Forstår du betydningen av det du ser?
«PENGER må til! Fortjen dem, om du kan, på ærlig måte, hvis ikke, ved uærlig spill.» Ifølge den berømte romerske dikteren Horats var dette det råd enkelte ville gi sin neste. Ordene er mer aktuelle enn noen gang og beskriver den innstilling svært mange overalt i verden legger for dagen.
Er du ikke enig i at enkelte vil gjøre omtrent hva som helst for å skaffe seg penger? Noen av den senere tids hendelser illustrerer dette godt. «Kjærlighet til penger» kan få folk til å gjøre mye galt:
LØGN OG BEDRAG.
«En rekke lærere ved skoler i Nordrhein-Westfalen [i Vest-Tyskland] kommer om kort tid sannsynligvis til å bli bedt om å forsvare seg mot bedragerianklager . . . De har i årevis samlet opp betydelige summer for overtidsarbeid som ikke er blitt utført . . . også for arbeid utført på dager som aldri har eksistert, for eksempel den 30. februar eller den 31. juni . . . for arbeid utført mens de i virkeligheten var sykmeldt.» — Frankenpost, 11. juni 1979.
BESTIKKELSER.
«Presidenten for [det italienske] fotballaget Milan, som vant det italienske mesterskapet, og 13 spillere fra ulike lag ble arrestert anklaget for å ha tatt imot bestikkelser for å fikse kamper . . . Anklagen gikk ut på at idrettsmennene hadde tatt imot betaling på opptil 72 000 kroner hver for å tape kamper.» — Time, 7. april 1980.
UTNYTTELSE AV ANDRE.
«Kubanske amerikanere fra Ohio, California og New York med slektninger på Cuba samlet seg i Key West bare for å oppdage at de tusener av dollar de hadde med i kontanter, ikke var nok til å dekke de urimelige prisene. Skippere forlangte 1000 dollar [6000 kroner] eller mer for å frakte én flyktning over til fastlandet; det kostet opptil 50 000 dollar å leie en rekebåt.» — Time, 12. mai 1980.
HÆRVERK.
I USA er «tallet på påsatte branner nå kommet opp i over 100 000 om året, en økning på 400 prosent siden 1967 . . . Anslagsvis 40 prosent av brannene i landet blir påsatt av økonomiske grunner». — Time, 31. oktober 1977.
TYVERI.
«Foreldre, venner, naboer og bekjente betraktet alle fem som ’høflige, intelligente og tjenstvillige unge . . . . Men fire av dem har nå vært ettersøkt i flere dager, ikke bare av hele den vesttyske politistyrken, men også av Interpol. Årsaken: De er mistenkt for å ha begått fem væpnede ran i supermarkeder . . . og fått med seg sjekker og kontanter til en verdi av 2,4 millioner D-mark [seks millioner kroner] Motivet . . . var ifølge politiet ren og skjær griskhet.» — Wiesbadener Kurier, 19./20. juli 1980.
KIDNAPPING.
«Allerede i 1950-årene skrev kriminologen og penologen Ernst Seelig i sin Lehrbuch der Kriminologie: ’Kidnapping — bortførelse i den hensikt å få løsepenger — er en nokså utbredt gangstermetode som det i USA nærmest har gått sport i, noe som en knapt kan fatte her i Europa.’ Men innen 1958 hadde denne forbrytelsen med det fremmede navnet ’kidnapping’ gjort sin debut i Vest-Tyskland . . . I de fem årene siden supermarkedmillionæren Theo Albrecht ble bortført [1971], har det vært 15 tilfelle av kidnapping i Forbundsrepublikken, deriblant seks bare i 1976. Forbryterne forlangte til sammen 40 412 000 D-mark [godt og vel 100 millioner kroner] i løsepenger.» — Stern, 6. januar 1977.
MORD.
«Etter tre dagers rådslagning har en jury i Krems i Niederösterreich funnet [en 31 år gammel mann] skyldig i å ha kvalt sin kone og sin svigermor . . . Statsadvokaten hevdet at den anklagede kvalte kvinnene med kaldt blod på grunn av griskhet. Han regnet nemlig med å arve dem etter dobbeltmordet.» — Frankfurter Allgemeine Zeitung, 27. juni 1980.
Er dette eksepsjonelle tilfelle? Du kan sikkert finne lignende eksempler i den avisen du leser.
En økning — hvorfor?
Griskheten har vært utbredt i lang tid. Den romerske dikterens ord viser det. Men i vår tid har den antatt nye dimensjoner. Aldri før har en generasjon hatt så rikelig med materielle eiendeler og andre ting som gjør livet komfortabelt. Aldri før har det i den grad som nå lykkes reklamen å overbevise folk om at alt dette er ting de «absolutt må ha» for å være lykkelige. Penger, som en nødvendigvis må ha for å kunne kjøpe ting, er i stadig større utstrekning blitt en målesnor for lykke.
Det er naturligvis ikke slik at alle som arbeider bare for å tjene penger, er ’pengekjære’. (Se 1. Timoteus 3: 2, 3.) Men mange er det. Noen elsker penger på grunn av det de kan få for dem, deriblant, håper de, lykke. Men andres kjærlighet til penger er om mulig enda mer brennende. Ja, i boken The Paper Economy blir det hevdet at «de fleste av oss . . . elsker pengene. . . . De er ikke et middel for oss til å nå et mål, de er vår lidenskap». Dette bidrar kanskje til å forklare hvorfor vinningsforbrytelsene fortsetter å øke, hvorfor fjernsynsprogrammer hvor store premier gis bort, er så populære, og hvorfor folk stadig bruker enorme summer på lotterier og andre former for hasardspill, trass i inflasjon og arbeidsledighet.
Bibelen har forutsagt at folk «i de siste dager» skulle være «glade i penger» eller, som det lyder i bokstavelig oversettelse fra den greske tekst, «glade i sølv». (2. Tim. 3: 1, 2) Men hvis vi skal kunne overleve de «siste dager» for det nåværende onde samfunn, må vi være glad i noe annet enn sølv. Ordspråkene 3: 13—18 forklarer: «Lykkelig er den som finner visdom, det menneske som vinner god innsikt. Det er bedre å skaffe seg visdom enn sølv, den vinning den gir, er større enn gull. . . . For alle som griper den, er den et livstre.»
Hvis du holder øyne og ører åpne, vil du hver dag kunne merke at ’kjærligheten til penger’ er større enn noen gang. (Se 1. Timoteus 6: 9, 10.) Tilegn deg samtidig guddommelig visdom og innsikt ved å studere Bibelen, så vil du snart se hva de faktiske forhold betyr: at et overdrevent materialistisk, ’pengekjært’ samfunn befinner seg i sine «siste dager» og om kort tid vil bli erstattet av Guds nye ordning. Der vil kjærligheten til Gud og nestekjærligheten for bestandig komme til å råde i stedet for ’kjærligheten til penger’.
[Bilde på side 25]
KJÆRLIGHET TIL PENGER . . . . . . ET TEGN PÅ DE «SISTE DAGER»