Revolusjonen i trykkeriene fortsetter i 80-årene
FÅ OPPFINNELSER har betydd så mye for historien som Johann Gutenbergs trykkpresse. Gutenberg utviklet metoden med å trykke ved hjelp av løse typer omkring 1450.
Det trykte ord bidrog til at Martin Luther ikke bare ble en enslig kritiker av den katolske kirke, men reformasjonens leder. Boktrykkerkunsten bidrog også til utviklingen av de moderne språk i Europa, noe som utgjorde en inspirasjon for nasjonale bevegelser i de følgende århundrer.
Er den revolusjon som Gutenberg satte i gang, over? På ingen måte! Som én autoritet uttrykker det: «I tiårene etter den annen verdenskrig er det blitt foretatt flere forandringer innen trykkeribransjen enn i de 500 årene som hadde gått etter at Gutenberg gjorde sin oppfinnelse.» — The Encyclopedia Americana, 1977, bind 22, side 604.
Har du lyst til å få vite litt mer om disse forandringene?
Boktrykkets begrensninger
Gutenbergs første presse, sannsynligvis en ombygd oste- eller vinpresse, var basert på det prinsipp at opphøyde bokstaver kan bli innsatt med farge og trykt mot papir, så de opphøyde bokstavene avsetter trykkfarge på papiret. Denne trykkteknikken, som kalles boktrykk, har vært den dominerende trykkteknikk i hele verden i over 500 år.
Gutenbergs presse ble selvsagt sterkt forbedret. Til å begynne med var det vanlig å trykke ett ark om gangen, men moderne rotasjonspresser bruker buede plater montert på roterende sylindrer. Fordi sylindrene roterer, trykker de på en lang papirbane som blir dratt av dem. (Se illustrasjonen.) Mens Gutenberg kunne trykke bare mellom 300 og 500 ark om dagen, kan moderne rotasjonspresser for boktrykk spy ut 60 000 trykk pr. time, og da lages mange sider ved hvert trykk!
Men boktrykk har sine begrensninger. De buede platene fremstilles vanligvis av smeltet bly og er svært tunge. Det er en grense for mengden av små detaljer disse blyplatene kan gjengi. Fremstillingen av platene er en komplisert oppgave som krever kostbart stereotypisk utstyr og faglærte arbeidere med lang erfaring. Når platene til slutt blir plassert på pressen, må en bruke mye tid på det omhyggelige arbeid som kalles tilretting, før produksjonen kan begynne.
Men inntil nokså nylig var boktrykk den beste metoden til trykking av store opplag av høy kvalitet til lav pris. Så sent som i 1960 ble nesten alle aviser trykt ved hjelp av boktrykk. Da begynte noe oppsiktsvekkende å skje.
Offset-revolusjonen
Da begynte en eksplosiv økning i bruken av en trykkteknikk som er basert på et annet prinsipp enn Gutenbergs trykkteknikk, nemlig offset, en flattrykkmetode som er utviklet fra litografiet. Som det stod å lese i industribladet Graphic Arts Monthly: «I 1929 . . . var litografi den ’raske og skitne’ metoden som du brukte hvis du ikke hadde behov for den høye kvaliteten som du kunne få ved hjelp av boktrykk.» Men etter den annen verdenskrig drog trykkmetoden offset nytte av en jevn strøm av teknologiske gjennombrudd, mens boktrykkmetoden forandret seg lite. Hva førte dette til? Offset ble en ansett og konkurransedyktig metode.
I dag skal du lete lenge etter et blad som er trykt fullstendig ved hjelp av boktrykk. Hele 70 prosent av Amerikas aviser trykkes ved hjelp av offset. Her i landet trykkes hele 144 av 161 aviser ved hjelp av offset, det vil si 90 prosent. Hvorfor ble offset plutselig så attraktivt?
Kameraer og datamaskiner
De fleste boktrykkplater er tykke og tunge og støpes i matriser. Offsetplater derimot er tynne og lette og fremstilles ved en fotografisk prosess. Både kameraene og offsetplatene er blitt bedre i de senere år.
Omkring 1950 begynte noen trykkere å interessere seg for offset. En stor fordel de så i denne metoden, hadde med fotografier å gjøre. De fleste som trykker ved hjelp av boktrykk, må sørge for å få spesielle klisjéanstalter til å fremstille autotypiklisjéer av bildene. Men ved å gjøre bruk av offsetplater kan til og med et lite trykkeri overføre fotografier til trykkplaten selv sammen med resten av trykkplaten. Dette betyr at trykkeriet sparer tid og penger, og at det selv kontrollerer kvaliteten. Dette var av betydning, for konkurransen fra fjernsynet begynte å gjøre bilder mer betydningsfulle for trykkerne.
Siden det var lettere for en ny avis å installere kameraer enn tungt utstyr for fremstilling av klisjéer i bly og linjestøpemaskiner, var det ikke overraskende da mindre aviser begynte å ta i bruk offset i 1960-årene. Disse avisene begynte å «stjele» lesere og lokale annonsører fra de store avisene i byene. Offsetmetoden gjennomgikk jevnt og trutt forbedringer, og offsetplatene kunne lages raskt av arbeidere uten lang fagutdannelse.
Det var vanskeligere for de store avisene å legge om. En stor del av personalet ville måtte omskoleres for å kunne passe nye maskiner. Dessuten hadde de store avisene allerede sine linjestøpemaskiner, sitt utstyr for fremstilling av blyplater og sine kostbare presser. Siden blyplater kan smeltes om og brukes om igjen og om igjen, så det en tid ut til at boktrykk var en mer økonomisk trykkmetode når en stadig forandrer trykkplatene.
Likevel måtte de store avisene gjøre noe. Kostnadene deres økte raskt. Omkring 1970 befant de fleste lesere i USA seg i forstedene, og distribusjonskostnadene ble stadig høyere. De store avisene måtte skjære ned på arbeidsomkostningene for å kunne trykke raskere. De måtte også opprette regionale redaksjoner, slik at deres annonser ville bli mer effektive. Hva var løsningen? Datamaskiner!
I 1970-årene gikk store aviser i byene over til å bruke datamaskiner. De tok datamaskiner i bruk innen distribusjonen og når det gjaldt regnskap og satsproduksjon. Denne omleggingen foregikk så raskt at mediaeksperten Anthony Smith sa: «Avisindustrien er på en måte en due som er sendt ut fra maskinsamfunnets ark for å undersøke datamaskinlandet. Den er den første av de tradisjonelle, større industrier som har påbegynt prosessen med å gå over til metoder som er basert på datamaskinteknikk.»
Bly mister sin betydning
Det er ikke noen enkel sak å kombinere datamaskinstyrt setting med boktrykk. Datastyrt filmsats lages etter fotografiske prinsipper som passer ideelt til å produsere trykkplater og trykke etter offsetmetoden. Det betyr at de fleste trykkerier som allerede har gått over til fotosats, erstatter sine boktrykkpresser med offsetpresser så snart det er praktisk gjennomførlig og økonomisk for dem å gjøre dette.
Alt dette berører dem som leverer utstyr til trykkeribransjen. Ved begynnelsen av 1970-årene ble det klart at bly etter hvert hadde mistet det meste av sin betydning. Det ble vanskeligere å få tak i reservedeler og andre nødvendige artikler til skriftstøpemaskiner og trykking ved hjelp av boktrykk. Det ble knapphet på messingmatriser til linjestøpemaskiner og asbestpapplater til fremstilling av trykkplater, for leverandørene sluttet å lage dette.
«Å eie et firma som driver med trykking ved hjelp av boktrykk, er som å eie en radio som har radiorør som komponenter,» sa en innkjøpssjef for et stort trykkerifirma. «Radioen virker fortsatt bra, men det er vanskeligere å få tak i slike rør i dag. Boktrykkpressene våre er fortsatt i bruk, men det er vanskeligere å få tak i de delene vi trenger.» Dette øver et press på alle i trykkeribransjen.
Selskapet Vakttårnet tilpasser seg
Et av de større trykkerier som produserer bibler og kristen litteratur, er Selskapet Vakttårnet. Bare i fjor produserte Vakttårnets hovedtrykkeri, trykkeriet i Brooklyn i New York, over 27 millioner innbundne bøker og dessuten 2,5 millioner bibler på en rekke språk. Trykkeriet i Brooklyn og et trykkeri i tilknytning til det i Wallkill i staten New York trykte over 201 millioner blad av samme type som det du nå leser. Det bladet du nå holder i hånden, er trykt i Selskapet Vakttårnets trykkeri i Arboga i Sverige, hvor en har foretatt mange tekniske forbedringer i den senere tid. Dessuten trykker Selskapet Vakttårnet blad og bøker i en rekke andre land jorden over.
I mange år hadde rotasjonspresseavdelingen i Vakttårnets trykkeri i Brooklyn bare utstyr for boktrykk. Men offsetmaskiner som trykker på separate papirark, var blitt brukt siden 1959. Mot slutten av 1970-årene innså en behovet for å gå over til fotosats og anskaffe rulloffsetmaskiner, det vil si rotasjonspresser for trykking på sammenhengende papir fra store ruller. To hurtiggående offsetrotasjonspresser av merket Harris ble installert i 1978. Villige arbeidere stilte seg med glede til rådighet og lærte seg raskt å betjene dem. Dette førte til at den fargerike boken Min bok med fortellinger fra Bibelen ble produsert det året. På mindre enn tre år er denne svært populære boken blitt oversatt til over 35 språk og trykt i et opplag på omkring 15 millioner!
Fordi de nye pressene trykker på to baner samtidig, kan de produsere godt og vel to ganger så mange trykk pr. time som Vakttårnets trykkpresser som er konstruert for boktrykk. En av de nye offsetmaskinene er allerede utstyrt for å trykke i fire farger, og den andre maskinen vil bli utstyrt slik at den kan trykke i fire farger «så snart vi får anledning til å stanse den for å foreta de nødvendige justeringer», som en tilsynsmann i trykkeriet uttrykker det. Etterspørselen etter blad og Min bok med fortellinger fra Bibelen, som for tiden trykkes i tre farger, gjør at trykkpressen nå går kontinuerlig.
Siden 1977 har Selskapet Vakttårnet utrangert 13 boktrykkpresser, som var mellom 21 og 55 år gamle, for å få plass til nye offsetmaskiner. Det finnes ingen som ønsker å kjøpe disse gammeldagse pressene, men de har gjort god nytte for seg hos Selskapet. De resterende boktrykkpressene kan ikke skiftes ut med én gang, for nye offsetmaskiner er kostbare, og Selskapet Vakttårnet er en ikke-kommersiell organisasjon, en organisasjon med almennyttige formål, som finansieres av frivillige bidrag.
Vakttårnets bruk av offset i framtiden
Men en gradvis overgang til offset er påbegynt. Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer i Canada, Finland, Japan, Storbritannia og Vest-Tyskland er i skrivende stund i ferd med å installere nye 4-fargeoffsetmaskiner. Trykkpressen i Japan har allerede trykt mer enn en million innbundne bøker. Sør-Afrika har en 2-fargeoffsetmaskin som trykker blad på lokale språk. En tredje rulloffsetmaskin (med mulighet til å trykke i fire farger) ble satt i funksjon i trykkeriet i Brooklyn i november 1980. Disse tre offsetmaskinene kan trykke like mye som omkring ni av de boktrykkmaskinene de erstatter. I tillegg til at offsetmaskinene har en høyere produksjonskapasitet når de trykker, sparer en også mye tid i forbindelse med klargjøringen av offsetmaskinene for nye trykkningsoperasjoner. Hvordan? Den langsommelige tilrettingsprosessen som er nødvendig i forbindelse med boktrykk, og som av og til tar en eller to dager, reduseres til noen få minutter når en trykker ved hjelp av offset. Mange timer som blir brukt på å skjære av stykker med papir, kan bli brukt i produksjon.
En fjerde rulloffsetmaskin, som i skrivende stund installeres og utprøves i Brooklyn, «er svært spesiell» ifølge en tilsynsmann i trykkeriet. På hvilken måte er den det? «Dette er en bibelpresse. Den kommer til å trykke bibler på fire papirbaner samtidig, mens de andre offsetmaskinene våre trykker på bare to baner.» Ved hvert trykk fra den nye pressen vil det bli trykt 128 sider av Bibelen, i stedet for 64 sider, slik det blir gjort nå. Siden antall bibler som ble trykt i Brooklyn i fjor, var dobbelt så høyt som året før, er det opplagt at vi trenger denne nye offsetmaskinen med høy produksjonskapasitet til trykking av bibler. Siden 1970 er det blitt trykt over 24 millioner bibler på 13 språk i dette trykkeriet i Brooklyn. Det er flere bibler enn det antall bibler Selskapet Vakttårnet produserte i de foregående 40 år! Vi håper at den nye pressen vil overta den produksjon som seks av de nåværende bibelpressene forestår. Den nye pressen skulle også øke tempoet i bokbinderiet, for den kommer til å trykke Bibelen på færre, men større ark, ark som blir samlet og sydd sammen der.
Villige arbeidere
Et av de mest bemerkelsesverdige trekkene ved Vakttårnets trykkerier er arbeidsstokken. Mens de som leder arbeidet, har vært i trykkeribransjen i flere tiår, er arbeiderne for det meste unge menn som villig stiller seg til tjeneste, men som i de fleste tilfelle blir bare noen få år.
En tilsynsmann i trykkeriet sa: «Det tar fem år å lære å betjene en offsetmaskin ordentlig. Når du tar i betraktning den mangel på erfaring med slike presser vi har, er det forbausende hva vi klarer å få til. Likevel skulle vi gjerne forbedre kvaliteten av det vi trykker. Derfor har vi et stort behov for arbeidere som er villige til å lære seg denne jobben og fortsette i den.»
Vakttårnets trykkeri har i likhet med andre større trykkerier innsett behovet for å gå over til datastyrt fotosetting. Dette gir et selskap som er opptatt med et bibelsk undervisningsarbeid på mange språk, spesielle utfordringer. Den måten disse utfordringene møtes på, er en fascinerende historie i seg selv. Denne vil du kunne lese i et senere nummer av Våkn opp!
[Bilde på side 17]
(Se den trykte publikasjonen)
Boktrykk
Rull med ubrukt papir
Trykkfarge
1 Fargevalser setter de opphøyde delene av trykkformen (platesylinderen) inn med farge
Platesylinder
2 De opphøyde partiene av platesylinderen avsetter trykkfarge på den ene siden av papiret ved at disse partiene presses mot papiret (omtrent som når du skriver på maskin)
Trykksylinder
3 Boktrykk er en form for høytrykk. Navnet «høytrykk» skriver seg fra at det er de opphøyde partiene av trykkformen som presses direkte mot papiret
Papir trykt på den ene siden
[Bilde på side 18]
(Se den trykte publikasjonen)
Offset
Vann
1 Fuktevalser fukter platen. De trykkgivende partier forblir tørre
Platesylinder
2 Fargevalser overfører trykkfarge til de tørre partiene
3 Trykkfarge overføres fra trykkplaten til gummiduken
Gummiduksylinder
Rull med ubrukt papir
4 Trykkfarge avsettes på papiret
Papir trykt på begge sider
5 Den samme prosessen foregår på undersiden av papiret, slik et begge sider av papiret trykkes samtidig
6 Offset er en form for plantrykk. Dette navnet skriver seg fra at både de trykkgivende og de ikke-trykkgivende partier befinner seg i samme plan. Navnet «offset» skriver seg fra at trykkfargen først overføres fra de trykkgivende partier til gummiduksylinderen og deretter smitter av (engelsk: offset) på papiret