Hva er egentlig utviklingslæren?

EN RELIGIØS «TRO»? EN FILOSOFI?

UTVIKLINGSLÆREN «BLIR OGSÅ DRATT I TVIL AV AKTEDE VITENSKAPSMENN»

’DE SOM ikke tror på den, er uopplyst, ufornuftige, uansvarlige, inkompetente, uvitende, dogmatiske, i trelldom under gamle illusjoner og fordommer.’ Slik beskriver fremtredende evolusjonister dem som ikke godtar at det har funnet sted en utvikling. Men et rolig, logisk, vitenskapelig resonnement, som blir støttet av kjensgjerninger som er framkommet ved iakttagelser og forsøk, trenger ikke å ty til et slikt ubehøvlet språk.

Den holdning evolusjonistene inntar, minner mer om det som kjennetegner religiøse dogmatikere. Da overprestene og fariseerne så at folket tok imot Jesus, sendte de sine menn for å arrestere ham, men dette ’ble resultatet: «Vaktene kom nå tilbake til overprestene og fariseerne. ’Hvorfor har dere ikke ført ham hit?’ spurte de. De svarte: ’Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen.’ ’Er dere også ført vill?’ sa fariseerne. ’Har kanskje noen av rådsherrene trodd på ham? Eller noen av fariseerne? Men denne hopen som ikke kjenner loven — forbannet er den!’» — Joh. 7: 32, 45—49.

Det de sa, var ikke riktig, for kjensgjerningene viser at mange av rådsherrene likte det Jesus forkynte. Til og med noen av prestene ble hans etterfølgere. (Joh. 12: 42; Apg. 6: 7; 15: 5) Fariseerne, som var ute av stand til å imøtegå Jesus, tydde som gruppe betraktet til autoritetstyranni. Evolusjonistene i vår tid benytter den samme fremgangsmåten: ’Hva vet folk i sin alminnelighet, uopplyst som de er? Alle aktede vitenskapsmenn godtar utviklingslæren!’ Men det er ikke tilfelle. Som tidsskriftet Discover sa: «Nå blir denne teorien, som er blitt satt så høyt, ikke bare angrepet av fundamentalistiske kristne, men den blir også dratt i tvil av aktede vitenskapsmenn.» — Oktober 1980.

R. E. Gibson skrev i tidsskriftet Science at Galilei var «en pasjonert motstander av ethvert dogme som var basert på menneskelig autoritet». Det var hans intellektuelle integritet som gjorde at han fikk problemer med inkvisisjonen. Men en slik integritet, hevder Gibson, «er ikke på moten nå; vitenskapen, som nå er blitt mektig, har for tiden en tendens til å opptre omtrent på samme måte som kirken gjorde på Galileis tid». Hanskes vår tids vitenskap bedre med makt og prestisje enn den katolske kirke gjorde? Einstein bemerket en gang at vi ikke befinner oss så langt fra Galileis tid som vi skulle ønske å tro. — Science, 18. september 1964, sidene 1271—1276.

Robert Jastrow snakker om «vitenskapsmannens religiøse tro» og hans irritasjon når kjensgjerningene ikke svarer til det han tror på. J. N. W. Sullivan omtaler troen på uravl som «en trosartikkel», og T. H. Huxley omtalte den som «en filosofisk tro». Sullivan sa at de som tror at alt liv på jorden skyldes en utvikling, legger «en usedvanlig tro for dagen». Dr. J. R. Durant påpeker at «mange vitenskapsmenn faller for fristelsen til å bli dogmatiske og godtar nye idéer nesten med en misjonærs nidkjærhet . . . Når det gjelder utviklingslæren, ser det ut til at misjonærånden har vunnet innpass». Fysikeren H. S. Lipson sier at etter Darwins tid ble «utviklingslæren på en måte en vitenskapelig religion; praktisk talt alle vitenskapsmenn har godtatt den, og mange er villige til å ’tilpasse’ sine iakttagelser for å få dem til å passe med den».

At dette er tilfelle, fremgår av det som stod i tidsskriftet U.S. News & World Report (2. mars 1981), hvor det ble fortalt om en rekke skandaler ved vitenskapelige laboratorier. En forsker ved Yale universitet sa: «Dette er vitenskapens Watergate.» Artikkelen konkluderte: «’Det er sjokkerende,’ sier dr. Arnold Relman, som er redaktør av New England Journal of Medicine. ’Det rammer enda en avgud. Alle viser seg å ha leirføtter — til og med enkelte vitenskapsmenn som driver forskning.’» Simpson sier i boken The Meaning of Evolution at det hender at evolusjonister «kan bruke de samme fakta for å ’bevise’ diamentralt motstridende teorier», og hver enkelt «presser sin spesielle teori inn i de foreliggende fakta». (Sidene 137—139) Sullivan sier at vitenskapsmennene ikke «alltid forteller sannheten eller prøver å gjøre det, ikke engang når det gjelder deres egen vitenskap. Vi vet at de har løyet, men de løy ikke for å tjene vitenskapen, men som oftest på grunn av religiøse eller antireligiøse fordommer». — The Limitations of Science, sidene 173—175.

Den opprinnelige søken etter sannheten blir ofte glemt fordi hver enkelt er på utkikk etter tanker som kan støtte deres egen følelsesmessige overbevisning, enten det dreier seg om et vitenskapelig dogme eller en religiøs trosbekjennelse. Utviklingslæren er ikke den slags vitenskap som sender mennesker til månen eller løser den genetiske koden. Den minner mer om religion. Her finner vi prestlignende autoriteter som uttaler seg ex cathedra (med ufeilbarlig autoritet), sekterisk krangling, uforklarlige mysterier, tro på manglende mellomledd og manglende mutasjoner, et lekfolk som blindt følger sine ledere, fordreielse av kjensgjerningene for at de skal passe med trosbekjennelsen, og en fordømmelse av ikke-troende, som blir betegnet som dumme. Og hvilken gud er det evolusjonistene tilber? Den samme guden som ble tilbedt i gammel tid, da det ble dekket «bord for lykkeguden». — Jes. 65: 11, NW.

I H. C. Andersens berømte eventyr om keiserens nye klær var det et lite barn som måtte fortelle keiseren at han var naken. Utviklingslæren paraderer nå som om den er kledd i kjensgjerninger. Vi trenger barnlig ærlighet for å kunne fortelle den at den er naken, uten kjensgjerninger. Og vi trenger modige vitenskapsmenn i likhet med professor Lipson, som sa: «Vi må gå lenger og innrømme at den eneste antagelige forklaringen er en skapelse. Jeg vet at dette er et anatema [et bannlyst ord] for fysikerne, og det er det virkelig også for meg, men vi må ikke forkaste en teori som vi ikke liker, hvis kjensgjerninger som er blitt brakt for dagen ved forsøk, støtter den.»

Hvilke kjensgjerninger støtter så troen på en skapelse? Det blir behandlet i den neste artikkelen.

[Ramme på side 21]

DET «AUTORITETSTYRANNI» EVOLUSJONISTENE BENYTTER SEG AV

«Da han [Darwin] avsluttet den [sin løpebane], kunne man bare benekte evolusjonen hvis man kastet all fornuft over bord.» — Utviklingens gåte av Ruth Moore og Lifeʼs redaksjon, side 10.

«Hvorvidt vi skal tro på en utvikling, har ikke noe med personlig smak å gjøre. Bevisene for at det har funnet sted en utvikling, er overveldende.» Evolution, Genetics, and Man, side 319, Dobzhansky.

«Dens viktige sannhet er nå overalt godtatt av vitenskapsmenn som er kompetente til å avgjøre dette.» — Nature and Manʼs Fate, side 5, Hardin.

«At livets stamtre er blitt til ved en utviklingsprosess, blir nå anerkjent overalt av alle pålitelige vitenskapsmenn.» — A Guide to Earth History, side 82, Carrington.

«Ingen opplyste mennesker i vår tid benekter at mennesket har nådd det trinn det står på, ved en langsom prosess, og at det nedstammer fra fiskenes og froskenes verden.» — Tidsskriftet Life, 26. august 1966, Ardey.

«Det er blitt nærmest selvinnlysende, og enhver som er noenlunde fri for gamle illusjoner og fordommer, forlanger ikke ytterligere beviser.» — The Meaning of Evolution, side 338, Simpson.

«Det finnes ingen konkurrerende hypotese, bortsett fra den gammeldagse og fullstendig motbeviste hypotesen om en direkte skapelse, som nå bare støttes av slike som er uvitende, dogmatiske og forutinntatt.» — Outlines of General Zoology, side 470, Newman.