Island utnytter jordvarmen

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Island

HVA kan et slikt land som Island gjøre når det ikke har noen energikilder i form av fossile brensler, for eksempel olje, kull eller naturgass?

Islandsk reklame sier: «Kjøp islandsk; bruk islandske produkter.» Dette slagordet er blitt tatt alvorlig på energiens område her i Island. De store energimengdene i en rekke av landets elver er blitt utnyttet, men dette har ikke vært tilstrekkelig til å redusere oljeimporten tilfredsstillende. I sin søken etter en annen energikilde vendte forskerne seg mot Islands fiende gjennom mange år, vulkanen.

Kunne det la seg gjøre å utnytte vulkanens veldige energimengder — kanskje ikke ved et vulkanutbrudd, men ved den vulkanske virksomhets viktigste biprodukt, geotermisk energi? Aktive vulkaner spyr ut smeltet lava, men disse enorme «varmeovnene» under jorden gir seg også til kjenne ved geysirer, varme kilder og damp som stiger til værs. Island har underjordiske reservoarer av overopphetet vann, og når det blir tappet, blir det øyeblikkelig omdannet til damp når det kommer opp i den kalde luften over jordoverflaten. Damp er en utmerket form for ren og effektiv energi.

Island hører til den undersjøiske fjellkjeden som kalles Den midtatlantiske rygg. Langs ryggen av denne virksomme sonen med sprekkdannelser og vulkaner, som går tvers gjennom Island, ligger det 17 kjente felt med høy temperatur. I disse feltene finnes det store mengder overopphetet vann i bergartene. Hvor varmt er dette vannet? Den høyeste temperaturen som er blitt målt, er cirka 340 grader. Idet det overopphetede vannet kommer i kontakt med luften over jordoverflaten, forvandles det med en øredøvende lyd til damp. Denne dampen kan drive en turbin, og derved kan det produseres elektrisitet.

De islandske energimyndigheter har anslått at hvis varmen fra disse jordvarmefeltene ble fullt utnyttet, ville det kunne produseres 10 000 megawatt (1 megawatt 1 000 000 watt) elektrisitet kontinuerlig. I betraktning av at Island bare bruker cirka 500 megawatt, kan vi forstå at dette lille landet har enorme mengder uutnyttet energi til rådighet.

I tillegg til disse feltene med høy temperatur finnes det også felt med lavere temperatur som skaffer varmt vann. Dette er ikke vann med badevannstemperatur. Det holder mellom 80 og 140 grader, og denne temperaturen er for lav når en skal produsere elektrisitet. Dette vannet kan imidlertid med fordel utnyttes i husholdningen og i industrien. Som et eksempel kan det nevnes at hovedstaden, Reykjavik, og en rekke omkringliggende kommuner har organisert oppvarmingssystemer som utnytter de jordvarmefeltene med «lav» temperatur som de er bygd på.

Hvordan jordvarmen er blitt utnyttet i Island

Ved århundreskiftet var det få som tenkte noe særlig på at landets varme kilder kunne nyttes til noe annet enn til tilfeldige bad utendørs. I Reykjavik pleide folk å gå i nesten en time til en varm kilde i Thvottalaugar for å vaske klær. I 1928 ble det boret et borehull i Thvottalaugar som produserte vann med en temperatur på 87 grader. Vannet ble ledet i rør til noen offentlige bygninger og noen private hjem tre kilometer borte. Dette sentralvarmeeksperimentet var vellykket, og det førte til at en begynte å lete etter mer varmt vann som kunne utnyttes. I 1933 ble det funnet en stor varm kilde i Reykir, cirka 15 kilometer fra byen, og i 1939 ble det lagt en rørledning mellom Reykir og Reykjavik. Innen 1943 hadde vannfordelingsnettet nådd de fleste bebodde områder i Reykjavik. Samme år ble Hitaveita, distriktsoppvarmingstjenesten, opprettet i byen. Den begynte med en kapasitet på 200 liter pr. sekund. I dag er kapasiteten cirka 2000 liter pr. sekund. Det tilsvarer 420 megawatt termisk energi. Av disse kolossale mengdene kommer 25 prosent fra dype brønner midt under selve Reykjavik.

Det foreligger planer om ytterligere utvidelser, og en tar sikte på både å utnytte flere felt og å bore dypere brønner. I Reykjavik (som har en befolkning på 84 000) planlegger Hitaveita å bore ti nye hull på mellom 2000 og 3000 meter.

Fordelene ved geotermisk oppvarming

Geotermisk oppvarming har mange tilhengere blant naturvernforkjemperne. I de fleste moderne byer er forurensningen et stort problem, som setter sitt preg på miljøet og sjenerer alle levende organismer. Også Reykjavik var en gang en røkfylt by, men tidene har forandret seg. Fordi byen har utnyttet jordvarmens rene energi, er den spart for den dødbringende forurensning som oppstår der hvor en bruker fossile brensler. I dag blir den kalt verdens røkfrie hovedstad.

Det koster langt mindre å utnytte den geotermiske energien enn å produsere varme eller elektrisitet ved hjelp av importert fyringsolje. Et hus med et årlig energiforbruk på cirka 40 000 kilowatt ville for eksempel bruke 324 300 islandske kroner (kr. 5250) til olje, mens utgiftene ville være så lave som 88 310 islandske kroner (kr. 1430) hvis det ble benyttet jordvarme.

Enkelhet er også en viktig faktor når vann fra varme kilder skal benyttes til boligoppvarming. Varmtvannsrørene er godt isolert, slik at ikke kostbar varme går tapt. Hver husstand har en varmtvannsmåler, som blir avlest av den som avleser strømmåleren. Det samme vannet er så rent at det kan brukes til andre ting i huset, både til bad, til vask og delvis til matlaging.

Hvordan ville du like å kunne ta en svømmetur i et oppvarmet, utendørs svømmebasseng når som helst på året? I Reykjavik er det, to slike utendørs svømmebassenger, og de holder 26 grader, uansett hvor kaldt det er ellers. I dag har Laugardalur svømmebasseng erstattet den gamle vaskeplassen i Thvottalaugar. Et annet spesielt trekk ved Laugardalur er fire «sittebassenger», som hvert har sin bestemte konstante temperatur. Opptil 15 personer kan sitte i hvert av disse bassengene og slappe av i vann som holder mellom 32 og 45 grader. Revmatismepasienter og pasienter med andre sykdommer besøker disse bassengene hver dag for å få lindring. Det er forståelig at disse sentrene er så populære både blant byens innbyggere og blant dem som besøker byen. Folk i Reykjavik betaler bare 120 islandske kroner (i underkant av to kroner) pr. besøk. Barn og eldre får reduksjon i prisen, og invalide betaler ingenting.

Kan geotermisk energi komme til nytte i landdistriktene?

Hva så med de 100 000 islendingene som bor i de mange tettstedene og på gårdene? Kan jordvarmen dekke deres energibehov? Landets energimyndigheter anslår at 70 prosent av befolkningen vil komme til å utnytte jordvarmen i nærmeste framtid, på grunn av de nåværende prisene på alternative energiformer. For de resterende 30 prosent av Islands innbyggere vil elektrisk oppvarming ved hjelp av rimelig kraft fra jordvarmekraftverk være mer økonomisk enn om varmen ble produsert ved hjelp av fossile brensler.

Det nye Hitaveita Sudurnesja (Sudurnesja distriktsoppvarmingstjeneste) har vært i virksomhet siden slutten av 1976. Dette systemet vil med tiden varme opp hjemmene til 11 000 mennesker ved hjelp av geotermisk energi. Akureyri, den største byen i nord (12 000 innbyggere), og en rekke tettsteder har allerede felles oppvarmingssystemer. Det er også gode utsikter til at det skal la seg gjøre å føre varmt vann i rør til noen av tettstedene langs fjordene i vest.

Jordvarmekraftverk

Det er en vanskelig oppgave å utnytte dampen fra jordvarmefelt med høy temperatur til produksjon av elektrisitet. Det krever at en gjør bruk av den mest moderne ingeniørkunst og teknologi. Ett slikt kraftverk ligger i nærheten av den vakre innsjøen Myvatn. Det har vist seg å være svært pålitelig og har hatt en kapasitet på tre megawatt siden det ble åpnet i 1969. For tiden er byggingen av et nytt kraftverk som skal produsere elektrisitet ved hjelp av damp, i full gang ved foten av Krafla-fjellet. Dampen skal etter planen skaffes fra mellom 1500 og 2000 meter dype hull i et 35 kvadratkilometer stort jordvarmefelt. Hittil har dampen fra dette feltet holdt en temperatur på over 340 grader, og ingeniørene håper derfor at dette nye anlegget med tiden vil kunne produsere 70 megawatt.

Trass i enkelte lavastrømninger og plutselige, voldsomme, ukontrollerte utblåsninger av damp nærmer Krafla-prosjektet seg sin fullførelse. Noen mener at slike kraftverk er svært lovende, men de må bygges i nærheten av eller på toppen av jordvarmefelt med høy temperatur for å kunne yte maksimalt. Vi forstår derfor at det er en betydelig risiko forbundet med å produsere elektrisitet på denne måten. Bare tiden vil vise om Krafla-prosjektet vil bli helt vellykket, og om det således har vært risikoen verdt å bygge det.

Heimaey-prosjektet

Island er nå i ferd med å utvikle et system for utnytting av en annen kilde til jordvarme — de varme lavafeltene. Dette ser ut til å være den beste energikilden for dem som bor på Vestmannaeyjar, utenfor sørkysten av Island. Disse øyene har etter alt å dømme ingen naturlige kilder med varmt vann i større mengder, så den eneste utveien er å prøve å utnytte selve vulkanen og dens biprodukt, varm lava.

I begynnelsen av 1973 ble Heimaeys 5500 innbyggere tvunget til å evakuere øya etter at det begynte å strømme ut lavamasse av en sprekk i fjellet like utenfor byen. Etter noen uker var en tredjedel av byen dekket av lava fra den nye vulkanen. Etter noen måneder var vulkanutbruddet over, og ’folk begynte å flytte tilbake til øya for å rydde opp og fortsette sin gamle virksomhet der. Hva ville være bedre enn at de kunne utnytte varmen fra sin nye fiende?

Energien fra Heimaeys nye lavafelt kan utnyttes og brukes til å varme opp husene i byen. Rør som er senket ned i Heimaeys ferske lava, fører damp og gasser opp til overflaten, og dampen og gassene varmer opp byens vannbeholdning. Dette er et fullstendig og lukket system. Vann som holder en temperatur på 80 grader, blir sendt ut for å varme opp boligene på Heimaey og vender tilbake for å bli varmet opp igjen når det er blitt avkjølt til 40 grader.

Planene går ut på at alle hus i byen om kort tid skal kunne dra nytte av dette nye oppvarmingssystemet. Ekspertene mener at etter hvert som det øverste laget av lavaen blir avkjølt, kan rørene senkes dypere ned i lavaen til en når den ønskede temperatur. En regner med at befolkningen på Vestmannaeyjar vil kunne utnytte lavaen på denne måten i mange tiår før feltet blir for kaldt til at det lønner seg å utnytte det.

Drivhus

I et land som ligger så langt nord som Island, og som har et såpass kjølig klima og en så kort vekstsesong, er det naturligvis svært begrenset hva som kan dyrkes. Ute i det fri dyrkes det bare noen få grønnsaker. Men på grunn av jordvarmen er ikke islendingene bundet av konvensjonelle jordbruksmetoder. Naturlig varme fra jorden blir brukt til å varme opp anslagsvis 14 hektar jord i drivhus. Her dyrkes det tomater, agurker og mange blomster. Andre typer grønnsaker kan også dyrkes i spesielle strøk i Island hvor jorden blir naturlig oppvarmet — med geotermisk energi, naturligvis.