Et godt budskap — hvem ønsker å høre det?
«GODE nyheter har ingen salgsappell!» «Folk vil gjerne ha vold og sensasjoner.» Slike uttalelser er blitt kalt «standardsvar» av dem som gjerne vil opprettholde likevekt mellom «gode nyheter» og «journalistikk som til stadighet antyder at et ragnarokk er nær forestående». — Popular Photography, januar 1978.
Det er riktig at noen mennesker synes å foretrekke «dårlige nyheter» framfor «gode nyheter». Men finnes det ikke mange som ville sette pris på å få høre «gode nyheter» eller et «godt budskap»?
Hva mener de eldre?
Ville ikke den eldre delen av verdens befolkning sette pris på å få høre et godt budskap? Blir de glad for å høre at en ulykke har rammet et eldre menneske? Tenk over følgende episode, som illustrerer dette:
En 85 år gammel kvinne var i ferd med å låse opp døren til leiligheten sin da hun kom hjem. Tre tenåringer stormet fram og skjøv henne med makt inn i leiligheten. De bandt kvinnen, slo henne og tok et større pengebeløp fra henne. Men før de stakk av gårde, dro de et putevar over den eldre kvinnens hode og åpnet alle gasskranene i leiligheten. Det ville ha betydd den visse død for henne hvis hun ikke på en eller annen måte hadde klart å komme seg løs og ropt om hjelp.
Denne eldre kvinnen — og mange med henne — ville helt sikkert bli glad for å høre det gode budskap at slike overfall skal opphøre for bestandig. I Bibelen kommer Jehova Gud med denne forsikringen: «De ugudeliges framtid skal avskjæres. Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, . . . han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.» — Sl. 37: 38—40.
Tenk på de fattige og de hungrende
Millioner av fattige mennesker jorden over ville bli glad for å høre det gode budskap at de skal få bo godt og ha rikelig med nærende mat. Da De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk i november i fjor åpnet en konferanse hvor 136 land var representert, framholdt den det dårlige budskap at 500 millioner mennesker verden over er offer for den «dobbelte plage» — hunger og feilernæring.
Ville ikke de hungrende og fattige bli trøstet hvis de hørte og tok imot det gode budskap at Guds himmelske rike vil fjerne fattigdom og sult? Det salmisten sa under inspirasjon om den vise kong Salomo i det gamle Israel, vil snart finne sted under det herredømme som Jesus Kristus, som er større enn Salomo, skal utøve: «Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler. Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp.» — Sl. 72: 13, 16; Matt. 12: 42.
De som lider av sykdom, har også behov for et godt budskap
Sykdom hjemsøker jorden, og både de syke og deres familie er vel kjent med de lidelser det medfører. De er uten tvil ikke særlig begeistret for å høre om dødsfall forårsaket av kreft, hjertesykdommer eller andre sykdommer. De ville bli lykkelig over å få høre det gode budskap som går ut på at sykdommer skal bli fjernet fra hele jorden.
Jehova Gud vil snart gjøre nettopp dette. Han har allerede vist at han er i stand til å fjerne sykdommer. Gud kunne tilby sitt folk i fortiden beskyttelse mot sykdom, hvis de bare ville adlyde ham. Gjennom profeten Moses uttalte den Høyeste: «I skal tjene Herren eders Gud, og han skal velsigne ditt brød og ditt vann. Og jeg vil holde sykdom borte fra deg.» (2 Mos. 23: 25) Bibelskribenten Esaias skrev om en tid da «ingen innbygger skal si: Jeg er syk». Han talte om at de blinde, døve, lamme og stumme skulle bli helbredet åndelig sett. Slike profetier viser også at en fysisk helbredelse vil finne sted i framtiden. (Es. 33: 24; 35: 5, 6) Dessuten helbredet Jesus Kristus folk åndelig sett og fysisk sett da han var på jorden. Han beviste således at under Rikets herredømme vil den lydige menneskehet få nyte godt av varig frihet fra sykdom, synd og død, som skriver seg fra det første menneske, Adam. — Matt. 8: 14—17; Rom. 5: 12; Åpb. 21: 1—5.
Dets betydning i dag
Hvem er det så som ønsker å høre et godt budskap? Er det ikke oppmuntrende å få vite at under Guds himmelske rikes styre vil det ikke lenger finnes kriminalitet, som kan true de eldre eller andre? Blir ikke tenkende mennesker henrykt over å få vite at Kongen Jesus Kristus vil sørge for at de fattige får sine behov dekket, blant annet ved at de får sunn mat? Og hvem vil ikke sette pris på å leve når sykdom og død ikke finnes lenger?
Bibelske profetier viser at det et slikt godt budskap gir løfte om, snart vil bli virkeliggjort jorden over. Men hvordan er denne kunnskapen til hjelp for dem som lider nå? Jo, bare det sikre håp om å få oppleve disse gledelige forhold er noe som holder oppe en som er trett på grunn av lidelser!
Jehova har gjentatte ganger vist at han er «håpets Gud». Det håp han gir, er ikke et tomt håp, men et sikkert håp. (Rom. 15: 13) Tenk for eksempel over hvordan forholdene var blant Guds folk i gammel tid. Hvis en mann på grunn av økonomiske vanskeligheter måtte selge en arvelodd — et jordstykke — var ikke han og hans familie uten håp om å få den tilbake. En slik eiendom ville bli gitt tilbake til familien i løpet av jubelåret, som inntraff hvert 50. år. (3 Mos. 25: 8—10, 13, 23, 24) Jehova viste seg altså å være en Gud som ga håp, og da loven om jubelåret ble anvendt, hadde en familie alltid et glimt av håp.
Den sanne Gud gir også folk håp i dag. Dessuten lærer hans inspirerte Ord, Bibelen, dem hvordan de skal leve nå, slik at de kan forbedre de forhold de lever under. Worldwatch Institute og De forente nasjoners miljøvernprogram iverksatte nylig en verdensomfattende undersøkelse av miljøets innvirkning på menneskets helse. I en rapport derfra, som er skrevet av Erik P. Eckholin, ble det sagt at «det som egentlig utgjør en hindring for bedre helse . . . er politisk svikt», det vil si det faktum at nasjonene har sviktet når det gjelder å tilrettelegge forholdene slik at miljømessige trusler mot helsen blir minimale. Ifølge Detroitavisen Free Press innbefatter dette også «enkeltpersoners selvødeleggende livsstil». Miljøvernrapporten sa at i velstående land vil «store framskritt på helsesektoren nødvendigvis bety at en må legge av visse vaner», for eksempel slutte å røyke og å spise og drikke for mye.
Men de som reagerer på en takknemlig måte på det «gode budskap om den lykkelige Gud», Jehova, drar allerede nytte av de råd hans Ord gir. (1 Tim. 1: 11, NW) De følger denne påminnelsen: «Vær ikke blant vindrikkere, blant dem som fråtser i kjøtt! For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn kler mannen i filler.» (Ordspr. 23: 20, 21) De som gir akt på det «gode budskap», handler også på en måte som gjør at de bevarer det mål av helse de har, ved å unngå slike skadelige vaner som røyking. — 2 Kor. 7: 1.
Hvem ønsker å høre et godt budskap? Det er helt sikkert ikke alle som gjør det. Men hvis du ønsker å høre et godt budskap i stedet for de dårlige nyheter som er vanlig i dag, bør du benytte deg av de anledninger du har til å lytte til Bibelens budskap. De kristne vitner for Jehova, «håpets Gud», bringer dette budskapet til ditt hjem. Det er det beste budskap du kan få.