Hva kan du stille opp mot inflasjonen?
DET er lite du personlig kan gjøre for å stanse den verdensomfattende inflasjonen. Du kan ikke øve noen innflytelse på myndighetenes budsjett, andres stigende gjeld eller nasjonenes økonomiske politikk. Men du kan gjøre noe for å klare det økonomiske presset.
For det første: Hvis du bor i et høyt utviklet land, kan det bety at du må belage deg på å senke levestandarden. Det kan med andre ord bety at du må klare deg uten visse ting som du etter hvert har begynt å ta for gitt, men som majoriteten i de fattige land aldri har hatt. Selv om disse utsiktene kanskje er svært lite ønskverdig, må en ta dem i betraktning hvis en skal kunne forhindre en stadig økende frustrasjon.
Ettersom pengene blir stadig mindre verd, bør også ektefeller snakke åpent og rolig sammen om hvordan de skal bruke sin inntekt. Når hustruen også arbeider utenfor hjemmet, er det enda mer nødvendig å snakke sammen om hvordan familiens inntekt skal brukes. Hvis mannen eller hustruen bruker pengene uten å rådføre seg med sin ektefelle, kan det oppstå store problemer.
En families utgifter til mat kan bli skåret ned med 20 prosent hvis barna ikke får lov til å kjøpe inn dagligvarer
Jevnt over blir matvareprisene bare høyere og høyere. Hvordan har noen familier spart penger på dette området, bortsett fra at de naturligvis har kuttet ned på mer kostbare matvarer? En korrespondent for Våkn opp! i Japan sier:
«Matvarer utgjør den største enkelte utgiftspost på japanske familiers budsjett. Mange ser derfor nøye over annonsene i avisen, slik at de kan dra nytte av alle tilbudene når de er ute og handler.
I mange supermarkeder er det dessuten slik at noen varer blir solgt billigere like før stengetid i et forsøk på å selge dem før dagen er omme. En annen mulighet er at prisene på disse varene blir satt ned tidlig neste morgen for å få dem omsatt før de blir ødelagt. Noen husmødre bestreber seg på å handle til disse tider og klarer å skaffe familien god mat til rimelige priser.»
Den amerikanske skribenten Joseph Coyle hevder at folk kan spare fra 20 til 40 prosent ved å sette opp en handleliste etter at de har undersøkt tilbudsannonsene på gode tilbudsdager. Enkelte steder finnes det butikker som kan selge til lavere priser på grunn av at de har lave omkostninger.
I et av de senere år utstedte kolonialvareprodusenter i De forente stater 62 milliarder kuponger med tilbud om avslag i prisen. Hver kupong var verd gjennomsnittlig 15 cent [75 øre]. Disse kupongene finner en i blad, aviser og reklamebrosjyrer. Når en benytter seg av slike tilbud, er det viktig at en ikke bare kjøper en vare fordi den er annonsert til en redusert pris, men at en kjøper varer som en virkelig trenger, til reduserte priser.
Bladet Newsweek sa: «En families utgifter til mat . . . kan bli skåret ned med 20 prosent hvis barna ikke får lov til å kjøpe inn dagligvarer, og hvis de ikke klarer å overtale foreldrene til å kjøpe noe ekstra.» Det er også viktig å sette opp en handleliste over varer en virkelig trenger (og ikke bare ønsker), for å unngå impulskjøp i butikken.
Ektemannen i en brasilsk familie som rammes kraftig av inflasjonen, sier: «Vi måtte skjære ned på luksusartikler, og min kone samarbeider på alle mulige måter. Hun kaster aldri noe av det som blir til overs etter måltidene.» Andre sparer ved at mannen tar med seg matpakke på jobben, slik at han slipper å spise ute.
Det er forstandig å spare ved å skjære ned på forbruket av uvesentlige ting
Når en har lite penger, er det forstandig å spare ved å skjære ned på eller kutte ut forbruket av uvesentlige ting. Én slik ting er tobakk. Den er ikke bare kostbar, men den er også dødbringende, siden omkring 90 prosent av alle tilfelle av lungekreft og mange andre sykdommer skriver seg fra røking, en vane som virkelig fører til ’urenhet på kroppen’. (2. Kor. 7: 1) De som har klart å slutte å røke ved å utvise selvkontroll, sparer hundrevis av kroner hvert år.
Alkoholholdige drikkevarer koster også mye, og en kan skade helsen eller til og med ødelegge familielivet hvis en bruker for mye alkoholholdige drikkevarer. Selv om Bibelen ikke fordømmer moderat bruk av alkohol, fordømmer den overdreven bruk av slike drikkevarer. (Ordsp. 23: 29—35; 1. Kor. 6: 9, 10) Her kan også hundrevis av kroner bli spart hvert år.
Noe annet en kan skjære ned på, er atspredelser og underholdning. Det er egentlig ikke nødvendig å bruke hundrevis eller tusenvis av kroner for å komme bort fra den daglige rutinen. Annonsene gir inntrykk av at det er absolutt nødvendig å reise langt bort og bo på luksushoteller. Men er det egentlig nødvendig? Å reise til interessante steder som ikke ligger så langt borte, å dra på tur sammen med familien, å besøke venner og å ta del i andre rimelige former for avkobling kan gi stor glede. Gode fjernsynsprogrammer kan fylle det tomrommet som oppstår når en skjærer ned på dyre kino og teaterbesøk.
I gamle dager hadde ikke folk radio, stereoanlegg eller fjernsyn. Og en gjennomsnittsfamilie gikk den gang sjelden, om noen gang, ut for å spise på restaurant. Likevel hadde de sunne former for avkobling og et mål av glede i livet — kanskje enda mer enn vi har i vår tids kompliserte verden. Riktignok har tidene forandret seg, men vi mennesker er ikke stort annerledes. Vi kan fortsatt glede oss over enkle, rimelige former for avkobling.
Mange kvinner sparer nå mange penger ved å lage sine egne klær. Når en er oppfinnsom, og etter hvert som en får mer øvelse, kan en virkelig spare her. Som et eksempel kan vi nevne en husmor som så en forholdsvis enkel kjole som hun likte, i et stormagasin. Men kjolen kostet over 300 kroner. I stedet for å kjøpe kjolen kjøpte hun et lignende stoff og sydde en kjole som kom på cirka 75 kroner.
Noen butikker selger svært gode, brukte klær, som en kan spare mye på å kjøpe. Det er også enkelte som skjærer ned på utgiftene ved å vaske klesplagg som de før pleide å sende på renseri. De vasker gensere eller strikkejakker for hånd i lunkent vann i stedet for å sende dem til rensing. De sender bare det de ikke kan vaske, på renseri.
Når en skal spare penger på klær, er det viktig at en ikke er for opptatt av hva som er moderne. Mange kaster gode klær bare fordi moten forandrer seg. Men en mann som hadde lagt merke til at også mennenes moter skifter oftere nå, sa: «Ikke denne gangen! Motedesignerne skal aldri mer få gjøre meg til sin slave i et forsøk på å lure fra meg pengene mine. Jeg går med det jeg har, så lenge det er rent og pent, uansett hva motefolkene sier.»
Noe annet som har hjulpet noen til å spare mye, er at de har lært seg å utføre enkle reparasjoner i hjemmet. Dette skjærer ikke bare ned på reparasjonsutgiftene, men en får husholdningsapparater, møbler og andre ting til å vare lenger.
En ektemann hevder at han har spart flere hundre kroner i året ved at hans kone klipper ham. Hun gikk med på å lære seg å klippe håret hans, og det går bedre etter hvert som hun får mer øvelse.
Listen over ting en kan gjøre for å spare penger, er selvsagt mye lengre. Men disse eksemplene viser at det er nyttig å planlegge litt og være pristbevisst i denne tiden da det er et så sterkt økonomisk press.
Mang en familie har lidt skibbrudd på grunn av et for sterkt ønske om å skaffe seg materielle ting
Noe som ofte fører til vanskeligheter i dag, er det å være for glad i materielle ting. Det har ødelagt altfor mange familiers økonomi og bidratt til at de har lidt skibbrudd.
Noen ønsker seg flere materielle ting bare for å kunne holde tritt med naboen. Men en slik rivalisering kan koste svært mye. Som en humorist så treffende sa det, er det ganske enkelt ikke fornuftig ’å bruke penger du ikke har, for å kjøpe noe du ikke trenger, bare for å imponere noen du kanskje ikke engang liker’.
En familie skrev dette til bladet U.S. News & World Report angående behovet for å kontrollere ønsket om å skaffe seg materielle ting:
«Vi lever bra av et beløp som mange ektepar der begge er ute i arbeidslivet, betaler for å ha barna på daghjem. Vi bekjemper inflasjonen ved å vokte oss for å nære et ønske om å skaffe oss for mange materielle ting.
Vi har fred i sinnet fordi vi oppdrar våre egne barn og er tilfreds med å være en ’tradisjonell familie’. Det vil aldri bli gammeldags å være hjemmearbeidende på heltid, for på denne måten mente Gud at en kvinne fullt ut skulle kunne realisere seg selv. Forventninger som knytter seg til ekteskapet, har ingenting med inntekt å gjøre. Mennesker, ikke deres felles inntekt, former et ekteskap. Mennesker, ikke materielle ting, utgjør en familie.»
En vesentlig grunn til at mange mister gleden, er at de setter seg i stor gjeld. Det er til særlig stor hjelp å begrense sine materielle ønsker når en skal unngå dette. Å låne for mange penger og å leve med det press som oppstår når en skal forsøke å betale pengene tilbake, er en sikker måte å skaffe seg vanskeligheter på. Bibelen sier med rette: «Den som låner, må trelle for den som gir lån.» — Ordsp. 22: 7.
Mange familier som har kommet i alvorlige økonomiske vanskeligheter, har innrømmet at mye av det de har kjøpt, er unødvendig. Et ungt par som bare hadde vært gift i to år, hadde allerede pådratt seg en voldsom gjeld. I stedet for å betale denne ned først fortsatte de å låne og forbruke. Deres mangel på selvkontroll med hensyn til å skaffe seg materielle ting førte snart til at de ikke klarte å oppfylle sine forpliktelser. Likevel sa de til en økonomisk veileder at de hadde brukt penger bare «på nødvendige ting». Da han spurte dem om hva de mente med nødvendige ting, kom det fram at de innbefattet svært dyre ferier og kostbare klær som de egentlig ikke trengte.
Slike som gir råd til dem som har satt seg i for stor gjeld, anbefaler folk å undersøke hvor stor del av nettolønnen de bruker på å betale på gjeld. Hvis en bruker mer enn ti prosent utover det en betaler i renter og avdrag på boliglån, befinner en seg i en farlig situasjon. Noen av dem som arbeider i finansieringsselskaper som formidler kredittkort, sier at når deres klienter ikke kan kontrollere bruken av kredittkort, ber de dem om å levere kortene, og så river de dem i stykker mens de ser på. Interessant nok sier de at dette ofte sårer dem som har betraktet kredittkortene som venner, i stedet for et redskap som ødelegger dem som ikke kan bruke dem på en forstandig måte.
«Kjærlighet til penger er en rot til alt ondt,» sier Bibelen. Den sier videre: «Drevet av pengebegjær . . . har [mange] påført seg selv mange lidelser.» (1. Tim. 6: 10) Vi ser flere og flere eksempler på at dette er riktig, for hver dag som går.
Hvordan går det med dem som gjør et materialistisk syn til den viktigste drivkraften i sitt liv? Vår korrespondent i Japan sier:
«I Japan påtar gjennomsnittsfamilien seg mer arbeid. Begge ektefeller arbeider full dag pluss overtid. Selv om de kanskje tror at de klarer å motvirke inflasjonen, er det familien som lider, fordi familiemedlemmene ikke tilbringer tid sammen, slik at de kan oppbygge hverandre.
De er svært kortsynte. De tenker bare på NUET, DAGEN I DAG. De tenker ikke på framtiden, og håpet er ikke en del av det daglige liv.»
Men når ikke familiemedlemmene tilbringer tid sammen, og når de ikke har et virkelig håp for framtiden, hva vil da skje hvis hustruen mister inntekten, eller hvis mannen gjør det, eller hvis de begge gjør det? Hva vil skje med dem som ser på det å skaffe seg materielle ting som sitt viktigste mål i livet, når denne verdens økonomiske systemer bryter sammen?
Kommer dette virkelig til å skje? Ja, helt sikkert! Og det er grunnen til at du ikke bare må betrakte inflasjonen og økonomiske vanskeligheter som noe midlertidig som kan bekjempes. Du må i stedet forberede deg på at alle de økonomiske systemene kommer til å bli ødelagt.
[Bilde på side 12]
En kan unngå alvorlige problemer hvis en ikke går inn for å skaffe seg for mange materielle ting