trekk hos foreldrene eller deres forfedre.

Arveanleggene hos det første menneske, Adam, var slik at det kunne oppstå mange forskjellige variasjoner hos hans etterkommere når det gjaldt hudfarge, hårfarge og hårstruktur, kroppsstørrelse og ansiktstrekk. Denne variasjon ble ytterligere fremhevd som følge av forskjellige språk og geografiske forhold.

The Encyclopedia Americana sier angående isolasjon som følge av de geografiske forhold: «Når landområder som er bebodd av to eller flere populasjoner, blir skilt fra hverandre av hav, fjellkjeder, ørkener eller annet som hindrer samferdselen, må medlemmene av disse populasjonene nødvendigvis holde seg innenfor sine respektive områder. . . . rasene vil bli atskilt av genfrekvenskløfter som svarer til de geografiske grenser. . . . dette forholdet gjør seg gjeldende i Afrika, hvor Sahara danner en grense mellom den européiske (hvite) rase og den afrikanske (negroide) rase. Sahara er svært tynt befolket og vanskelig for mennesker å reise gjennom. ørkenen utgjør et gammelt, isolerende element.»

Genetiske, språklige og geografiske barrièrer bidrar til å forklare hvorfor det finnes forskjellige menneskeraser over hele jorden.

Hudfarge

Ifølge Bibelen nedstammer alle mennesker fra Noah gjennom hans tre sønner, Sem, Kam og Jafet. Første Mosebok, kapittel 10, nevner 70 av Noahs etterkommere og sier: «Fra dem har folkeslagene bredt seg ut over jorden.» (1. Mosebok 10: 32) En av de mange måtene disse folkeslagene er blitt klassifisert på, er etter hudfarge. Alle normale mennesker har i huden et brunt fargestoff som kalles melanin.

Noah og hans tre sønner hadde alle sammen en del av dette mørke fargestoffet. Babylonerne, assyrerne, jødene og araberne, som alle har en hudfarge som varierer fra lys til lysebrun, stammer fra Sem. Jafets etterkommere, som innbefatter de indoeuropéiske rasene, har en hudfarge som varierer fra lys til mørkebrun. Når det gjelder Kam (som betyr mørkhudet eller solbrent), hadde noen av hans etterkommere, men ikke alle, mørk hud. Egypterne, som har en lysebrun hudfarge, nedstammet fra Kams sønn Misrajim. Kams sønn Kanaan, som ble forbannet av Gud på grunn av dårlig oppførsel, var forfader til kanaaneerne, som hadde lys hud.

I samsvar med dette sa dr. Hughes, som er professor i antropologi ved Toronto universitet: «På ethvert kontinent og i alle geografisk bestemte raser finnes det en betydelig variasjon i . . . hudfarge . . . mange antropologer betrakter den tamilske befolkningen i Sør-India som medlemmer av den store kaukasiske [den hvite indoeuropéiske] rase, selv om de har en mørkere hudfarge enn mange afrikanske negrer.»

Alt dette viser hvor tåpelig det er å si at Guds forbannelse av Kanaan gjelder et mørkhudet folk. Alle mennesker har et mørkt fargestoff i huden, noen har lite av det, andre har mer av det.

Finnes det høyerestående og laverestående raser?

I De forente stater ble det nylig foretatt en undersøkelse av fargede barn som var adoptert av 101 hvite familier med en utdannelse over gjennomsnittet. Bladet Psychology Today forteller om denne undersøkelsen at når det gjaldt de fargede barnas intelligenskvotient, oppnådde disse barna resultater «som lå godt over landets gjennomsnitt for både fargede og hvite, særlig hvis de var blitt adoptert tidlig i livet».

Likevel kan en spørre: Ved hvilke normer skal en rases overlegenhet eller underlegenhet måles? Skal det være etter normene i den vestlige sivilisasjon med dens alarmerende økning i hjertesykdommer, kreft og andre sykdommer, med dens sjokkerende økning i vold og perverse seksuelle utskeielser? Eller skal det være etter normene til noen av de såkalte primitive stammer, for eksempel pygméfolkene i Yamana, Chenchu eller Kongo? Legg merke til hvordan en ekspert, avdøde professor Kern, beskrev et typisk medlem av disse stammene:

«Hele livet fryder han seg over å være sammen med barn, og han kjenner og er glad i selv de minste levende skapninger i hans område. . . . Han er . . . øm og tålmodig overfor uføre og eldre mennesker . . . og han er tilfreds med livet og arbeider utendørs. . . . det finnes ingen sivilisasjon med en lykkeligere tilværelse. Selvmord forekommer sjeldnere her enn noen andre steder.»

På bakgrunn av disse få kjensgjerningene forstår vi hvordan menneskenes Skaper betrakter de forskjellige raser. Apostelen Peter, som selv var jøde, sa under inspirasjon av Guds hellige ånd: «Nå forstår jeg at det er sant at Gud behandler alle på det samme grunnlag. Enhver som frykter ham og gjør det som er rett, er antagelig for ham, uansett hvilken rase han tilhører.» — Apostlenes gjerninger 10: 34, Todayʼs English Version.

Har kristenhetens kirkesamfunn alltid behandlet «alle på det samme grunnlag»? Tenk på hvordan den katolske kirke og den lutherske kirke støttet Hitlers plan om å frembringe et «herrefolk». Og i århundrer lærte den katolske kirke at negrene var forbannet av Gud. John F. Maxwell sier i sin bok Slavery and the Catholic Church at denne oppfatningen «øyensynlig holdt seg fram til 1873, da pave Pius IX frembar en avlatsbønn for de ’stakkars etiopiere i Sentral-Afrika om at den allmektige Gud endelig måtte fjerne Kams forbannelse fra deres hjerter’». (Uthevet av oss) Selv den dag i dag er det noen religiøse organisasjoner som åpenlyst praktiserer rasediskriminering.

Uansett hvordan politikere og religiøse ledere betrakter saken, viser Bibelen og vitenskapen at alle raser er likeverdige og har en felles opprinnelse. I denne forbindelse er det interessant å merke seg at The Great Soviet Encyclopedia (1970) bind 2, side 149, omtaler den «vitenskapelige oppfatningen av rasenes likeverd» og godtar den «vitenskapelige holdbarheten» av menneskenes felles opprinnelse.

Løsningen på raseproblemene

Jehovas vitner, som består av mennesker fra alle raser, anvender Bibelens prinsipper, og derfor er de forent i sin tilbedelse. Foruten sine ukentlige menighetsmøter holder de hvert år store stevner over hele jorden. Blant disse lykkelige menneskene kan en se folk av forskjellige raser tilbe, spise og snakke sammen. Som den katolske skribenten William J. Whalen sa i U.S. Catholic: «Jeg tror at et av de mest tiltalende trekk ved denne religiøse gruppen er dens tradisjonelle anvendelse av rasemessig likeverd. Negrer som blir Jehovas vitner, vet at de vil bli hilst velkommen som fullverdige mennesker.»

Men selv om det finnes enkeltpersoner som har forandret seg, lider menneskeheten som et hele på grunn av krig og et stadig økende antall raseopptøyer. Med hensyn til løsningen på problemet sa Phillip Mason, som leder et institutt i London som arbeider med rasespørsmål: «Det eneste verdslige håp for framtiden ligger i . . . en verdensregjering. . . . Vi burde se fram til den dag da det nasjonale herredømme skritt for skritt vil bli overgitt til en verdensregjering.» Det er nettopp dette som er den allmektige Guds hensikt. Nasjonene er imidlertid for stolte til å ’overgi’ herredømmet til den regjering som Guds himmelske rike vil utgjøre. I den nærmeste framtid skal Guds rike derfor knuse alle menneskelige riker og skape fred og enhet på jorden, en fred og enhet som lydige mennesker av alle raser vil kunne glede seg over. — Daniel 2: 44; Salme 37: 29.

[Oversikt/bilde på side 26]

Etterkommere av Noahs sønner hadde alle forskjellig hudfarge

KAM SEM JAFET

Fra kanaaneere med lys hud til negrer Fra jøder med lys hud til mørkere arabere Fra hvite européere til mørke indere

[Bilde på side 27]

’Enhver som frykter Gud og gjør det som er rett, er antagelig for ham, uansett hvilken rase han tilhører’

[Bilde på side 28]

Den katolske skribenten William Whalen sa: ’Et av de mest tiltalende trekk ved Jehovas vitner er deres tradisjonelle anvendelse av rasemessig likeverd’