Vi betrakter verden
Flere måner
◆ Astronomene finner stadig flere måner i vårt solsystem. Oppdagelsen av Plutos måne i fjor økte antallet til 33. Nå hår vitenskapsmennene rettet sin oppmerksomhet mot planetoidene i det store asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, og de mener at de har funnet beviser for at det finnes minst 23 satellitter til. I fjor oppdaget J. H. McMahon en liten måne som gikk i en bane rundt asteroiden Herculina, som har en diameter på omkring 200 kilometer. Andre astronomer har benyttet lignende metoder og har kommet til at det må være 23 eller flere satellitter som går i en bane rundt de åtte asteroider som de har gransket. «Solsystemet ser ut til å bli mer og mer komplisert måned for måned,» sier New York Times.
Datamaskinens begrensninger
◆ Hvor langt har en kommet når det gjelder utviklingen av datamaskinenes evne til å oppfatte menneskelig tale? «Det mest vellykte system for oppfatning av tale som er utviklet til dags dato . . . kan ikke engang måle seg med et fire år gammelt barns språklige evner,» sier bladet Psychology Today. Det beste systemet som hittil er blitt oppfunnet, og som kalles HARPY, «kan oppfatte sammenhengende tale i et stille rom hvis taleren artikulerer omhyggelig og begrenser sitt ordforråd til 1011 ord». HARPY’s oppgave er å finne igjen dokumenter. Datamaskinen kan derfor bare oppfatte setninger som har tilknytning til denne oppgaven, og den «kan ikke oppfatte en ny setning — noe et fire år gammelt barn gjør hver eneste dag», sier artikkelen.
«Mirakelbarn»
◆ To kvinner i henholdsvis Storbritannia og New Zealand fødte for en tid siden hver sitt barn etter at de var blitt «sterilisert».
Fru Alison Trott, som bor i Somerset i Storbritannia, fikk et barn 11 måneder etter at hun hadde fått fjernet livmoren. Hun ble først klar over at hun var gravid, to uker før hun fødte. Før dette hadde hun vært på slankekur og drevet mosjon fordi hun økte i vekt. Hun mente at «det var utelukket» at vektøkningen kunne skyldes at hun var gravid. Gynekologen forklarte at han bare hadde fjernet halvparten av livmoren hennes, fordi den andre halvparten aldri var blitt utviklet. «Det som skjedde, var at fostret utviklet seg i en utvekst av det som ville ha blitt den andre siden av livmoren, hvis den hadde vært fullt utviklet,» sa han. «Egget implanterte ikke bare seg selv, men det vokste og stimulerte utveksten eller den lille biten av den uutviklede livmoren og fikk den til å vokse og omslutte fostret.»
Tilfellet med fru Margaret Martin i Auckland i New Zealand var like usedvanlig. På det tidspunkt da hun fikk fjernet livmoren, hadde øyensynlig et befruktet egg allerede begynt «sin fem dager lange ferd fra eggstokken til livmoren», melder New Zealand Herald, og det «falt sannsynligvis ut av egglederen og ned i bukhulen under operasjonen. Ettersom livmoren var borte, festet egget seg til tarmen og nærliggende indre organer og fikk næring gjennom tarmens blodforsyning». Fru Martin ble ikke klar over at hun var gravid, før 11 uker før fødselen. «Jeg følte meg en tid nokså kvalm og uvel,» sa hun. «Men jeg tenkte ikke et øyeblikk på at jeg kunne være gravid.»
Hele Bibelen på kassetter
◆ Organisasjonen «Kristent Arbeid Blant Blinde» har satt i gang en aksjon som går ut på å skaffe midler til en utgivelse av hele Bibelen på lydkassetter for blinde og svaksynte. Det nye testamente ble utgitt på denne måten i 1975. Det en nå vil forsøke, er å få innlest hele Bibelen etter den nye oversettelsen. En hel bibel består av i alt 115 kassetter med til sammen 160 timers spilletid. Det koster 3500 kroner, å produsere en slik bibel, men for at alle synshemmede skal kunne ha mulighet til å kjøpe en slik bibelutgave, er utsalgsprisen satt til 250 kroner for registrerte blinde og svaksynte. En regner med at hele kassettbibelen kan være klar til salg i løpet av kort tid.
En biskop med politiske interesser
◆ I 1974 dømte Israel den melkittiske katolske biskopen Hilarion Capucci til 12 års fengsel fordi han hadde brukt sin privatbil til våpensmugling. (Se Awake! for 22. oktober 1974, side 30.) Ved pave Paul VI’s mellomkomst ble han løslatt i 1977 og utnevnt til inspektør av de melkittiske katolske samfunn i Latin-Amerika, melder New York Times, under den «stilltiende forutsetning . . . at han holdt seg borte fra Midtøsten». Men Capucci holdt seg ikke borte. I januar «dro han uten kirkens tillatelse til den syriske hovedstad for å delta i et møte som ble holdt av nasjonalrådet for den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO, som han er medlem av», sier Times. Etter en kort periode i «unåde» ble imidlertid den selvrådige politiske biskopen «mottatt av pave Johannes Paul II i dag [7. mai] og utnevnt til inspektør for de melkittiske samfunn i Vest-Europa».
Grønne isbjørner
◆ I løpet av sommeren 1978 ble isbjørnene i den zoologiske hagen i San Diego i California grønne. Vitenskapsmenn fra den zoologiske hagen og Scripps oceanogra fiske institutt sendte for kort tid siden ut opplysninger om hva som var årsaken til denne uvanlige fargeforandringen. En mente først at den grønne fargen skyldtes alger som vokste på bjørnenes pels, men så oppdaget en at hårene var forholdsvis rene på utsiden. Algene hadde slått seg ned inne i hårene. «De ytre, stive dekkhårene på pelsen er hule og vanligvis fylt med luft for å gi ekstra isolasjon,» sier bladet New Scientist. «Men i de grønne dekkhårene vokser det alger der hvor det skulle ha vært luft.» En av vitenskapsmennene bemerket: «De er bare grønne haikere.»
Ny «bloderstatning»
◆ Japanske vitenskapsmenn har funnet fram til en ny «bloderstatning», og de hevder at forsøksaper har overlevd med bare to prosent av sitt eget blod når denne erstatningen har vært anvendt. Det fortelles også at rotter overlevde etter at 90 prosent av deres blod var blitt skiftet ut med denne erstatningen. Innen det hadde gått to uker, var blodprosenten igjen på naturlig måte blitt brakt tilbake til det normale nivå. «Fordelen med bloderstatninger framfor overføring med vanlig blod,» sier rapporten i Science News, «er at en kan gi slike erstatninger uten hensyn til mottagerens blodtype, og det er ingen fare for overføring av sykdommer.» Det sies også at på grunn av de kjemiske stoffene som blir benyttet, er erstatningen i stand til å transportere «mer oksygen enn den normale konsentrasjon av røde blodlegemer er». Det blir dessuten framholdt at de kjemiske stoffene som den japanske «blodersatningen» er basert på, ikke lagres i kroppen, slik tilfellet er med de erstatninger som har vært benyttet tidligere.