Det du kan velge mellom: Ingen framtid eller en lys framtid

FØR DU VELGER, BØR DU VÆRE INFORMERT

DEN SANNHET MANGE IKKE VIL SE I ØYNENE: UTEN GUD ER DET IKKE NOE HÅP

VITENSKAPSMENNENE forutsier at det ekspanderende univers vil slippe opp for energi, bli mørkt og gjøre ende på alt liv, eller at himmellegemene vil tørne sammen med hverandre, slik at alt liv blir utslettet på den måten. Vitenskapsmannen Peacocke sier: «Vitenskapen kan således ikke oppfylle ’det endelige ønsket om et håp’.» Den «reiser tvil om betydningen av menneskelivet i et univers som til slutt med sikkerhet vil utslette det».

Hvis vi gir en utvikling æren for at vi er til, og ser bort fra Gud og Bibelen og moralnormene, fjerner vi også enhver hensikt og mening vårt liv kan ha hatt. Vi kommer i klasse med maur og elefanter, mark og ugress, kakerlakker og katter. Hvilken betydning har mauren, ugresset eller menneskene?

Når evolusjonistene har berøvet oss meningen med livet, føler de seg presset til å gjøre oss betydningsfulle. Mange avslutter sine bøker med uklare bemerkninger om den ære som blir oss til del fordi vi befinner oss på et trinn i den utviklingsstige som millioner av år framover i tiden vil føre våre etterkommere opp på en eller annen storslagen tinde.

Evolusjonistenes tomme filosofi

Professor Millikan uttaler seg patetisk om den «kolossale følelsesmessige appell» som ligger i kunnskapen om at en er med i den evolusjonistiske oppstigning mot framtidige høyder. Genetikeren Herman Muller frykter for den biologiske trusel mutasjonene utgjør, men tror likevel at de vil være årsak til at vi utvikler oss mot «høyder vi ikke har kunnet drømme om». En vet ikke hvordan en kake smaker, før en har spist av den, men han vil ikke selv smake på kaken ved å bli berørt av mutasjoner. Dobzhansky hevder at menneskets bestrebelser for å utvikle seg oppover, gir oss håp, verdighet og en mening med livet, og sier så: «La meg derfor gjenta at utviklingen gir oss et håp.»

Slik tom tale er ikke til trøst for noen. Sullivan sier med rette i The Limitations of Science: «Våre religiøse behov kan ikke tilfredsstilles med noe mindre enn en tro på at livet har en større betydning.» (Sidene 149, 150» Hvis vår endelige skjebne er evig utslettelse, er det i virkeligheten ikke noe som betyr noe. Og hvis det også er slutten for våre storslagne, hypotetiske etterkommere millioner av år fra nå av, vil deres tilværelse også være uten mening. Ved sine tomme filosofier gjør evolusjonistene famlende forsøk på å dekke det medfødte behovet for troen på en Gud. De lager nye krykker som en erstatning for’ de religiøse krykkene som de har kastet fra seg. De nekter å se denne kjensgjerning i øynene: Uten Gud er det ikke noe håp.

Det bibelske håp

Hvilket håp gir på den annen side Gud? Han skapte jorden for at den skulle bestå for evig, for at den for evig skulle være et paradis, for at den for evig skulle være befolket av lydige mennesker. (Fork. 1: 4; Sal. 104: 5; Jes. 45: 18, EN) Menneskene lager ikke fine ur, flotte bygninger og vakre hager bare for å ødelegge dem. Det var heller ikke Jehova Guds hensikt da han skapte jorden og alt liv på den, at det hele skulle bli tilintetgjort. «Jeg har tenkt det,» sier han, «og lar det skje.» — Jes. 46: 11.

Hans omsorg for jorden blir vist ved det han har sagt om dem som nå forurenser den, nemlig at han vil «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åp. 11: 18» Guds rike med Kristus Jesus som konge vil innføre de forhold som blir beskrevet i Åpenbaringen 21: 3, 4: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem . . . Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»

Det «håp» utviklingslæren gir, er ikke noe håp. Det er evig utslettelse. Det håp Bibelen gir, er håpet om en lys framtid — evig liv på en paradisisk jord. Enhver må selv treffe et valg. Før du treffer ditt valg, bør du sørge for å være godt informert.