Trosskjelv

«Gamle trosoppfatninger har forsvunnet uten at nye trosoppfatninger har oppstått i stedet,» sa en lederartikkel i Wall Street Journal for 30. november 1978. Lederartikkelen inneholdt noen betraktninger om masseselvmordene i Guyana. Den sa videre:

«At religionen er i ferd med å gå i oppløsning, kan det ikke være tvil om. At sekterismen blomstrer, er et uttrykk for hvor dyptgående viljen til å tro, lengselen etter visshet i trosspørsmål, er blant menneskene. Det siste sted noen ville lete i dag for å få tilfredsstilt denne lengselen, er blant noen av de tradisjonelle trosretninger. De ofrer liten tid på troen. De er opptatt av slike spørsmål som hvordan Sør-Afrika skal styres. Til og med den romersk-katolske kirke, med sin årtusener lange erfaring i å skille mellom godt og ondt hva religiøse innfall angår, er i ferd med å miste sin evne til å nå inn til sjelen.»

Noen håper på vitenskapen, men denne lederartikkelen gjorde ikke det. «Men det er ikke bare religiøse trosoppfatninger som har gått tilbake; den mektige verdslige tro som skriver seg fra opplysningstiden, har også det. Verdien av fornuft, av vitenskap og troen på framgang — alt dette betviles i stadig høyere grad. Og i den verdslige som i den religiøse verden er det ofte de etablerte prestene som fører an.

De vitenskapsmennene som oppfant atombomben, begynte også å utgi et blad med et bilde av en dommedagsklokke på forsiden av hvert nummer — et slående vitnesbyrd om deres egen skyld og et passende symbol på deres egen tvil om hvorvidt vitenskapen kan utrette noe godt. I dag opplever vi hvordan den vitenskapelige verden skjelver på grunn av de stadig sterkere bevisene for at universet er blitt til ved et ’big bang’ [stort smell]. Spørsmålet om hva som var før, oppstår, og vitenskapsmennene rystes i sin mest fundamentale tro når de blir stilt ansikt til ansikt med sin egen manglende evne til å besvare spørsmålene om de tidligste tider.»