Hva er i samsvar med kjensgjerningene?

LES OG DØM SELV

ETTER HVERT SOM KUNNSKAPEN ØKER, TAPER UTVIKLINGSLÆREN TERRENG

DA DE gamle egyptere så at skarabéene eller gjødselbillene plutselig dukket opp av jorden, trodde de at disse billene hadde oppstått av seg selv. Men hunnbillene hadde lagt egg i gjødselkuler og gravd dem ned, og senere kom avkommet fram. Uravl? I det femte århundre før Kristus lærte de greske filosofene Anaxagoras og Empedokles om uravl, og Aristoteles, som levde et århundre senere, trodde at mark og snegler oppstod i stoff som hadde gått i forråtnelse. Så sent som i det 17. århundre lærte vitenskapsmennene Francis Bacon og William Harvey om uravl.

Etter hvert som kunnskapen økte, ble alt dette forandret. Redi, som også levde i det 17. århundre, viste at det ikke kom mark i kjøtt før etter at fluer hadde lagt egg i det. Da bakteriene ble oppdaget, ble disse trukket fram som eksempler på uravl, men 100 år senere stakk Spallanzani hull på den ballongen. I det neste århundre slo Pasteur fast at «liv kommer bare fra liv». Dette er nå et aksiom, en selvinnlysende grunnsetning. Til og med Darwin godtok dette. I slutten av sin bok Arternes oprindelse (oversatt av Ingebreth Suleng) sier han at «livet med dets forskjellige krefter av skaperen fra begynnelsen av er innblest i noen få former, kanskje i en enkelt».

Skapelseslæren er i samsvar med den kjensgjerning at «liv kommer bare fra liv». Om Jehova Gud står det: «Hos deg er livets kilde.» — Sal. 36: 10.

Fossilene vitner også om en skapelse. Simpson skriver i boken The Meaning of Evolution: «De eldste kambriske bergarter, som er omkring 500 millioner år gamle, er fulle av fossiler. På et eller annet sted på jorden finnes det også rikelig med fossile avleiringer fra nesten alle epoker etter den eldste kambriske tid. Men i bergarter som er eldre enn de kambriske, og som representerer lange tidsepoker på halvannen milliard år, er fossilene vanligvis sjeldne og som oftest tvilsomme og omstridt.» Denne plutselige tilsynekomst av så mange fossiler av alle større grupper eller stammer, bortsett fra virveldyrene, kalte Simpson «dette store mysterium i livets historie». — Sidene 16—19.

Professor Romer ved Harvard universitet siterte Darwins kommentar til dette mysteriet: «Jeg kan ikke gi noe tilfredsstillende svar på det» — og tilføyde så: «Og det kan ikke vi heller.» Det er viktig å merke seg hva han så sier: «Det er rimelig grunn til å si at det generelle bildet er i samsvar med tanken om direkte skapelse i begynnelsen av de kambriske perioder.» I betraktning av at det finnes så rikelig med fossiler fra de kambriske perioder, kan vi imidlertid spørre om disse fossilene viser begynnelsen til vertebratene eller virveldyrene. Svaret er nei. Goldschmidt, som er professor i zoologi, sier i boken The Material Basis of Evolution: «Kjensgjerningene gir ikke noen opplysninger om begynnelsen til de egentlige arter, for ikke å snakke om de høyere klasser.» (Side 165) Blant eksperter på området i dag er dette alminnelig anerkjent.

Det er interessant å merke seg at evolusjonistene er klar over at fossilenes vitnesbyrd peker mer i retning av en skapelse enn av en utvikling, selv om de på det kraftigste forkaster tanken om en skapelse. Det var flere som anerkjente dette allerede for en god del år siden: «Jo mer en studerer paleontologi, desto sikrere blir en på at utviklingslæren bygger på tro alene — nøyaktig den samme slags tro som det er nødvendig å ha når en står overfor religionens store mysterier. . . . Det eneste alternativet er læren om en direkte skapelse, som kan være sann, men som er fornuftstridig.» (L. T. More) «Utviklingslæren er godtatt av zoologene, ikke på grunn av at . . . det kan godtgjøres ved logiske, sammenhengende beviser at den er sann, men fordi den eneste andre mulighet, direkte skapelse, er absolutt utrolig.» (D. Watson) «Utviklingslæren er ubevist og ubeviselig. Vi tror på den bare fordi den eneste andre mulighet er en spesiell skapelse, og den er utenkelig.» — Sir Arthur Keith.

I dag er det fremdeles noen som ser at skapelseslæren er i samsvar med kjensgjerningene. J. H. Corner, en evolusjonist og botanist som er knyttet til Cambridge universitet, sa: «Jeg mener fremdeles at for den som er fordomsfri, taler de fossiler som finnes av planter, til fordel for direkte skapelse.» (Contemporary Botanical Thought, 1961, side 97) Professor Lipson sa motstrebende: «Vi må gå lenger og innrømme at den eneste antagelige forklaringen er en skapelse.» (Physics Bulletin for mai 1980)

Det fossile vitnesbyrd støtter ikke utviklingslæren. Skapelseslæren derimot er i samsvar med kjensgjerningene.

Heller ikke mutasjoner taler til fordel for utviklingslæren. Mutasjoner er forandringer i arvestoffet og produserer nye, arvelige egenskaper i organismen. De aller fleste av de små mutasjonene er skadelige. De store er forkrøplende eller dødbringende. Mutasjoner antas å bidra til degenereringen av organismene og er ansvarlige for mange sykdommer og misdannelser. Ikke desto mindre setter evolusjonistene sitt håp til dem i forbindelse med en utvikling. Det har imidlertid vist seg at de ikke er i stand til å frembringe nye slag. Evolusjonisten Bengelsdorf sa: «Mutasjoner, som innbefatter baseforandringer i genene, kan være årsak til ulikheter mellom to mennesker . . . Men de kan av forskjellige grunner ikke forklare en generell utvikling — hvorfor det finnes fisker, krypdyr, fugler og pattedyr.»

De som tror på en skapelse, har alltid erkjent at det er mulighet for variasjoner innenfor de slag som omtales i 1. Mosebok, kapittel 1, en grad av forandringer som blir bekreftet av tidsskriftet Science for 21. november 1980: «Artene har virkelig evne til å gjennomgå mindre forandringer fysisk sett og hva andre egenskaper angår, men dette er begrenset, og i det lange løp, sett i et større perspektiv, gjenspeiler det seg i en svak pendling fram og tilbake.» Dette er blitt bekreftet ved forsøk. Arvelighetsforskerne har nemlig fremkalt en mengde mutasjoner hos skapninger som formerer seg hurtig. I den forbindelse er det interessant å merke seg denne uttalelsen: «Etter 40 år med forsøk på å manipulere med utviklingen av bananfluene, som blir til flere generasjoner i løpet av noen dager, er mange bisarre forandringer blitt iakttatt, men bananfluene forblir alltid bananfluer.»

Ifølge evolusjonistene viser fossilene at noen arter har formert seg i millioner av år. Mutasjoner, både slike som er blitt observert, og slike som er blitt fremkalt ved forsøk, viser at artene ikke blir forandret. Det 1. Mosebok 1: 12, 21, 24 sier om at livsformene skulle formere seg «etter sitt slag», er i samsvar med de vitenskapelige kjensgjerninger.

La oss så til slutt ta for oss den største kløften av alle. Det er en kolossal kløft mellom mennesket og det dyr evolusjonistene betrakter som dets nærmeste slektning. «Selv den forholdsvis nyere historie,» sier Dobzhansky, «er full av usikkerhetsmomenter; autoritetene er ofte dypt uenige, både når det gjelder de grunnleggende spørsmål, og når det gjelder detaljene.» (Mankind Evolving, side 168) Antropologene kommer med begeistrede påstander om de funn de har gjort i form av biter av knokler og tenner, for så å forkaste dem som manglende mellomledd når de finner andre, lignende levninger, og opphøye dem til det manglende mellomledd mellom apene og mennesket — mens de krangler med andre evolusjonister som hevder at deres funn utgjør det virkelige mellomledd.

Menneskenes språk, logiske sans, kreative tenkning, musikk og kunst, bevissthet om fortid, nåtid og framtid, behov for å utrette noe og finne en mening med livet og dets evne til å legge slike egenskaper som rettferdighet, godhet, medfølelse og kjærlighet for dagen — alt dette er gaver som gjør at mennesket står langt over noe dyr. Dette kan ikke forklares med at det har funnet sted en utvikling, men skyldes det forhold at mennesket er skapt ’i Gud bilde, som et avbilde av ham’. (1. Mos. 1: 26, 27) Enda en gang viser det seg at det er skapelseslæren som er i samsvar med kjensgjerningene.

Det kan i denne forbindelse nevnes at det er mange modernistiske, religiøse mennesker som godtar utviklingslæren ved å si at Gud skapte mennesket, men gjorde bruk av en utvikling da han gjorde det. Beretningen i 1. Mosebok gir imidlertid ikke rom for en slik oppfatning. Det står ikke der at Skaperen lot mennesket utvikle seg fra et eller annet dyr, men vi leser at «Herren Gud formet mannen av jord fra marken». — 1. Mos. 2: 7.

Livets opprinnelse vitner om skapelse! Fossilene vitner om skapelse! Mutasjonene vitner om skapelse! Kløften mellom mennesket og det dyret som står det nærmest, vitner om skapelse! Det er skapelseslæren, ikke utviklingslæren, som er i samsvar med de vitenskapelige kjensgjerninger!

[Uthevet tekst på side 24]

«For den som er fordomsfri, taler de fossiler som finnes av planter, til fordel for direkte skapelse»

[Ramme på side 23]

LENGDEN AV SKAPELSESDAGENE

Evolusjonistene, som innhyller sin teori i mystikk ved å tale om milliarder av år, har ofte gjort narr av Bibelens seks skapelsesdager. Men det er interessant å merke seg at Bibelen selv viser at disse dagene ikke var perioder på 24 timer. Det hebraiske ordet yohm, som er oversatt med «dag» i 1. Mosebok, kapitlene 1 og 2, har mange forskjellige betydninger, slik det fremgår av det som blir trukket fram her:

1. Den perioden da det er lyst, dagslys. —  Ordsp. 4: 18.

2. Den periode på 24 timer som utgjør et døgn. — 1. Mos. 7: 17.

3. En tidsperiode kjennetegnet av visse begivenheter, slik det fremgår av definisjonen i William Wilsons Old Testament Word Studies: «En dag; ordet står ofte for tid i sin alminnelighet eller for en lang tid, en hel periode som blir tatt i betraktning . . . Dag står også for en bestemt årstid eller periode da det skjer noe ekstraordinært.» — Side 109.

Eksempler fra Bibelen på nummer 3:

«Dag» kan innbefatte sommer og vinter, årstidenes gang. — Sak. 14: 8.

En bestemt «dag» som senere viser seg å være mange dager. — Esek. 38: 14, 16, GN.

Tusen år blir sammenlignet med en dag og også med en nattevakt på fire timer: «Tusen år er i dine øyne som dagen i går . . . eller som en nattevakt.» — Sal. 90: 4; se også 2. Peter 3: 8, 10.

«Frelsens dag» spenner over flere tusen år. — Jes. 49: 8.

«Dommens dag» omfatter en lang tid. — Matt. 10: 15; 11: 22—24.

Skapelsesdagene:

Hvordan vet vi at skapelsesdagene i 1. Mosebok ikke er dager på 24 timer? Fordi alle disse seks dagene blir omtalt som én dag i 1. Mosebok 2: 4 (NW): «Dette er himmelens og jordens historie på den tid [seks dager] da de ble skapt, på den dag [én dag] da Jehova Gud gjorde jord og himmel.» Det er også verdt å merke seg at Bibelen viser at den sjuende dag i skapelsesuken, som var Jehovas hviledag eller sabbat, da han avholdt seg fra å skape hva jorden angår, ennå ikke er forbi. — Hebr. 4: 3—11.

De seks skapelsesdagene avmerket perioder da et bestemt arbeid ble fullført. Det hebraiske ordet yohm, som er blitt oversatt med «dag», kan med rette brukes om slike lange perioder. — Se Aid to Bible Understanding, side 1427, utgitt av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap.